Menn og kvinner på do

 

 

Menn liker egentlig ikke å gå på offentlige toalett om de ikke er helt nødt. Dette har sin logiske forklaring. I sin iver etter å spare penger har det offentlige det med å lage båser hvor man risikerer å ende opp på en lang linje sammen med andre menn. Nøyaktig hva som er årsaken til at dette ikke fungerer for mange menn kan være det samme som hvorfor mange egentlig ønsker å ta en IQ-test, men lar være fordi man ikke ønsker å risikere og finne ut at man ikke har høy nok score. Det er ikke alt man egentlig ønsker å finne ut av, hverken hva IQ angår eller om man «kommer til kort» på andre områder.

 

For menn som frykter å finne ut at naboen er bedre utstyrt, kan det fort ende med situasjonen hvor tissebåsen er full. Der står det kanskje 6 stykker på linje som ikke får det til. Frykten for å stille i lavere divisjon gjør at presset på blæra tvinger enkelte til å forlate. De får  ikke til å tisse sammen med andre uansett hvor tissetrengte de er. Da må de gå ut og finne nærmeste smug og håpe lovens lange arm ikke finner dem. Bøtesatsen for urinering på offentlig sted er for tiden på 6000 kroner. Det kan altså bli temmelig dyrt om du føler litjekarn ikke holder mål på offentlig urinal.

 

Noe helt annet er det om man virkelig må, men at vi snakker om større ting. Her er det kanskje vegger og dører man kan gjemme seg bak. Så lett er det ikke. I beste fall er det vegger som stenger, men ikke helt. Mange plasser er det åpent de nederste 20 cm og du kan se over til naboen om du står oppreist. Lydisoleringen er ikkeeksisterende og du føler det som om du sitter på gamle fergekaiutedass, hvor det gjerne var sitteplasser uten vegger mellom hullene, og du dreit rett i sjøen. Jeg var en gang i Russland på jobbreise. Her hadde skolen jeg besøkte fellesdo. Vi snakker om selveste skole nr. 3 i Zapoljarno. 10 doer side ved side, og 10 på motsatt side, ingen vegger kun rader med dass. Vet ikke om dette er representativt for paradiset i øst ellers på dofronten. Man får uansett ikke særlig lyst å trykke til under slike forhold.

 

Nuvel. Uansett sitter man der, lettet over å ha rukket dassen før trykket sprengte nødventilen. Du så for deg en utblåsing av større dimensjoner der du lett jogget langs korridoren før du endelig rakk doen. Klar til å legge en større kabel inntreffer katastrofen. Idet torpedoen er på vei ned utskytningsrøret åpnes døren ved siden av. En eller annen har satt seg på nabodoen. For noen blir løsningen å late som om de ikke er der. De holder pusten, gjør mentale øvelser, kniper igjen det de greier, hva som helst egentlig i håpet på at naboen blir fort ferdig. Er du heldig, er det bare en som skal tisse. Det bruker å gå fort tenker du og tror du kan holde deg litt til. Ingen skal jo høre de av naturen skapte lyder vi ikke kan holde tilbake når raketten launches. Dette vil man holde for seg selv.

 

Du velger å sitte der musestille i håp om at naboen fyrer av før deg slik at du kan puste lettet ut før du endelig lar det stå til. Dette kan gå bra, men ikke alltid. Situasjonen blir alvorlig om du oppdager at det er en som tenker som deg. Han som setter seg på nabodoen vet jo godt at du sitter der selv om du evner å holde pusten i en time. Det blir jo rødt på låsen når døra er låst. Der sitter du altså sammen med en som har tilsvarende taktikk i møte med nabodritere. Det er ikke alle som har vokst opp på russisk skole med fellesdass for 20 stykker.

 

Nå sitter du virkelig i knipa. Du holder desperat igjen av frykt for at naboen skal oppdage at du har nøyaktig de samme behov som han har. Du har satt deg i en situasjon hvor naboen har samme plan og han har ikke til hensikt å gi seg først. Det brygger opp til en eksplosjon som kan måles relativt høyt oppe på Richters skala. To stykker som tenkt å knipe igjen som en frigid kjerring kan bare ende med et smell. Man tør ikke la det stå til av frykt for at naboen gjør det samtidig. Da risikerer du jo å møte ham når du går ut, og det skal jo ikke skje. Jeg lar detaljene ligge, dere kan tenke selv.

 

Slike ting sliter altså mange menn med. Dette må de lever med hver dag på jobb eller i andre sammenhenger hvor man ikke kan gjemme seg inne på et trivelig privat do. Det er få ting som er triveligere enn et ordentlig privat do. Kanskje sitter du der med telefonen og koser deg i vissheten om at alle andre må vente til du er ferdig og du får være helt i fred. Om man hadde TV på do, kunne man sett på serier mens man sitter der og legger kabler. Kanskje det er derfra begrepet kabel-TV kommer? Nåja, dette ble jo å prate seg helt vekk, men rolige, private do er alltid å foretrekke.

