En sommer er over nok en gang. Med årene slår det meg at jeg i henhold til statistikken har gjennomlevd langt flere somre enn jeg vil oppleve i fremtiden. Det er mye som slår en når det kommer til det faktum at årene har gått og at det uvergelig går mot en ende på det hele, selv om det forhåpentligvis enda varer en stund til. Det som slår meg mest når tema er sommer er likevel noe som har vært en konstant kilde til undring så langt i livet. Vi snakker om de håpløst uforutsigbare og hemmelige reglene som favner tekstiler, og da spesielt tekstiler menn benytter.
Denne sommeren greide jeg til min store tilfredsstillelse å
unngå og måtte bruke surt ervervede midler til innkjøp av unødvendige
tekstiler. Joda, fruen maste som vanlig på dette med ny badebukse, samt at hun
alltid mener at mine kortbukser ikke holder den standard hun til enhver tid
mener danner et minimum, forøvrig en standard som endrer seg fra dag til dag
etter som motebildet endrer seg.
Jeg innehar, etter opptellingen oppussingen av vårt walk in
clossett krevde, intet mindre enn to korte benklær egnet til sommerbruk. Det
ene plagget er en badeshorts, som til nød godkjennes til bruk om man legger seg
i sola. Den andre rekker så vidt nedenfor knærne, er av dongeri og anses av
kjennere (les kona) som brukbar om man skal bevege seg i bybildet, altså blant
folk flest. I min verden er dette faktisk mer enn jeg trenger idet badeshortsen
knapt brukes. Soler jeg meg, funker boxershorts utmerket. På hytta vandrer jeg
rundt i boxer hele sommeren når været tillater det, til glede for meg selv om
ikke de som passerer på veien. Den andre shortsen rammes forøvrig av et
idiotisk regelverk som omhandler bruk av sokker og sandaler. Her har jeg fått
motstridende opplysninger om paragrafene i regelverket. Det er visstnok innafor
å bruke lange shorts, altså slike som rekker nedenfor knærne, samtidig med
sokker om man har lukkede sko og ikke sandaler. Bruker man sandaler og sokker,
er det visstnok reservert en egen plass i helvete for brukerne. Jeg skjønner at
jeg havner i celebert selskap hos Han Tykje når tiden kommer all den stund jeg
driter blankt i slike regler. Fruen hadde med andre ord også i år noe å anføre
i sakens anledning, forøvrig uten å få gjennomslag denne sommeren underlig nok.
Det er ikke ofte jeg får sette skapet på plass uten å få
beskjed om at det må flyttes til høyre eller venstre. Denne gangen sto jeg
imidlertid på mitt og nektet innkjøp av ny shorts. Det får holde med en. Hva
skal man egentlig med flere? Shorts er ikke annet enn et plagg som inneholder
halvparten så mye tekstil som en vanlig bukse, men gjerne til dobbel pris.
Dessuten er det så mye klegg sommerstid her at man helst går i langbukse
uansett.
Tekstilregler er vanskelige å få fatt på. Fruen og døtrene
har en rekke merkverdige regler de mener jeg må følge. Jeg anses ikke
berettiget å inneha egne oppfatninger av regelverket. Om jeg nå skulle finne på
å dra på stranda for å bade har jeg forstått at min nåværende badebukse, under
sterk tvil visstnok pga. slitasje, vil være innafor regelverket. Det er altså
greit å stille seg opp i solsteken foran barn ikledd et minimum av tekstiler
når man skal bade. Om jeg så litt senere etter dusjen går til postkassa ikledd
badekåpe og sandaler i klassisk Hugh Heffnerstil, vil det kunne være krenkende
for forbipasserende, og må følgelig aldri skje. Hva er greia her? En badekåpe
inneholder jo mange ganger flere tekstiler enn ei badebukse.
I svømmehallen i byen er det slik at man ikledd en minimal
speedo kan gå og kjøpe is foran øynene på endog små barn. Om du finner på å
åpne døra, med godteri under halloween ikledd en vanlig boxershorts og by
småungene som ringer på og maser om slikt, må du forvente å få politiet på
uanmeldt besøk. Dette selv om boxeren inneholder langt mer tekstiler enn en
speedo. Det er forøvrig ikke uvanlig å se gubber i speedo i svømmehallen. Gitt
Carl I Hagens kritikk av burkini for muslimske damer, kan vi åpne for debatt om
hva som er verst, kvinner i burkini eller Carl Ivar i speedo. Jeg kjenner
allerede svien i netthinna.
På campingtur med vogn i Boden lærte jeg at det er greit å
sole seg i bare badebukse rett utenfor vogna. Du blir sett rart på om du går
fra dusjen tilbake til vogna kun ikledd sokker og T-skjorte. Også her er det
langt mer tekstiler enn en badebukse kan by på. Inkonsekvensen i slike
tekstilregler formelig skriker imot en. Kun shorts og sandaler uten sokker er
greit, men du anses som pervers om du går barføtt ikledd kun langbukse rundt på
campingen. Tør ikke engang tenke på hva du er om du har sokker i sandalene. Hvor
er logikken?
Reglene er ikke bare inkonsekvente hva mengden tekstiler
angår. De er direkte kjønnsdiskriminerende også. Der kvinner til nød tolererer
menn i badebukse, altså minimalt med tekstiler, rett utenfor campingvogna, men
ikke på gata utenfor, er menn langt mer imøtekommende. Du vil sjelden finne
menn som reagerer på kvinner ikledd minimalt med tekstiler, snarere tvert imot.
For vår del er det greit at de opptrer nakne til og med, og gjerne på gata
også. Menn er altså langt mer aksepterende enn kvinner på tekstilområdet.
Likevel er det kvinner som lager reglene. Det henger ikke på greip. Menn må
komme på banen og delta når tekstilregelverket skal opp til høyst nødvendig
revidering.
