Avfallshåndtering før og nå
Jeg har nettopp vært med et lass avfall hos Hålogaland ressursselskap HRS. Her kan man kjøre inn med en henger full av søppel og få tømt dette etter dagens standard for avfallshåndtering. Det meste sorterer vi hjemme og det blir hentet av dertil egnet bil, med jevne mellomrom. Personlig synes jeg systemet er kjempebra, for oss er det ihvertfall ingen problemer med dette. Har du større lass, som i dette tilfellet, er det bare å kjøre det på dungen, som vi før kalte det, altså HRS på Djupvik i dag. Her sorterer du det selv rett fra hengeren, servicen på plassen er helt utmerket, har bare møtt trivelige ansatte, som til og med hjelper til med å tømme lasset. Nesten alt som tømmes der blir på en eller annen måte gjenvunnet eller gjenbrukt.
Som jeg sto der og tømte, måtte jeg få litt hjelp av en ansatt til å løfte et gammelt, stort oljefat, som var gått halvveis i oppløsning. Oljefatet hadde helt sikkert en lang historie som nettopp det, et oljefat altså, men hos meg har det hatt en helt annen funksjon i noen år. Det har tjent ut sin periode som brenntønne på hytta. Idet kommunen ikke har noen systemer for å hente avfall på vår hytte, hender det at saker og ting brennes der, mest papir og lignende. Tønna har i årenes løp fått hard medfart siden barnebarna synes det er kjempegøy å brenne kvist der, dermed brennes det tidvis mye og hardt i den. Det er bare å fyre opp i tønna, så fyker to småtroll rundt og plukker kvist og hiver i. Barnearbeide er jo ulovlig, men jeg antar det ikke teller når ungene ikke forstår at de arbeider.
Dette med å forstå eller ikke er forresten litt morsomt. «Ta dere et femminutt, så kommer jeg straks tilbake og kaster flere perler», sier jeg av og til til elevene. Jeg tror ikke fornærmelser heller gjelder så lenge de som krenkes ikke skjønner at de blir krenket. Det forutsetter noe kunnskap, og gjerne mangel på selvironi å la seg krenke. Forsøk å bruke ironi på folk laaangt ute på politikkens yttersider, eller på de som gjerne er multieksperter og gir «gode» råd om absolutt alt på facebook. Det funker dårlig. Om du ironisk gir uttrykk for enighet, blir de gjerne kjempeglade fordi de oppfatter at du endelig har blitt enige med dem. Det er ikke alltid vettet som tynger, som bestefar brukte å si.
Men det var nå dette med avfallshåndtering da. I bilen, på vei hjem fra dungen kom jeg til å reflektere over hvordan systemet har endret seg i min levetid. Det er sannelig ikke små endringer vi har vært vitne til hva håndtering av avfall angår fra den tid jeg kan minnes fra tidlig 70-tall og frem til i dag.
Når du er fra bygda, er det slik at de fleste som har sine røtter derfra, på en eller annen måte har tilgang til skog, mark, grustak og traktor. Dette med grustak var viktig. Før i tiden hadde vi et slags søppeltømmesystem. Det besto i en søppelboks i metall utenfor huset. Her ble absolutt alt kastet, så ble den hentet en gang i uka eller så. Om den ble full, ventet man ikke på HRS og tømmebil, man benyttet grustaket. Vår familie var ikke annerledes enn andre på bygda. Alt man ville kvitte seg med, som ikke passet i søppelboksen, ble kjørt i grustaket. Her var det gravd en passende grop med traktoren hvor alt søppel ble tømt. Jeg mener alt, absolutt alt. Trevirke, hageavfall, gamle TV-apparat, vaskemaskiner, slakteavfall, døde hunder og katter. Alt brenner bare det blir varmt nok var regelen. Når gropa var godt og vel full, helte man over 20 liter diesel og tente på. Dette brant gjerne veldig lenge.
Brannsikkerheten ble ivaretatt ved at gropa var stor nok til å romme alt du trengte frem til høsten. Da var skogbrannfaren over og alt kunne brennes fritt. Naboer, uten egen eiendom, fikk gjerne bruke gropa etter avtale. Ble den full før sommeren var over, hadde man traktor til å utvide den med. Man så temmelig stort på dette med miljøvern på den tiden.
