De siste månedene har
tidvis hensatt meg i en tilstand av å leve om igjen deler av oppveksten. Her
snakker jeg selvsagt om corona uten å åpne for noen spekulasjoner om at jeg er
i en tidlig fase av demens. Som om man befinner seg i en slags permanent
tilstand av deja vu, opplever man stadig å ha en ide om hva som kommer bak
neste sving, men mangler selv den ringeste mulighet til å avverge det.
Det startet med en lang periode
med husarrest både i oppveksten og i vinter. Det var ikke slik at jeg til
enhver tid satt i husarrest under ungdomstiden, men det hendte at man ikke
akkurat var fri til å ta egne valg på fritiden, gjerne som følge av
"hendelser" jeg i dag ikke synes det er viktig å rippe opp i. Onde
tunger vil kanskje hevde at jeg kunne skylde meg selv, noe jeg selvsagt på det
sterkeste vil tilbakevise. I vår satt jeg riktignok i husarrest/hjemmekontor i
mitt eget hus, og ikke på mitt eget lille rom, og muligheten for å se på
fjernsyn var tilstede når jeg valgte det. Følelsen av å delta i en slags dugnad
nå var nok også betydelig større en tilfellet var da mamma nektet meg å dra på
skolefest på grunn av noe jeg helst ikke vil snakke noe særlig om i dag. Jeg
kan vagt minnes at jeg ikke fant det videre interessant å snakke om det da
heller.
Bare lukten av dårlig heimbrent i
ulike varianter er nok til å få enhver med oppvekst i Håkvik på -70 og -80
tallet, til å nikke anerkjennende. Luktene, altså fra ulike typer antibac,
varierer fra butikk til butikk. Nå er jeg jo ikke Trump-tilhenger og kan derfor
ikke si noe om smaken på disse remediene, men lukten er mer enn nok. Jeg skal
heller ikke oute noen, men noen av luktene er klart like jævlig som heimbrenten
var i gitte husholdninger i heimbygda. Det var jo ikke alle som mestret den
spesielle kunsten å produsere heimkok som ikke garanterte en salig bakrus etter
en fattig slurk. Følelsen av å risikere en lignende smell ligger og lurer etter
hvert butikkbesøk. Man kan spørre seg om produsentene av antibac i det hele
tatt har hørt om aktivt kull og de muligheter det gir.
Nå var det jo ikke alle til del å
stifte bekjentskap med heimbrent i Håkvik heller. Våre læstdadianske venner,
eller ihvertfall de fleste av dem, gikk naturlig nok klar av dette. Deres
avholdenhet til tross, forhindrer likevel ikke at gjennomsnittlig
alkoholprosent på brystmelka i bygda lå rundt 60%. Jeg gikk tidligere i sommer
inn på REMA sammen med en kompis i nevnte menighet. Vi gikk selvsagt begge og
spritet hendene. Jeg ytret da at det ser ut som om også menighetsmedlemmer nå
om dagen fritt bruker alkohol, hvorpå han repliserte med at "sånn går det
når det er fri tilgang". Han fikk det poenget.
Det var ikke slik at det var fri
tilgang på heimbrent i Håkvik på den tiden heller. Det fantes visse regler.
Tyveri av produksjonen var tillat forutsatt at det aldri ble snakket om, samt
at veden var stablet/snøen måket, eller eventuelt andre nyttige ting var gjort
uten at man ble bedt om det i forkant av avsløringen. Huset burde selvsagt også
være ryddig og gjerne forsøkt vasket. Jeg skriver forsøkt idet mødre gjerne
blir sjarmert av litt vann her og der som antyder et, kanskje ikke helt
vellyket forsøk, men dog. Mødre er rare sånn. Slike ting kom da inn som
formildende omstendigheter. Det ble en gang uttrykt følgende i et ikke navngitt
hjem: "Det er IKKE greit at du stjeler heimbrent, men det er FAN IKKE
GREIT at du etterfyller med vann når du har gjort det. Men det ble da folk av,
ihvertfall, noen av oss.
