Campingplassliv 7

Campere er veldig opptatt av å skape en hjemmekoselig atmosfære. Når forteltet er satt opp kommer det fram bord og stoler, matter og duker. Noen har med seg både katt og hamster. Har enda ikke sett noen har hatt elskerinnen med sammen med kona, men kan ikke avkrefte at det skjer heller.

Det settes opp blomster på bordene. Her finnes vogner med feste til blomsterpotter på hjørnene. Om utviklingen fortsetter vil det bli vanlig at man setter poteter ved siden av vogna i fremtiden. Dette bør campingplasseiere planlegge for.

Campere er så opptatte av å gjøre akkurat det man gjør hjemme at man ofte lurer på hvorfor de i det hele tatt satte seg i bilen, hektet vogna på og dro langt av gårde. Dette med billig mat og drikke spiller selvsagt inn. Likevel trenger man ikke være rakettforsker for å regne ut at det er lite å spare når man tar kjøreutgifter med.

Til og med bygdekrangelen vi er så avhengige av tar vi med. Grunnen er enkel.  Når vi pakket ut av vogna og fikk sett oss omkring var mesteparten av nabolaget likevel naboer hjemmefra. Joda. Man reiser avsted for å oppdage noe nytt bare for å møte naboen i dusjkø.

Egentlig tror jeg campere innerst inne er veldig glade i naboene sine. De må være det siden de til og med er naboer på ferie.

Jeg tror campere egentlig kunne gjort hele greia både rimeligere og enklere. Om man satte opp et digert fortelt på huset hjemme, bestilte masse svensk mat og fikk levert drikke fra systembolaget, kunne man sluppet utgifter til campingvogn.

Man kunne koordinere innkjøpene med naboene, man griller jo sammen med dem likevel når man camper. Ungene trenger jo strengt tatt ikke reise til Boden for å leke med venner hjemmefra.

Man kunne rett og slett gjøre nøyaktig det samme med nøyaktig de samme venner og i tillegg ha mye bedre plass enn i ei trang vogn. På toppen av det hele ville man spart masse penger, man ville slippe do og dusjkø. Jeg nevner ikke engang dotømming.

På toppen av det hele kunne man hatt plen, poteter i hagen og fandens oldemor. Men viktigst av alt. Man hadde sluppet å henge i ræva på fruen når hun skal ofre til alteret i det hellige Ikeahelvete. Vik fra meg!

Campingplassliv 6

Gutta som driver campingplassen liker ofte å spille campere et aldri så lite puss. De lar gjerne en do være tom for papir. Da kan en stakkar fort bli sittende lenge, lenge og fundere på sitt neste trekk.

Det som da gjelder er å vente ut de andre som står i dokø. Nå kan det være temmelig mange i en slik kø og man må dermed være forberedt på å sitte en stund i hockey. Dessuten vanker det gjerne spitord fra de som står utenfor og skjønner at noen sitter over tiden.

Etter et par tre evigheter roer det seg gjerne. Tar ofte ikke mer enn to til tre timer. Da har man muligheten til å smette over til neste do for å gjøre ferdig jobben. Svenskene har det ikke med å ha bilde av kongen på do. Hadde de hatt det ville man selvsagt ikke tørket seg med kongen om det var vår konge. Hadde det dreid seg om svenskekongen hadde det muligens vært en annen sak.

Det er selvsagt mulighet for tre fingre bak og 111 på tapeten men man er da en herre og tar slikt med humør. Det er kanskje ikke like lett å ta det med humør for de som sitter i vogna og venter på vanndunken du skulle fyllt etter dobesøket mens kjeften vassflyter av tannkrem, men man gjør nå så godt man kan.

Humør er en forutsetning for å overleve denne type ekstremcamping. Dette gjelder spesielt når godværet kaster seg over en stakkar. Da fylles campingen i samme takt som blæra til naboen utenfor Cabbyen ved siden av. Han er glad i øl åpenbart.

På vår camping betyr dette at resepsjonen er stuet opp av folk i feriemodus og en campingplass nesten uten ledige plasser. Nå starter er darwinistisk prossess når de 20 ledige plasser skal fordeles på de 120 som står i kø. Campingplasspersonalet gjør sitt beste, men campernes pågangsmot og oppfinnsomhet kjenner ingen grenser. Litt som bobileiere. De kjenner heller ingen grenser og parkerer over grensa til naboen, gjerne på tvers.

