Aldersrelatert

 

For noen år siden stiftet jeg bekjentskap med et hjelpemiddel man gjerne trenger når man blir eldre og kroppens funksjoner ikke lengre virker helt som før. Neida, hjelpemiddelet kommer ikke i form av piller på resept og selges heller ikke på kondomerier eller lignende så vidt meg bekjent. Det dreier seg om høreapparat. Det ville seg slik at fruens mas om at jeg aldri hører etter stadig nådde nye høyder. Mine forklaringer om forskjellen på menns og kvinners hørsel ville hun ikke høre. Jeg prøvde å si at det er vanlig at beskjeder gitt til menn av sine fruer går inn det ene øret og ut det andre, en slags sorteringsfunksjon for å overleve unyttig gnål om gardiner, støvsuging og lignende. Kvinner derimot nilytter med begge ører før de lar det de hører fyke rett ut av munnen. Igjen, hun ville ikke høre, mon trenger også hun høreapparat? Jeg ble uansett rådet, altså beordret, til hørselslege hvor dommen falt.

 

I yngre dager jobbet jeg i forsvaret som befal, og det var slett ikke alltid man var flink nok til å bruke hørselvern på skytebanen. Senere har det blitt mange år i skoleverket. Denne yrkesbakgrunnen er helt typisk i forhold til diagnosen i henhold til legen som foresto testen og ga meg dommen. Befal og lærere er visstnok overrepresentert på statistikken over mennesker med nedsatt hørsel. Ungene var tidlig ute og merket at de ofte måtte gjenta ting til meg fordi jeg ikke hørte etter første gang de sa noe. Jeg ga dem da den ovenfornevnte forklaring om manglende bruk av hørselvern, noe som ga resultater. Under et besøk av venninner kunne min mellomste datter opplyse de andre om at «pappa ødela hørselen under krigen».

 

Gode venner reagerte selvsagt med støtte da diagnosen ble stilt. Det er i grunn utrolig hvor mange dårlige vitser det på kort tid er mulig å spinne frem når noen man kjenner får tilsendt sitt første høreapparat. Facebook var oppfunnet og det er imponerende hvor langt teknologien er kommet i å håndtere store mengder data. Meldingsboksen med «støtteerklæringer» fra «venner» ble full på kort tid.

 

 Det er slik at det offentlige betaler for denne type hjelpemidler, så også i mitt tilfelle. For å få dette betalt må det fylles ut diverse papirer av legen og så må man selv underskrive på rekvisisjonen. På den sto det med kalde svarte bokstaver noe om årsaken til høreapparatbehovet. Det stod kort og enkelt aldersrelatert! Å få slikt servert svart på hvitt er skjellsettende. Jeg måtte ta telling en stund.

 

Men aldri så galt at det ikke kan bli verre. Om du tenkte dette var ille, har du ikke regnet med Vårherres syke sans for humor når han herjer med sitt skaperverk. Lidelsens kalk må nok pent tømmes til bunns. Det ble mer og mer vrient å se hva som sto på dataskjermen på kontoret. Etter en tur til optiker, viste det seg at dette hadde sin naturlige forklaring. Med årene blir man mer og mer langsynt. Noen er jo naturlig sneversynte, men dette kan ikke korrigeres med briller. For mitt vedkommende ga det seg utslag i at jeg ikke så lett greier å se det som er rett foran øynene på kort hold, mobilen for eksempel. Jeg fant ut at en selfiestang egentlig er noe mennesker på min alder trenger for å få mobiltelefonen langt nok unna til at man greier å lese meldingene. Uansett var dommen fra optikeren like kald og klar. På rekvisisjonen min arbeidsplass trengte for å betale for mine nye databriller sto det tydelig igjen aldersrelatert! Det skal altså gnis ettertrykkelig inn.

 

Slike ting får en til å tenke gjennom mangt og åpner for nye perspektiver. Fra ungdommen husker de fleste hvor undrende og fascinert man i smug tittet på jevnaldrende jenter. De spretne puppene som grodde frem viste vei mot en enda fjern fremtid. Fremtiden viste seg med tiden slik at de yppige puppene til mine jevnaldrende venninner fra grunnskolen etter hvert ble mer og mer navlebeskuende med tiden. Kompassnålen, om man kan bruke et slikt uttrykk, peker altså mer og mer sydover ettersom årene går. Ikke misforstå, det er sånn det skal være. Middelaldrende damer er vakre i mine middelaldrende øyne nettopp fordi de er middelaldrende. Damer på 50 som fortvilet prøver å se ut som de er 20 blir aldri noen suksess i min verden og jenter på 20 er helst forbeholdt gutter på 20, jeg er enkel sånn.