 

Saken er den at for damer er verden helt annerledes, også her. De lærer tidlig å gå sammen på do. Hva pokker driver de med der inne? De kan bruke en time på samme do og komme glade og fornøyde ut igjen der to menn etter en time kommer ut med utstående øyne pga. trykket de ikke fikk lettet på. Damer sminker seg kanskje, de snakker muligens om typene sine og sammenligner størrelsen på utstyret deres, alt som menn ikke kan eller vil snakke om. Jeg kjenner en fyr som ynder å reklamere for at han bruker comfyballs boxere. Ingen vil egentlig høre om slikt av venner, de blir fort forhenværende venner. Når damer har vært på do lukter det dessuten bare roser etterpå, hevder de. Nei, damer har det alltid mye lettere.

Eufemismer

 

Eufemismer

 

Når du går på toalettet trår du inn i en eufemisme, noe jeg kommer tilbake til. Ordet toalett kommer fra fransk toilette. Egentlig betyr ordet «liten duk», en duk man gjerne hadde på bordet hvorpå man la sin kam eller sitt speil, på badet eller toilettet, som det etter hvert ble kjent som. For finere folk, altså byfolk som skreller potetene før de spiser dem, kan man enda høre uttrykket å «gjøre sitt toalett». Dette betyr at man rett og slett steller seg, eller kler og ordner seg. På fransk bruker man enda «grand toilette» om festdrakt, gallaantrekk, aftenkjole med mer. For ordens skyld, og i rettferdighetens navn, ble ordet toalett oppfunnet lenge før franske biler ble laget. Man har altså hatt kjennskap til dritt lenge før bilene kom.

 

Det mer tekniske ordet for toilette «klosett» betyr et lite avlukke, av latin Clausus, altså lukket eller stengt. Fra tysk har vi lånt ordet dass fra den bestemte artikkelen «det», lånt fra uttrykket «das Hauschen», altså det lille huset, eller veslehuset, som vi i dag kjenner som doen. Do er forøvrig avledet av det mellomtyske verbet don, som betyr «å gjøre». I gamle bygningstegninger og beskrivelser er do ofte omtalt som «hemmelighet» eller «løyndarhus». Militært kjenner vi ordet «latrine», brukt om en liten grøft eller grop. Ordet kommer fra latin (lavare) og betyr å vaske. «Kakkhus» kommer fra tysk kacken og betyr «å gjøre sitt fornødne». På fint går vi heller «et visst sted» når vi skal drite. Vi kan også «forrette vår nødtørft» heller enn å si at vi må drite.

 

Vi kjenner til dritt og doer gjennom arkeologien og kan faktisk slå i bordet med en 50.000 år gammel forsteinet bæsj fra en neanderthaler i dagens Spania. Siden alt er yngre i USA, kan de kun slå i bordet med en 9000 år gammel bæsj funnet i Hinds Cave. Ikke bare har vi hus i Europa som er eldre enn USA. Dritten vår er også mye eldre selv om presidentene deres gjerne hører hjemme innen geriatrien. USA har altså i dag eldre drittsekker enn oss. Ellers viste analyser av den amerikanske 9000-årige bæsjen at menneskene da spiste hund. Og dette var i Amerika og ikke Kina.

 

Som den observante leser kanskje vil ha oppfattet allerede, her jeg egentlig forklart inngående hva en eufemisme egentlig er. Det dreier seg om å bruke skjønnmalende, mildnende eller smykkende ord for noe vi helst ikke vil nevne ved sitt rette navn. Vi sier gjerne at Trump har en tendens til å overdrive, eller komme med forhandlingsutspill når vi egentlig mener at han «lyg så hæsten reinn», som salig bestemor ville sagt det. Forhandlingsutspill er mer et annet ord for en drøm om at rene trusler faktisk kan forhandles om. Personlig stoler jeg på Trump like langt som jeg kan kaste en hest.

 

Men vi må komme tilbake til vår opprinnelige eufemisme, altså toilettet. Drit i det, vi kaller det dassen. Det var ikke før vi nærmet oss det vi i dag kjenner som romertiden at det ble mer svung over dassen. Jakt og sankesamfunnets mennesker dreit der de ville. De skulle likevel ikke bo der. Det var først når menneskene ble bofaste og dyrket jorda, at man tidlig fant at det var lurt å drite en annen plass enn man spiste. Da kom det groper og grøfter man kunne sette seg skrevs over for senere å fylle igjen. Dette kjenner vi til allerede fra Skara Brae i Skottland. Her finner man noen av verdens første kjente toaletter. De dateres rundt 5000 år tilbake i tid. Det er faktisk ikke lett å finne gamle dass. Dritt blir veldig fort til jord og forsvinner.