Heller ikke på kjøretøysiden hadde vi kommet særlig langt med HMS-tiltak, altså Helse, Miljø og Sikkerhet. Vi brukte heller HMF, altså Helvetes Mye Flaks. Når det var på tide med service på bilen hadde vi Kanonsletta i bygda, hvorfor den egentlig heter det, vet jeg faktisk ikke, annet enn at jeg selv har vært kanon der mer enn en gang, men det er en annen historie. Den heter nå engang Kanonsletta enda den dag i dag.
På Kanonsletta var det en rampe, hvorpå man kunne kjøre bilen opp. Så krøp man under og åpnet tappeskruen. Oljen rant ut på sletta og ble etter hvert borte på mirakuløst vis, vi antok at naturen tok seg av dette. Både jeg og mange av mine sambygdinger har foretatt motoroljeskift på biler og traktorer, samt hydraulikoljeskift på traktorer og andre maskiner der. Det var ingen som tenkte på miljøvern i den tiden. Oljefiltere, luftfilter og annet ble samvittighetsfullt lagt i dunge, før man brukte rester av motoroljen blandet med den uunnværlige dieselen og fyrte på. Når vi forlot så det pent og fint ut. Man ville jo slett ikke forurense, det skulle vel tatt seg ut. Forurensning var det om man så ubrent søppel ligge igjen. Var det brent opp, var det håndtert korrekt.
Som ungdom jobbet jeg for skraphandler Nymo i Ballangen. Vi kjørte rundt og hentet skrapjern og slikt som ble sortert og solgt. En sommer fikk vi den gamle Bedforden lastet full med kobberkabler. Å smi isolasjonen av med kniv var ineffektivt. Vi fyrte bål oppe i Bjørkåsen og heiv kabeltromlene på. Når bålet sluknet, lå kobberet igjen. Effektivt, om ikke akkurat miljøvennlig.
Da jeg rev gammelhytta, for mange år siden, ble vinduene tatt ut og kjørt til HRS. Man ville jo for all del ikke at dyr skulle tråkke i knust glass. Resten, inkludert asfaltplater og takshingel, ble knast sammen ved hjelp av gravemaskin og kjørt ned i brenngropa i grustaket. Det ble en dugelig haug, som ved hjelp av et par kanner diesel og en fyrstikk ble borte som dugg for solen. Etterpå doset vi over grus med traktoren og vipps, alt i orden.
I dag har dette endret seg mye, og godt er nok det. Hjemme har vi blitt så vidt bevisste hva vi kaster at mengden søppel har blitt dramatisk mindre. Miljøbevisstheten har økt de senere år, og ordningen med å sortere fungerer godt, slik jeg ser det. Når vi baker brød, blir de ferske brødene skåret opp og fryst ned. Hver morgen tar jeg opp 3, siger og skriver 3 brødskiver, som smøres i frossen tilstand. Til lunsj er de tint og ferske og fine. Matsøppelmengden har sunket med over 50% bare på dette tiltaket, samt at man generelt lager porsjoner som er store nok, ikke for store. Ingen tenker mer på å skifte olje på gårdsplassen og la oljen renne på bakken. Da jeg fyrte opp restmaterial på hytta en sommer, ble jeg overrasket av politiet. De kom for å sjekke etter at noen hadde ringt på grunn av røyken. Jeg gikk klar siden materialene ikke var behandlet, det er nemlig ulovlig å brenne behandlet trevirke i dag, fornuftig nok. Politimannen opplyste at bot for ulovlig brenning kunne bli på flere tusen. Når jeg nå fyrer opp, ringer jeg bare brannvesenet og sier fra hvor jeg brenner og hva, så slipper jeg besøk. Funker fint det også.
Ofte er det sånn at vi tenker at alt var bedre før, de av oss som gjør det er gjerne fra før. Nå tenker jeg at alt slett ikke var bedre før. I hvert fall ikke hva avfallshåndtering angår.