 

En svensk kvinnelig venninne betrodde meg noe hennes 13-årige datter hadde ytret i badstua en kveld: «Mamma vet du hva damer på din alder har mellom puppene, som jenter på min alder ikke har?» Min bekjente måtte innrømme at hun ikke visste det. «Navlen», smalt det kontant fra datteren. Men igjen, det er sånn det skal være.

 

Damer kommer i klimaktoriet, altså overgangsalderen. Frem til dette har det vært slik at kvinner opplever PMS hver måned, altså en tilstand hvor IS-terrorister til sammenligning fremstår som både diplomatiske, joviale, løsningsorienterte og trivelige. Damer med PMS ser jo ofte ikke så lyst på ting. Overgangsalderen for damer betyr at denne tilstanden dessverre blir permanent.

 

Det mange ikke vet (strengt tatt er det vel bare jeg, og nå straks du, som vet) er at også menn kommer i overgangsalderen. Her har jeg selvsagt støttet meg på allerede anerkjent vitenskap og så utformet egne teorier, det er jo slik all seriøs forskning blir til. Jeg publiserer her bevisene.

 

Det er slik at etter 30 årsalderen går menns produksjon av testosteron nedover. Dette gir seg tydelige utslag på testiklene og deres størrelse. De før imponerende, bulende klumper som fylte scrotum til randen, skrumper mer og mer inn. Alt dette er like naturlig som damers hengepupper. Dette fører til at fyllingsgraden på pungen går ned, noe som uvergelig fører oss over på fysikkens lover. Tyngdekraften virker slik at de etter hvert mindre testiklene faller nederst i en lengre og lengre pung. Man får altså hengeballer med årene. De fleste menn på min alder vet dette, men vil ikke snakke om det, selv med sine koner, som selvsagt også godt vet dette. Hengeballer er elefanten i rommet i de fleste ekteskap.

 

I motsetning til ørene, som vokser hele livet, går det motsatt vei med snurrebassen. Et gammelt ord som sier at det musa tærer på blir mindre viser seg å stemme. Selveste stoltheten blir altså kortere mens ballene henger lengre ned. For gifte kvinnelige lesere kan dere studere ektemannen i kveld når han etter å ha lest dette, står naken fremoverbøyd på badet og forsøker å se seg selv mellom beina.

 

Etter hvert som ballene henger lengre ned, kommer mannen i overgangsalderen. Øyeblikket inntreffer i det pungen henger lengre ned enn penis, derav den fremoverbøyde stillingen mens man fortvilet myser mellom beina med lesebriller på, og høreapparatet avskrudd for å slippe fruens kommentarer. For menn som har så velfylt ølvom at dette fysisk ikke lar seg gjøre, vil man etter hvert få en påminnelse om tilstanden ved at man oppdager at man bli våt på pungen når man setter seg på ramma. En ekstra ydmykende overraskelse.

 

Den før nevnte kompassnålen gjelder altså ikke bare når vi snakker om middelaldrende damers pupper. Også litjekaren, som lever mer og mer opp til navnet, følger kompassnåla sørover og bøyer seg bokstavelig talt for Newtons oppdagelse. Den tar sjeldnere og sjeldnere turen nordover, for å si det slik.

 

Det er her legevitenskapen kommer inn. Det viser seg at legemiddelindustrien bruker mange ganger mer penger årlig på forskning rundt potensfremmende midler enn de bruker på forskning på aldersrelatert (der har vi det igjen) demens. Dette innebærer at en vanlig middelaldrende mann i en ikke for fjern fremtid, vil finne seg selv sittende på sengekanten og vente på fruen. Der oppdager han etter kveldens pilleinntak at han har fått en imponerende ereksjon. Dessverre slår demensen her inn slik at han da har glemt hva han skal bruke den til og siden det han hører nå engang går inn det ene øret og ut det andre og høreapparatet ligger på nattbordskuffen hjelper det ikke når fruen prøver å påminne om det. Det er sånn det er å bli aldersrelatert.