Det følgende er uttrykk for forfatterens egne
tanker/ideer/forstyrrelser og må på ingen som helst måte ses i sammenheng med
den anstendighet samfunnet forventer av en middelaldrende mann med høyere
utdannelse og særegen humor. Bær over med meg og les med aktsomhet dersom du
lider av lettkrenkethet, helst sammen med en voksen med sær humoristisk sans.
«Sitting on top of a goldmine», synger Colbie Caillat med
vakker stemme. Jeg satt i bilen da radioen serverte sangen med stor dybde i
teksten. Dette vil jeg komme tilbake til. Først skal jeg imidlertid referere
til en samtale jeg hadde med min godt voksne sønn her om dagen. «Si unnskyld», sa jeg til ham, uten at han på
noen som helst måte hadde gjort noe han fortjente korreks for. Han så på meg og
skjønte fint lite. «Si unnskyld», fortsatte jeg, hvorpå han undret på hva han
hadde gjort for noe galt. Dette pågikk frem og tilbake helt til han bare
slengte ut et «unnskyld» for å få fred.
For alle innvidde fremgår det at min sønn nå er klar for
ekteskapet, om slikt skulle komme på tale. Eksamen for enhver ektemann er
bestått den dagen han kan komme med en
tilsynelatende ektefølt unnskyldning for en handling han ikke aner hva
er, og langt mindre har noen som helst tilknytning til.
Livet som ektemann har åpenbart sine lyse sider, men også
helt klart perioder med stor uvisshet om hva kvelden vil bringe uten at vi har
noen slags påvirkningsmulighet. Jobben består da i å gjøre gode miner til slett
spill ved å beklage, love bot og bedring og så begynne å støvsuge. Dette med å
støvsuge behøver slett ikke ha noe som helst å gjøre med hverken det ene eller
det andre, men det fungerer som et viktig signal om at du har tatt kritikken av
dine handlinger/manglende handlinger/manglende forståelse/hva som helst på
alvor og begynt å gjøre de påkrevde rituelle knebøy for og oppnå tilgivelse for
noe du ikke har gjort og er fullstendig uskyldig i.
Menns og kvinners virkelighetsoppfatning er skremmende
forskjellig. Det er forunderlig at vi har evnen til å produsere barn sammen og samtidig
mangler evnen til å forstå hverandre på følelsesmessige plan totalt. Jeg tolker
dette som et utslag av Vårherres merkelige sans for humor.
Om nå fruen roper at jeg må komme og gjøre et eller annet,
kan det jo hende jeg er opptatt med noe, noe som krever min fulle oppmerksomhet
og som jeg må rette hele mitt intellekt mot for å få bragt frem til en lykkelig
konklusjon. Da ber jeg (fånyttes) om forståelse for dette og mener det er
riktig at jeg kommer når jeg er ferdig med mine viktige gjøremål. Man kan jo
ikke slippe alt man har i hendene heller. Når hun da kommer og oppdager at jeg
koker tevann, blir det fort bråk, som om vannet koker av seg selv? Kvinner er
rare sånn.
De har det med å klage på vår, etter deres oppfatning,
manglende evne til å gjøre flere ting samtidig. Det kalles multitasking på
fint. Selv mener de at de fint kan gjøre all verdens ting samtidig. De snakker
gjerne om påkledning av unger, smøre matpakke, rydde på kjøkkenet, skrive
handleliste og så videre, alt til samme tid, gjerne mens de er 9 måneder på vei
og venter nedkomst når som helst. De ser aldri at vi samtidig sliter oss i
stykker av å forsøke og følge med på nyhetene mens vi drikker morrakaffen og
mottar kjeft samtidig. Var det noen som nevnte multitasking? Selv har jeg ved
flere anledninger demonstrert min evne til multitasking ved å ta badstu, drikke
øl, rape, lese VG og fjerte samtidig, slå den damer!
Menn er skrudd sammen slik at vi kan skille mellom snørr og
bart, en evne kvinner tilsynelatende ikke innehar. Ta bare dette med sex. Her
støtter jeg meg til litteraturen, som så ofte før. Menn kan når som helst
avslutte en krangel ved å hoppe til køys. Slik kan sex avslutte krangelen og vi
kan lykkelig gå videre, som om krangelen aldri fant sted. Det kalles makeup-sex
og må ikke misforstås dithen at du trenger å sminke deg. Kvinner derimot…..
Forskning viser at kvinners seksualitet, i motsetning til menns, er knyttet
sammen med sinnsstemninger. Før man kan ha sex må man altså være i riktig
sinnsstemning. Dette med kvinners evne til multitasking stilles slik i et
underlig lys idet vi vet at de ikke kan gjøre noe så enkelt som å ha sex og
vondt i hodet samtidig.
Om mannen rydder i huset, støvsuger og lager middag blir
gjerne fruen i bedre sinnsstemning. Verden rundt kvinner må altså være i orden
før de får lyst til å ha sex, sier sexologer. Om mannen sørger for at verden
ser ut til å være i orden, får han gjerne en form for «belønning» i form av
sex, og vipps er alle fornøyde. Boken jeg leste dette i, er forøvrig skrevet av
en kvinnelig sexolog.
Den logiske slutningen vi kan trekke av dette er at menn må
levere noe, en handling, støvsuging, noe som kan ses som en betaling, før han
mottar belønning/vare i form av sex. Jeg overlater til leseren selv å
konkludere med hva vi kaller en slik praksis, men kan legge til at det finnes
lovhjemler mot slik virksomhet.
I lys av dette kan sikkert den oppmerksomme leser analysere
seg frem til hvilke tanker som surret rundt i hodet mitt da jeg, kjørende i
bilen, hørte «Sitting on top of a goldmine» tone ut av høytalerne. Colbie
Caillat har sannelig dybde i sine tekster.
