Moteriktig halshugging

Til alle tider har dimlinger av alle slag vært opptatt av hvordan de ser ut. Og gudbedre hvis de en dag oppdager at de ser annerledes ut en den gemene hop. Det eneste som er verre er hvis dimlingene er to kvinner og oppdager at begge har samme kjoler. Da er selvsagt hundreoghelvete ute.

Det dreier seg om moter. En plage som rammer en stakkar uvergelig i og med at man er far til tenåringsjenter. Ok. Jeg skal straks erkjenne at mine ikke er så ille at de har barbert vekk øyenbrynene for så å tegne dem på igjen. Så jævla dumme er de Gudskjelov og takk ikke.  Men klær og sko bør jo helst være innafor for å unngå at de er utafor.

Moter er i bunn og grunn enkelt å definere. Det er noe som er så stygt at vi stadig må endre det. Derfor har vi stylister. De er eksperter på hva som er stygt, upraktisk og jævlig dyrt samtidig. Et slags kinderegg med andre ord. Stylister er vår tids profeter. De går rundt og spår dommedag om du har sokker i sandalene evt bretter opp buksa di, Gud forby. Frelse oppnås ved å sette seg i frisørstolen og la dem frisere deg til du ser temmelig dum ut.

Stingtruse er et grellt eksempel. Ok, det viser absolutt interessante ting, men det hjelper jo lite når buksa er utenpå så du ser ingenting. Uten at jeg vet det tror jeg det må være ubehagelig å ha et tau i ræva, men hva vet vel jeg.

Tatoveringer er noe annet og langt verre, ja vi er jo tvungne til å se det. Hvem kom på at det kunne være en god ide å stikke hull i huden og fylle blekk inn? Vedkommende må ha likt blandingen av smerte kombinert med å se dum ut samtidig som det koster en formue. Enda verre om den tatoverte slumper til å være neger ( unnskyld, farget. Neger er jo ikke på moten). Er du svart ses jo svineriet knappest, noe fotballspillere ikke forstår, men de er gjerne ikke de skarpeste knivene i skuffen. Et tips til våre svarte, fotballspillende venner som ønsker å stikke hull her og der. Bruk hvitt blekk, da ser vi det.

Noe annet er jo at svineriet gjentar seg med ujevne sykluser. Da jeg var liten ble vi utsatt for høyhælte tresko og slengbukser. En dårlig kombinasjon idet de høyhælte treskoene (designet av en treskalle) førte til mangt et forstrukket leddbånd. Dessuten havnet slengbuksa stadig vekk i kjedet på sykkelen da det selvsagt ikke var på moten å ha deksel utenpå kjedet. Som følge av dette var det også på moten å havne på legevakta for å sy de kuttene dette førte til når man trynet med sykkelen. For ikke lenge siden var dette på moten igjen. Noe som viser at verden ikke alltid går fremover.

Halshugging bedrev vi tiden med i stor stil engang for lenge siden. Nå har stylister i MidtØsten funnet ut at det er høyeste mote på nytt. Det nye her er at det garantert ikke er homofile stylister som står bak. Regner med at vi om ikke lenge lukter på korsfestelse som highstyle igjen, denne gang formodentlig initiert at heterofile ultrakonservative stylistkristne.

For min egen del fører de stadige skiftene til at jeg av og til faktisk kan forveksles med noe moteriktig. Det er i så fall bare til forveksling likt. Jeg bruker nemlig bare behagelige klær og er dermed håpløst ute i enhver motesammenheng.

Men hvis det noengang blir på moten å være en halvgammel, grinebiter som stadig irriterer seg grønn over hvor dumme mennesker er villige til å se ut samtidig som de lytter til ekstremt uintelligent musikk og på toppen av det hele gir uttrykk for at jeg er en halvgammel grinebiter som irriterer meg over mangt og meget, så er jeg sannsynligvis blitt en trendsetter.

Hår og balsam.

Som eneste mann i et hus befolket med meg selv, fruen og to tenåringsdøtre skulle man tro at det var sko jeg skulle skrive om. Så feil kan man ta. Selv om damer generelt har et antall sko hver som kvalifiserer til et ekstra soverom pr person er det en ting de har mer av. jeg snakker selvsagt om balsam.