Kampen er hard og det vises ingen nåde. Alle skitne triks brukes og de svakeste får intet. Ikke sjelden lurer en fyr seg inn gjennom den åpne bommen med vogna si og setter den på en ledig plass og satser på tilgivelse. Det får han ikke. Den indre justis på området er tøff. Folk fra Senja setter opp vigilantegrupper og driver ut svindleren.

Til slutt roer det seg ned og freden senker seg atter over plassen. Gutta fra Senja sitter i forteltet, drikker og skryter av seg selv, mens vi andre køyer. Nok en campingdag er over.

Campingplassliv 5

Etter noen dagers innaktivitet finner alle campere ut at de må trene for ikke å komme over grensen for hva de lovlig kan ha i totalvekt. Dette gjelder selvsagt ikke Kabeeiere med fete Mercedeser og enda fetere sjåfør. De gir jo, i henhold til radikale Hobbyeiere, fan i alt.

Derfor er de innbydende lysløypetraseene rundt Boden godt besøkt av campere som fortvilet forsøker å late som om alderens tann, kombinert med en fråtsende tilværelse over år, ikke har hatt invirkning på legemets tilstand. De lykkes bare sånn måtelig.

For de av oss med idrettsbakgrunn er situasjonen bare marginalt annerledes. Den er faktisk enda verre. Med bakgrunn i både NMgull og nordisk ditto, er man forsynt med en stor evne til selvbedrag. Når man hiver på seg løpesko og forsøker å leve opp til navnet på skoene trenger man det.

På en av mine (nesten) daglige treningsøkter la jeg altså i vei i "vissheten" om egen fortreffelighet alderen og vellevnet til tross. Den første kilometeren går alltid fint hvis man bare tar det med ro.  Siden jeg gjorde nettopp det var det ikke underlig at jeg etterhvert ble obs på jyplingen litt foran meg.

Det nevnte selvbedraget gjorde sitt til at mitt fordums jeg fant det for godt å ydmyke fyren. På det tidspunktet ble realisten i mitt nåværene jeg ytterst marginalisert, ja rett og slett oversett.

Da jeg var rett i ryggen på fyren så jeg at han var i 18-20års alderen. Jeg minnes svakt i ettertid at jeg så frem til å gruse ham. Jeg ventet til stigningene begynte på vår felles 10 km runde. I gamle dager var nemlig bakkene ikke bare mye kortere men også min force.

Jeg økte forsiktig på og passerte fyren mens jeg latet som om jeg pustet normalt. Han la seg 5 meter bak og ble der. På et tidspunkt nå begynte en del påtrengende realiteter å melde seg. Den nevnte pusten, eller snarere mangelen på denne, rapporterte inn med styrke.

Siden jeg jo er eldre og visere nå enn før fant jeg det opportunt å roe litt ned og heller legge meg i ryggen på ham. Dette fungerte bra for fyren holdt samme jevne tempo oppover. Så slo selvbedraget til for fullt idet jeg fant tiden moden for å trykke på den knappen det før i tiden brukte å stå twinturbo med kompressor og intercooler på.

Så vanvittig stort kan selvbedraget være at man faktisk tror denne knappen fortsatt eksisterer. Jeg lette etter men fant ingenting annet enn tomhet og smerte. Det gamle rykket, som tidligere parkerte konkurrentene kom, riktignok ikke som planlagt men det kom. Det rykket til i legger og lår mens lungene falt ut av munnen og klasket på lårene for hvert skritt, som forøvrig ble kortere og kortere.

Å si jeg ble parkert er forsiktig uttrykt. Jeg tror ikke han triumferte, ei heller hadde han medlidenhet med meg. Han brydde seg bare rett og slett ikke. Her la jeg alt jeg hadde i et taktomslag bare for å oppdage at dette ikke lengre eksisterte. Fyren bare løp lettbent videre mens jeg sank sakte sammen og følte meg svært svært gammel.

