For en tid siden kunne iranske medier fortelle oss at President Ebrahim Raisi var blitt martyr. Han hadde vært litt uheldig på en helikoptertur. Myndighetene hyller ham som rettskaffen, gudfryktig, vis og så videre. At vanlige folk kalte ham «slakteren fra Teheran», skrives det lite om. Jeg lar den gamle grisen råtne og ser heller litt på martyrbegrepet. Et begrep som dessverre brukes og misbrukes over en lav sko, litt avhengig av din egen politiske/religiøse overbevisning.
I litteraturen finner vi at ordet martyr, som så mange andre, kommer fra gresk og vitner om en person som gir sitt liv for sin religiøse overbevisning eller for en spesiell sak vedkommende måtte brenne for. Ordet er gammelt. Det skriver seg fra forfølgelsene kristne ble utsatt for i den første tiden etter Jesu korsfestelse, død og oppstandelse (ref kristen tro). Under romertiden, frem til Keiser Konstantin så lyset og ble kristen, ble kristne slaktet for fote. Det er her vi henter begrepet martyr fra. Siden den samme keiseren valgte å bli kristen, ble han kanonisert idet kirken så det som litt av et varp rent markedsføringsmessig, de slet jo litt med markedstilgangen på 200-tallet. Han ble med andre ord en helgen (sankt Konstantin). Det må legges til at en martyr kan bli kanonisert til helgen, mens keiseren døde av naturlige årsaker helt uten noe martyrium. Derav kan vi slutte at det faktisk er tøffere, rent religiøst sett, å være bare helgen. Dessuten har så mange dødd for sin tro at martyriumet etter hvert ble utsatt for alvorlig inflasjon. I dag må du virkelig stå på om du skal bli kanonisert, det holder ikke lengre å sprenge seg i lufta, som jo de siste årene har vært på moten.
Begrepet martyr kommer altså fra kristendommens spede start. Senere har andre religioner og livssyn brukt det samme begrep. Muslimene valgte å ta dette et par steg lengre. I tradisjonen, og dels Koranen, oppfattes martyrer som mennesker som dør i hellig krig, eller jihad. Nå betyr jihad mye mer enn det de fleste mennesker i dag forstår av ordet, men for enkelhets skyld bruker jeg det om mennesker som dreper andre i det de oppfatter som en hellig krig. Der vil det vil altså for noen fortone seg som svært fornuftig å sprenge seg selv og andre i lufta. Den tidligere presidenten drepte for fote, regimet oppfatter seg å være i krig med det meste, og dermed fant de det riktig å erklære at han ble martyr ved sin død. Han spiste forøvrig ikke bacon, noe som er et kjennetegn ved dagens martyrer. Statistikken viser at risikoen for å sprenge seg selv og andre i lufta øker signifikant omvendt proporsjonalt med minkingen i inntak i bacon. I tillegg til å smake vanvittig godt, har bacon vist seg å være en effektiv vaksine mot å sprenge seg selv i lufta.
Dette betyr, i en forstand, at han dermed har opparbeidet seg visse rettigheter, om man tar ideologien på alvor. Ikke bare kommer han til paradis og er berettiget 72 jomfruer, han får evig ereksjon også. Lysende utsikter for den døde president altså. Et paradis bestående av villige jomfruer og evig ståpikk. Han var jo ellers kjent for å være en sint eldre mann med skjegg. Dermed trår han inn i en tradisjon som slett ikke bare gjelder muslimske eldre menn. Det er heldigvis ikke alle sinte eldre menn som drar det så langt at de dreper de man er uenige med. Sinnet derimot, er ikke ulikt, om man tar en titt i kommentarfeltene i sosiale medier.
Problemet til våre hjemlige ideologer (Les eldre menn med svært dårlig folkeskikk) er at drap ikke ses på med helt blide øyne her hjemme på berget. Dessuten mangler de forsikringen om en haug med unge jomfruer i paradis og evig ståpikk. Et skille kan gå på det faktum at i et diktatur, kan man drepe for fote og berge saligheten uten å måtte stå til ansvar. Sinte menn i vesten vet at dreping er upopulært, og dermed lar de være. Sinnet derimot, er det verdt å se på. Kan det tenkes at sinte geistlige diktatorer og sinte vestlige ideologer har en felles utfordring?
Med årene svinner testosteronet hen. Evnen blir borte, selv om lysten og minnene er der. Kan det voldsomme sinnet som kommer til uttrykk rett og slett være frustrasjon over manglende ereksjon, et slags seksuelt traume? Vi må også ta viagra med i betraktningen. Selv om det finnes medisin for å få den falmende stolthet opp å stå, har den manglende folkeskikken fått damene til å se en annen vei. Damer ser ikke ut til å tenne på gamle surkuker som er sinte på #metoo, Pride, likestilling, elbiler, kommunen, Staten og annet suringene ser på som noe herk. Dessuten er det strengt tatt kun store pengesummer som får unge jomfruer til å vende seg mot sinte gamle grinebitere, som selvsagt ikke blir blidere av at de mangler de store pengesummene, noe som vanligvis skyldes noe de kaller Deep State og Fake news media. Dermed blir de kjempesinte av ren seksuell frustrasjon. Gamle sintinger i Iran derimot, vet jo at de får damer i fleng når de dør. De har med andre ord noe å se frem til, i motsetning til våre hjemlige grinebitere. De kan kun ta det ut på facebook, uten at det gir dem hverken ereksjon eller damer. Ikke rart de blir sinte.
Vi får trøste oss med at en liten titt i det religiøse grunnlaget for tanken om Jihad viser oss at saken er mildt sagt omdiskutert. Det har seg slik at ideene om hva man skal motta, dels handler om krig i islams navn. Det er jo bare de sinte gamle gubbene som hevder at dette er i Guds navn. Vi andre må jo bare stole på det de sier, noe som jo er vanskelig siden de stort sett lyver om alt annet også, som sinte gamle menn ofte gjør. Dessuten gjelder jihad i like stor grad muslimers anstrengelse for å leve etter Guds bud. Disse budene er forøvrig skremmende like den kristne Guds bud, men det liker vi ikke å snakke så høyt om.
Videre tror jeg at de sinte gamle geistlige har glemt en viktig ting når de drømmer om villige jomfruer og evig ereksjon. De sliter nemlig også med homofile, forøvrig ikke ulikt mange sinte gamle vestlige menn. Når de sinte geistlige ser frem til evigheten glemmer de at i skriftene og tradisjonene står det fint lite om hvilket kjønn disse jomfruene skal ha. Jeg nevner videre at homofile som ikke har debutert seksuelt også betegnes som jomfruer.
Det kan nok bli en skremmende evighet å gå inn i for en gammel geistlig grinebiter når pikken står, lysten og evnen er der og man er heterofil på sin hals, om de villige jomfruene har store muskler og en minst like brukbar ereksjon. Jeg ser for meg at den avdøde president allerede har møtt sin første jomfru. Han heter Ben, er 2 meter høy, med hår på brystet, har digre muskler og tilsvarende snurrebass. Han hilser den tidligere president med et fast, mannlig håndtrykk og sier «My name is Ben, Ben…d Over! Og vi snakker her om selveste evigheten, Insha Allah.