Balsam dere, dette uunværlige produktet som trengs til........noe med håret tror jeg. Det skal visstnok skvises inn i håret etter at man har skylt ut shampoen slik at et eller annet magisk skjer med håret. Personlig har jeg holdt meg unna svineriet i alle år. Mitt eget hår, som sjelden når å bli lengre enn noen millimeter langt, har sjelden påført meg noe slags behov for balsamens magi, hva det nå måtte være.

Men balsam må det være. Her om dagen telte jeg opp i våre to dusjer ikke mindre enn åtte sånne halvtomme balsamdingser. Jeg vet, som nevnt lite om balsam, men regner med at det er kjempeviktig siden tre damer trenger til sammen åtte forskjellige flasker. Jeg har tillatt meg å sjekke på andres bad når jeg har hatt anledning og funnet at dette ikke er noe som er helt spesielt for vårt hus. Damer samler på halvtomme balsamflasker. De skal også stå i dusjen samtidig.

Når da en stakkar kommer i dusjen opplever han at det finnes plenty med balsam, men forsøk å finne shampo. Ikke fan! Det er skåle tomt for shampo, men mengder av balsam. Det finnes selvsagt ikke shampo i hele fordømte huset, men balsam nok. Kjøper du flere shampoer endrer det ingenting. De forsvinner, evt transformeres til balsam.

Jeg lurer fortsatt på hva som er trolldommen med dette stoffet. En gang var jeg på sporet. Jeg skulle til en frisør i Oslobyen og ble bedt om å vente mens han friserte på en tass som satt i stolen. Tassen var i tyveårene og hadde ca 2 mm langt hår på hodet. Jeg må tilstå jeg undret på hva han gjorde der med så lite hår, men han om det. Han forklarte ihvertfall frisøren, unnskyld stylisten, at han slet med slitte hårtupper!!! Hva pokker? Han hadde jo bare hårtupper jo. (Er det overhodet mulig å anse det som i nærheten av normalt å hevde at man sliter med slitte hårtupper??? Debattema)

Jeg regnet med problemet løste seg fort og så frem til å får barbert meg selv ned til hans nivå, slitte tupper eller ei. Dette"åpenbare" problemet ble imidlertid diskutert i det lange og det brede før stylisten konkluderte med at han trengte noe spesialgreier til massevis av penger. dette skulle gnis inn i håret i tre måneder hver gang han hadde vasket det.

På tre måneder kunne fyren ha barbert vekk håret ti ganger og fortsatt ha mer hår igjen enn han hadde nå. Jeg greide selvsagt ikke å unnlate å påpeke dette selvsagte ressonement, men oppnådde bare å bli sett på som om jeg var en dinosaur. Litt sånn som kona og ungene ser på meg når jeg spør om mangelen på shampo kontra mengden av overflødig balsam. Stylisten så i nåde til meg og fortalte at spesialmidlet var en spesiell balsam som skulle greie opp med de slitte tuppene.

Jeg følte da at jeg var invitert inn i diskusjonen, men så feil kan man ta. Fyren skulle altså gni svineriet til masse penger inn i hodet hver dag og komme tilbake til stussing om en uke. Stussingen vet jeg hva kostet fordi jeg ble stusset etterpå, den kostet et lite statsbudsjett. Jeg ble altså utelatt fra diskusjonen, men ikke før jeg hadde forstått hele greia.

Balsam er noe tull stylister har fått mennesker med østrogenforgiftning til å tro er uunnværlig for håret deres. Det er bare tull og tøys, men stylistgutta tjener store penger på det. Dette er selvsagt fordi stylistene gjerne er homofile og damer stoler mest på homofile stylister. Det er bare å se det i øynene. Du har ikke sjangs å slå deg frem som stylist uten å være homo, sånn er det bare. Og skal du tjene penger må du ha dyr balsam og damer som er hekta på det.

Damene får altså et balsamkick og stylisten får penger. Hverken min homofile bror eller damene i huset vil bekrefte dette, noe som bare styrker min teori.