Jeg skal ikke gå inn på hvordan jeg kravlende og ålende slepte meg tilbake til vogna, kun nevne at jeg ikke har negler igjen, ei heller stolthet. Den forsvant da jeg forsøkte å henge meg på ei gammel røy med gåstol fra Hymerbobilen ved siden av oss mens jeg tagg om å få sitte på.

Det som gjenstår nå er å skaffe seg Mercedes,Kabevogn, evt bobil, caps med hender over pullen, grilldress og diger ølvom. Da er ydmykelsen komplett.

Campingplassliv 4

Som man ligger her på plassen, spiser god mat og nyter ditto drikke, vil det uvergelig slå en stakkar at dette neppe er særlig gunstig for magemålet. Det er jo ikke å komme forbi at campinglivet er en smule bedagelig i forhold til hverdagen.

Grillen greier knappest å bli nedkjølt før neste opptenning og nye fettdryppende herligheter skal svis og fortæres, samt skylles ned med øl, som ikke akkurat kan regnes som slankende. Dette siste kan man lett se av magen til mange av de erfarne campere.

Det har ikke lykkes meg å få en statistisk sammenligning som er å anse som signifikant, men det forekommer meg at campere med Mercedes som trekkvogn leder an i vomkappløpet. Fruene deres ser ofte direkte magre ut, noe som nok skyldes at deres ektemenn tar mesteparten av maten. Disse ekteparene er gjerne noe eldre og drar på Kabevogner.

Campere som foretrekker Audi har mange tatoveringer og svært bred dialekt. Fruene her er ofte røykere og har farget hår. Det finnes faktisk campere med franske biler. Det er reservert en egen ghetto for disse her på plassen.

Gneldrebikkjene ser ut til å være jevnt fordelt på alle slags typer, men det et spesielt eiere av Kabe, Polar og Cabby som har gjerdet inn tomta si hvor bikkjene løper rundt og gneldrer og driter.

Bruken av gassgrill og kullgrill er relativt jevnt fordelt, men kullgrillerne ser ned på gassgrillerne. I gråvær har gjerne erfarne camperektepar kliss lik grilldress. Til denne hører det med caps. Denne har gjerne et par kunstige hender over toppen som klapper sammen når man drar i snora under haken. Dette er selveste humoristene blant camperne. De ler buldrende hver gang de drar i snora selv om de er helt alene om det.

Det er endel campingbiler å se. Disse eies gjerne av kremen av de erfarne campere. De menger seg i liten grad med den gemene hop. Selv om de av og til svinger innom på plassen ser det ut til at disse helst frekventerer parkeringsplasser langs veien, gjerne med havutsikt. Langstranda ved Narvik er et eksempel.

Det finnes alltid noen hippiecampere. Disse har gjerne en gammel Saab og en Polar fra -70-tallet. Siden det ikke er plass til de 8 ungene kjører fruen bil nr to som er en enda eldre Saab. Denne gjengens vogn er såvidt 5 meter. Hver morgen myldrer gjengen ut for å få luft. De er svært støyende men ofte snille på bunn.

Hvor jeg selv havner i camperkategorien er ikke godt å si. Har noe å jobbe med når det gjelder ølvomma og min japanske trekkvogn går det 13 på dusinet av.

Campingplassliv 3

Utroskap synes ikke å være spesielt utbredt på campingplassen. Dette har nok med manglende lydisolering på vognene å gjøre. Det er utfordrende nok å utøve normal troskap uten å bli utsatt for tilskuere klint inn mot vinduet, og visse ting bør få tilhøre privatlivets sfære.

Privatliv er da også en ting man ikke overøses med i særlig store mengder i en campingvogn på en campingplass. Selv om sommeren ikke er av det hete, solrike slaget, avgir fire mennesker og en hund nok varme til at vinduene må være åpne.

Om man da en sen kveld etter at ungene har sovnet, hviskende spør fruen om hun har lyst, er det ikke gitt at det er din egen frue som svarer. Om din egen frue da sover kan det fort være fruen i nabovogna som svarer. Da havner man lett i en situasjon hvor mannen i nabovogna får seg en velkommen overraskelse hvorpå han lystent skrider til verket uvitende om at han egentlig har meg å takke for hva som måtte bli ham til del.

For min del er det bare å skalke alle luker, trekke dyna godt over hodet og lide meg gjennom en urolig søvn for så å bli vekket av en argsint frue som lurer på hvorfor pokker vinduene er igjen.

