Jeg
er generelt ikke for ensretting i noen form. Enkeltindividets rett til selv å
definere sin egen tilværelse er viktig. Når det er sagt, finnes det områder
hvor det slett ikke burde være opp til den enkelte å bestemme alt selv. Det er
helt greit for meg at folk kler seg ulikt, det skulle vel tatt seg ut om alle gikk i
Mao-dress eller skoleuniform for eksempel. Noen liker høghælte sko, mens andre
foretrekker sandaler. Personlig bruker jeg helst sokker i sandalene. Her
åpenbarer mine medmenneskers syn på ensretting seg, i det jeg kritiseres for
dette, noe som forøvrig bryr meg midt i toeren. I motsetning til disse
foretrekker jeg en fordomsfri tilnærming til bekledning.
Nå finnes det imidlertid annen bekledning hvor enkeltindividets rett til selv å
bestemme sin stil, står i konflikt til det faktum at den valgte bekledningen
kan påføre andre mennesker lidelser. Når ens valg påfører andre mennesker
lidelser, bør man i rettferdighetens navn kunne si stopp. Det må aldri få bli
slik at man får ta seg retten til å plage andre med de valg man mener
enkeltindividet bør ha mulighet til. Om det ikke strider mot norsk lov, står
det derimot i sterk kontrast til Kardemommeloven, som jeg synes er en riktig
vakker og sympatisk lov.
Nå er det imidlertid ikke slik at alle deler dette enkle resonnement, så
utrolig det enn kan høres ut. Jeg kommer tilbake til dette. Fruen, en ellers
utmerket dame på alle måter, sliter litt med trusene mine, boxere kalles det
visst nå. Hun mener at de bør kastes om det dukker opp huller i dem. Hun mener
det ikke tar seg ut å gå i hullete truser, eller rettere sagt boxere. Jeg
argumenterer imot ved å vise til at det ikke skjeller andre mennesker hva jeg
har på meg under de andre klærne. Så lenge edelstenene holder seg på anvist
plass, betyr det da ingenting om det er et hull i ræva. Det viktigste er tross
alt at den vaskes jevnlig. Jeg oppnår lite forståelse her, og rammes av stadig
å måtte investere i nye, da hun tar seg retten til å kaste dem når hun bretter
klær. Her må det understrekes at hun selvsagt har retten til å kaste noe hun
ikke liker, mens jeg ikke har den samme rett. Det kan ellers anføres at den
kritikk jeg mottar vedrørende hullete truser, gis av mennesker som selv har
hull i dongeribuksa (er visstnok på moten nå). Altså mine huller, som ingen ser
er ikke ok, mens huller alle ser er ok, sier kvinnelogikken. Dette er nok noe
alle ektemenn vil kjenne seg igjen i.
Det hender at jeg også må brette klær, så ille har det blitt. Dette medfører at
jeg rammes av den retten damer mener de har til selv å definere hva de skal
ikle seg, til tross for at dette åpenbart påfører andre smerte- stor smerte. Vi
snakker her om truser. La meg være helt tydelig. Til tross for at jeg er mot
ensretting generelt er jeg av den sterke overbevisning om at verden ville vært
et fredeligere sted om vi hadde en tydelig ensretting når det kommer til
dametruser.
Når en stakkar er kommandert, og sitter der med en haug med truser som skal
brettes, utsettes man for valg ingen burde tvinges til å ta. Saken er selvsagt
tenåringsdøtre. Det er nemlig slik at teknologien i vaskemaskinen enda ikke er
kommet dithen at den automatisk skiller mellom fruens og døtrenes truser. Det
samme gjelder min egen teknologi, som her er utgått på dato. Damene ser selvsagt
dette på 20 meters hold, selv om trusene er på og skjult av bukser. Jeg
derimot, sitter med en haug med truser. De har det til felles at de ser ut
som......truser. Hvordan en stakkar skal kunne se forskjell på dametruser og
tenåringstruser er for meg en gåte. Det er her smerten kommer inn.
Om jeg nå sitter der med en truse og undres hvor den egentlig hører hjemme,
skulle man kanskje tro at det var likegyldig? Det kan da ikke være noe problem
om en truse havner feil? Det er vel bare å legge den en annen plass? Det er
selvsagt et kjempeproblem, jeg har skylden, og må ta smerten ved å stå
skolerett og forsøke å forklare min åpenbare misere. Som om en elefant skal behøve
å forklare at han ikke kan klatre i trær. Jeg ser nemlig ikke forskjell på
trusene. De er for meg et stykke kledning ment for å dekke til de edlere deler,
hverken mer eller mindre. For damer er dette selvsagt noe helt annet, og de har
en skremmende kontroll på slikt.
Om jeg nå tvinges til å ta dette umulige valget mellom pest eller kolera,
slipper jeg, som en konsekvens av dette, en truse ned i min yngste datters
skuff. Her kan jeg virkelig gå på en kjempesmell. Viser det seg at det er
fruens truse, vil datteren selvsagt føle seg utsatt for mobbing av sin egen
far. Det er selvsagt en alvorlig sak, gjennom truser, å antyde at hun bruker
samme størrelse som sin mor. Her kan barnevernet fort koples inn, og før man
vet ordet av det sitter man i klisteret. For alt jeg vet kan jeg påføre henne
traumer det tar år å bearbeide gjennom truseterapi, eller noe slikt. Det
motsatte kan da være at man hiver yngstedatterens truser i fruens skuff. Da får
man selvsagt en frue i euforisk glede, siden hun åpenbart anses som så ung og
sprek (hun er forøvrig veldig sprek, men ikke tenåring lengre). For datteren er
katastrofen fortsatt et faktum idet jeg åpenbart mener hun ser ut som om hun er
nærmere 50. Summen av det hele er at jeg alltid har skylden. Samme hva jeg
gjør, blir det feil. Smerten blir hos meg, uten at jeg har forutsetninger for å
unngå den. Det er ikke engang mulig å lære noe heller, idet elefanter nå engang
ikke kan klatre i trær uansett hvor mye de piskes til det.
Her er det at jeg tar til orde for ensretting. Truser burde være helt like av
utseende. Til forskjellig alder bør de ha forskjellig farge. Frem til jenter er
13 , bør de være rosa, fra 13-20 kanskje lilla. Fra 20-30 muligens rød, osv.
Poenget er at vi menn må kunne ha mulighet til å se forskjell og dermed unngå og
begå den forferdelige synd det er, å hive feil truse i en skuff. Det er ikke
mulig å lære oss forskjell på truser på noen annen måte. Den smerten vi blir
påført ved stadig kritikk for å ikke se forskjell på truser, kan sammenlignes
med elefanten som får elektrisk støt hver gang den ikke evner å klatre opp
trestammen. Vi lærer altså ingenting, vi bare lider på grunn av trusevanene til
damer.
Alle disse årene, så mye smerte.....