Jeg tenker spesielt på dette med
alkohol når man i dag kan oppleve at selv barnehagebarn lukter gammel fyll
etter butikkbesøk. Hvis ungene ikke får sprit når de maser i dag, risikerer man
barnevernet på besøk. Før maste ungene på is, nå er det alkohol. Man kan nok si
at noe har endret seg med årene. Om noen år vil kanskje forskere utfordre
teorien om at barn som tidlig introduseres for alkohol blir misbrukere. For min
egen del var det kanskje dosen av dårlig heimbrent det som i størst grad førte
til et moderat konsum av alkohol i voksen alder. Bare lukten gjør meg dårlig i
dag, noe som har ført til en personlig rangering av hvilke butikker jeg
frekventerer basert på type antibac de benytter.
Trusselen om husarrest er kommet
tilbake. Forskjellen er at jeg før kunne få det pga overdreven bruk av alkohol,
eller bruk overhodet. I dag risikerer vi alle det om vi ikke forbruker
tilstrekkelige mengder alkohol. Jo mer vi bruker, jo bedre er mottoet nå. I dag
er det selveste Staten som har overtatt fra mine foreldre rollen som jury og dommer
i slike saker. Det er mulig man kan anke statens avgjørelse på området i dag,
en mulighet jeg var avskåret fra.
Det er en slående ironi i at
corona måtte til for å få en borgerlig regjering til å ta i bruk den sterkeste
statlige styring vi har opplevd for å tvinge oss til lydighet, mens
venstresiden har kritisert den samme borgerlige regjering for ikke i
tilstrekkelig grad å ta hensyn til private bedrifter hva støtteordninger angår.
Likeledes kommer jeg ikke helt over at statsråder fra KRF oppfordrer til mer
bruk av alkohol for å beholde helsa. For FRPs del har de endelig fått grensene
stengt. SP ble lykkelige vitner til at alle nå vil ha frisk norsk mat, mens SV
og Rødt kan juble over at vi endelig samles til dugnad. Corona har faktisk gitt
alle opposisjonspartier grunn til å være fornøyd. Hva Venstre angår er jeg mer
usikker. Det er fortsatt slik at der to venstremedlemmer samles, gis det
uttrykk for minst 8 ulike politiske meninger, og antallet kanditater til
ledervervet er bare marginalt større enn antall medlemmer. Høyre og AP er
egentlig helt enige om alt, det er bare det at ingen forstår hva de egentlig
mener. MDG går fortsatt inn for et mer bærekraftig og grønnere virus.
For egen del lener jeg meg
tilbake og nyter medias dekning av kappløpet risikoturister deltar i med tanke
på grenser som plutselig og helt uventet (les ventet), blir stengt. Her
får vi direkte overføring fra flyet hvor nasjonen i åndeløs spenning kan følge
med om de risikovillige rekker hjem før grensen stenger kl 24.00. Alle klappet
av lettelse da så skjedde. Det kunne svakt minne om gjengen som drakk seg god
og full, før de satte seg i bilen og kjørte hjem. Alle jublet da de ikke ble
tatt av politiet og da var jo alt i orden. Noen lærte tidlig at det ikke er
lurt å kjøre i fylla. Andre lærte sent at det ikke er smart å reise utenlands
når man vet at grensen kan stenges på kort varsel. Det er rart å tenke på at om
det skipet hadde lagt til kai i Bergen før klokka 24.00 den skjebnesvangre
dagen i 1349, hadde vi ikke mistet halve befolkningen, ut fra en forståelse av
VG og andre mediers tilsynelatende virkelighetsoppfatning. Det er fascinerende
at media i en verden av påstander av fake news og main stream media, virkelig
velger å legge hodet på kritikernes blokk ved og fokusere på de «viktige»
sakene vi utfordres på i dag. Noen ivrer åpenbart etter å selge tau til
bøddelen som skal henge en. Det er sjelden lurt å legge ut selvskudd, for så
selv å utløse det med børsepipa pekende mot egen pung.