Nei, om man mot formodning skulle finne på å produsere flere arvinger vil det ikke finne sted på en campingplass. Man risikerer fort at det ovenfornevnte lystne spørsmål når inn til den andre nabovogna hvor mannen er ute en tur. Om den vognas frue da responderer positivt på forespørselen risikerer man plutselig å befinne seg i en ufordelaktig stilling.

Når din egen frue da våkner av en fremmed dames oppstigning, so to speak, mens den samme damens mann rasende kommer inn har du gjerne et forklaringsproblem, samt en dobbel blåveis.

Slike ting har gjerne en tendens til å medføre en noe trykket stemning i vogna og naboskapet forøvrig og er dermed ikke å anbefale. Sånn har det seg at visse ting skyves ut i tid, noe som nok er like greit.

I stedet venner man seg fort til å krysse mellom vognene på vannhenting evt vannlating med et nedadrettet blikk for å signalisere at man ikke ser eller hører hva som skjer en meter foran nesa di.

Campingplassliv 2

"Billigvogner som Hobby har lett for å få fuktskader", lød det fra en av naboene. "Åja", kom det illevarslende fra nabo nr 2. Stemningen er lettere opphisset, det ligger et opprør og gjærer på campingplassen.

Nabo nr 2, altså han med fuktskadet Hobby har nemlig brutt med de uskrevne regler for god kotyme på campingplass. Han har satt vindskjermen sin strategisk rundt fellesbenken og slik lagt hevd på et omstridt fellesareal. Kort sagt er det han som er kineseren i Sørkinahavet. Naboen får være Fillipinene og jeg er erklært nøytral.

Slik settes freden på prøve av mennesker som lefler med vår felles sikkerhetspolitikk. Hobby og Adriafraksjonen har lagt seg ut med den etablerte elite og det kommer til kraftige gnisninger.

Under er besøk på vaskerommet fikk jeg høre at kjerringa med Kabevogna gaten bortenfor ikke tørket forskriftsmessig av vaskekummen. Dette var ellers typisk for folk med Kabe. De tar seg til rette og tror de er campingplassens herrefolk. Spesielt de med lange vogner.

Han med åja-kommentaren ovenfor har Hobbyvogn og jeg følte meg mindre trygg og så med usikkerhet på fremtiden. Heldigvis pakket okkupanten sammen og forlot retning Byske, og freden, eller skal vi si fraværet av åpen strid, er tilbake.

Med så mange mennesker samlet ligger det hele tiden ting og gjærer, spesielt når ulike kulturer som Hobby og Kabe møtes. Kanskje trenger vi fredsbevarende campingvogner og tydelig strekmerkede plasser for å kunne bevare en skjør fred.

Det nye nå er skumlingen om hvem som er ansvarlig for en annen uhyrlighet. Noen har nemlig plukket en hundedritt og satt den gjenknyttede drittposen igjen på asfalten. Dette har medført omhyggelig spaning for å se etter vogner fra Romania, noe man ikke har lykkes med. Dermed mistenkes i utgangspunktet alle med hunder. Vi går fri fordi bikkja vår ikke gneldrer.

Ellers er vi vitne til en stadig mer segregert og lukket, ja nær sagt nasjonslistisk inspirert tilnærming til utøvelse av campinglivet. Det dukker opp gjerder. Jepp. Folk har altså med seg sammenleggbare gjerder de setter opp rundt sin leide tomt.

Innafor her har de gjerne vakthunder. Altså små gneldromater som ratter rundt og bjeffer hysterisk på alle som passerer. Det frie campingliv er ikke som før. Vi ser en innmars av campingkulturer som er oss fremmed.

Bakgrunnen for gjerdene og denne måten å trekke grenser på, ja lukke seg inne rett og slett, tror jeg ligger i fremveksten av persienner hos nye campere. Vognene står der i flagrende gevanter, ja nærmest burkakledt. Slik skremmer naturligvis. Hvem kan vite om ikke en slik vogn dras rundt med gasslekkasje og plutselig har vi en selvmordsbombervogn.

Dermed gjerder vi inne det som rettelig vårt er og passer på. Neste år tror jeg vi tar med hele hundegårdem for sikkerhets skyld. Hvis nabovogna ikke sprenger seg i lufta kommer jeg kanskje tilbake med mer.