 

Romerne derimot, tok det hele til nye dimensjoner. Lenge før vi hadde funnet opp vater og annet niveleringsutstyr, evnet de gamle romere å lage akvedukter som fraktet vann milevis avgårde. Vi skjønner enda ikke helt hvordan de greide å beregne så og så mange centimeters helling over for eksempel 1000 meter. Det er nesten like uforståelig som hvordan man de senere år har evnet å velge presidenter i USA. Romerne skjønte fort at vann kunne brukes til mer enn å lage vin av. De konstruerte de første toaletter hvor dritten ble skyllet vekk. Dette forbedret selvsagt hygienen betraktelig. Noe å tenke på for det hvite hus om man vil bli kvitt dritten.

 

Det stanset ikke der. Da keiser Vespasianus i år 69 kom til makten, innførte han toalettavgift for bruk av offentlige toaletter. Dagens politikeres avgifter er altså ikke noen ny oppfinnelse. Under romertiden skjedde det altså dritmye bra på hygienefronten, noe som faktisk påvirket store deler av den kjente verden på den tiden. For en tid siden fikk jeg gleden av å spankulere rundt i Roma, med min yngste datter som kyndig guide. Det er verdt et besøk å studere alt fra imponerende byggverk til gamle dass. Romerne kunne sin latrine.

 

Etter romertiden gikk det faktisk flere hundre år før vi igjen kom på ideen med å finne løsninger for dritten vår. Vikingene hadde for eksempel latrinetønner. I mangel på dopapir vet man fra funn at man brukte såkalte hygienepinner. Vi får anta at man på en måte skrapet seg i toern for å bli kvitt møkka. Fra Danmark vet vi at det i 1267 ble foreskrevet regler om at dassen måtte være minimum 7 alen fra nærmeste gate. Dette er altså 1200 år etter at romerne lagde vannklosett. Rosenkrantztårnet i Bergen fikk avtrede fra høyt oppe og rett i sjøen rundt 1560.

 

Det skulle imidlertid gå helt til 1775 før vannklosettet i moderne form ble patentert og selv om det tok sin tid før dette ble vanlig i landet vårt, er det nå en naturlig og integrert del av ethvert hus. I dag har vi kommet så langt at du ikke engang trenger å tørke deg bak selv. På de nyeste dassene trykker du på en knapp og så blir du grundig spylt i ræva og deretter tørket med behagelig oppvarmet luft. Det er ikke som da min eldste sønn dreit seg ut i en alder av 3 da vi var på ei hytte på fjellet, han syntes det var kaldt på utedoen. Da dette gjentok seg for tredje gang sprakk det for meg. Jeg tok ham under armen og bar han ned til vannet, som hadde isskorpe, det var noen minusgrader. Jeg kakket hull i isen, vasket skitræva og tørket med sand. Kan ikke huske at han dreit seg ut mer etter det. For ordens skyld; Gutten er nå 37 år, forholdet er foreldet strafferettslig sett og gutten kommer fortsatt på besøk. Barnebarna vaskes forøvrig med lunket vann ved behov, verden og jeg har gått fremover.

 

Men tilbake til det dette egentlig handlet om, altså eufemismer. Vi har, som det ovenforstående viser, alltid hatt behov for å si ting på måter som høres finere ut enn det egentlig er. De senere år har vi tatt det til helt nye nivå gjennom #metoo. Det gjør selvsagt ingenting at ord som neger eller lappjævel er helt ute. Det er i grunn ikke vanskelig å vise mennesker av annen kultur eller hudfarge respekt, for de fleste av oss altså.

 

Utfordringen i dag er at enkelte tema har blitt så følsomme at vi ikke lengre har eufemismer gode nok til å beskrive det. Da er vi tilbake i US of fucking A. Våre politikere sliter med å finne fine omskrivninger av det man egentlig ønsker å si om vår orange venn over there. Det finnes rett og slett ikke gode nok eufemismer til å beskrive hva vi mener om fyren. Våre ledende politikere kan jo ikke si hva de mener, han har litt for mye makt til det og et skjevt ord koster for mye. Vi har alltid brukt eufemismer, kan hende til og med brukt dem opp. Kanskje er det på tide å drite blankt i eufemismer i møte med uforskammede presidenter og heller si det vi mener; «Kan du være så vennlig å ta tilfart og sykle rett til helvete din satans klovn»! Kanskje er tiden for eufemismer over?