Campingplassliv

Som fersk utøver av den noble campingkunsten har jeg lært mye allerede første uka i Boden. Selve kjøring og manøvrering av vogna er ikke den store utfordringen for en bygdegutt oppvokst med traktor og henger.

Nei det er selve campingens regler man ikke alltid forstår. Ta nå humoren først. Den finnes det mye av. Hver gang en ny fyr kommer med vogn ser du forventningsfulle glis fra naboene (som selv heller ikke kan rygge med henger). Nå skal de ta igjen ydmykelsen de selv ble utsatt for da de kom.

Da sitter gutta med ølvomma godt ut på lårene med en duggfrisk i hånda og koser seg mens nykommeren fortvilt forsøker å manøvrere den altfor store vogna inn på en altfor trang plass. Fruen står selvsagt plassert strategisk rett bak vogna slik at sjåføren intet ser mens hun ivrig gestikulerer. Ikke sjelden fører slike forsøk på manøvreringssamarbeid til øyeblikkelige skillsmisser.

Når vogna så er vel parkert skal et gigantisk fortelt settes opp. Selv har jeg ikke en slik innretning men etter å ha studert fenomenet hos andre campere, ser det ut til at det går ca 5 timer i snitt å få opp de minste av dem. Også her kan man erfare verbale angrep ektefeller imellom som neppe er bra for videre samliv.

Vann må hentes og fylles på. Under avløpet skal tanken på plass og alt er klart til campingkosen. Regnet starter selvsagt i det øyeblikket grillen tennes og stemningen stiger til nye høyder idet biffen svis mens far må ordne med tanken som står skjevt i forhold til avløpet (mer erfarne campere setter alltid tanken skjevt slik at vannet går i bakken og de da slipper å tømme den).

Mye øl og vin gjør at blæra alltid fylles fort. Siden det er langt å gå 20 meter til nærmeste do brukes dassen i vogna. Her er det så trangt at man må ut for å skifte mening, dessuten er det lite plass på tanken og dermed må man stadig tømme denne.

Da triller man tanken til nærmeste dotømmeplass. Dette er rett og slett en kjempedass hvor man tømmer avføring oppløst i urin rett ned i dass så og si. En genial innretning. Prøv imidlertid ikke å tisse i denne selv om den er velegnet til formålet. Det er lov å tømme 20 liter urin og dritt fra deponiet der men ikke lov å tisse noen dråper rett fra produsenten. Forstå det den som kan.

Er det sol er det helt innafor å slange seg i bare badebukse på solsenga utafor vogna. Til og med soling uten BH er lov. For kvinner gjelder at man sørger for å ha grime på selve udyret så funker det så lenge du oppholder deg på solsenga. Skal de reise seg opp må de på med BH. Menn bør unngå G-streng. Nestennakenhet er akseptert bare det er sol.

Men prøv å komme ut av dusjen og gå tilbake til vogna med en våt håndduk over skuldra. Da anses du straks som pervers selv om du har bukse og sko på. Det er heller ikke bra å være i bar overkropp når det er overskyet selv om det er 30 grader. Bar hud er forbeholdt soldager etter bestemte regler. Heldigvis er det helt vanlig med sokker i sandalene.

Bikkjer ja. Det vrimler av dem. De står og gneldrer rundt overalt. Dette gjelder spesielt pudler. De har gjerne de mest utrolige frisyrer og har ellers min største medfølelse der de står og fønes med en sånn innretning for å blåse opp pelsen. Retriveren til fruen står målløs og observerer dette oppkommet av fri dressur som aldri blir henne til del.

Men rett skal være rett. Du treffer plutselig en trivelig sjel du kan utveksle noen ord med. Da inviterer han kanskje på en øl eller fem i forteltet sitt. Praten går lystig og humøret er på topp. Etter noen whisky stiger det ytterligere og man ler høyrøstet og glemmer at campingvogner ikke er særlig lydisolerte. Da kan det lett hende at fruen eksploderer sånn i firetida på natta og direkte truer en stakkar i seng. Ja dette siste er selvsagt bare noe jeg har hørt om, tro ikke annet. Alt i alt har vi det ikke så verst.