Jeg har en dress. De få gangene jeg bruker den sier gjerne folk at den er fin. Nå kan det jo være ren høflighet for alt jeg vet, men jeg tror at ihvertfall noen av dem mener det. Dette fordi dressen faktisk er relativt kostbar, og sydd til min figur. Den ser altså ut som om den er laget til meg, noe den jo også er. Som oftest er den strøket når jeg ifører meg den. Det vil si at den har press i buksene og mangler de skrukkene den uvergelig pådrar seg i løpet av den tiden den pynter mitt legeme. Sist jeg brukte den, var i min egen 50 årsdag. Da var dressen 10 år gammel, men stadig fin, ihvertfall ut fra kommentarene, sanne eller ikke. Dette sier litt om 3 ting. Hvor ofte jeg bruker dress, hvor lite jeg har lagt på meg, samt folks evne til å lyve hemningsløst.
Når jeg tar den på er den, som nevnt, nystrøket. Det er ikke fordi dressens kvalitet er av en slik art at den ikke trenger å strykes, langt ifra. Det er fordi jeg er gift med en dame som er flink til å pynte. Hun får faktisk også noe så gammelt og velbrukt som meg til å se presentabel ut, ihvertfall hva bekledningen angår. Likevel er det klare likhetstrekk mellom meg og bekledningen. Tidlig på kvelden ser dressen veldig bra ut, noe den gjerne ikke gjør utpå natta. Ikke ulikt mitt eget utseende fra jeg var yngre frem til i dag. Du kan pynte så mye du vil, men det går uansett bare en vei. Strykefrie dresser er like virkelig som leppene til Sofie Elise, eller puppene til Dolly Parton. Mitt legeme og min dress er virkelige. Vi blir skrukkete, både dressen og jeg.
Forrige helg hadde vi konfirmasjon. Dette medførte selvsagt det obligatoriske styret med å pynte. Igjen er det min kone som står for regien. Jeg får delta, men kun utføre enkelte konkrete momenter, som selv jeg kan greie, og da kun etter nøye instruksjon, med nitid kontroll etterpå. Jeg får ingenlunde ta selvstendige avgjørelser. Ikke fordi fruen er vanskelig. Det er rett og slett fordi jeg ikke aner hvordan man egentlig pynter. Det jeg mener kan være presentabelt, er sjelden det. Når vi ble ferdige, så det kjempefint ut. Serviettene var brettet så strøkent og serviset sirlig plassert inni serviettene. Levende lys og det hele. Riktig en flott borddekning for konfirmanten. Det er i grunnen trist å se hvor fort dette endrer seg når ulvene slippes til rundt bordet. Alt arbeidet, bare for å se det rasert på kort tid. Her snakker vi Sisyfosarbeide på høyt nivå. Vi har i det minste bildene og minnene.
Damer pynter seg veldig mye og veldig ofte. De er heller ikke strykefrie. Etter en slik sparkling på badet, kan damer faktisk se temmelig annerledes ut enn det som kan være tilfellet når de stikker hodet ut av dyna en søndags morgen etter å ha sovet ut rusen. De kan faktisk finne på å bli 20 år eldre bare på en natts søvn. Deretter er det tilbake til strykebrettet for å bli yngre igjen. For en mann på sjekkern, kan man fort føle seg lurt. Vi snakker om villedende markedsføring på høyt nivå. På den annen side er det en brukbar mulighet for at mannen (og dressen) ikke ser like bra ut den samme morgenen heller. Felles for både mannen og damen er det at de begge bevisst lar seg lure idet de selvsagt vet utmerket godt hvor lett man kan skjule tidens tann ved hjelp av strykejern og sparkel.
Vi lager oss altså en illusjon enten det nå gjelder klær, utseende eller selskapsbord. Vi pynter til det ugjenkjennelige, for så å måtte konstatere at det hele var fånyttes. Det er sannelig lyse utsikter når man ser det på den måten. På den annen side skal man jo bli visere med årene. Den dagen du dør er i et slikt perspektiv altså da du er som visest. La oss si du dør tirsdags morgen, sånn før pleierne på gamlehjemmet har vasket deg. Da har du altså nådd en foreløpig topp av klokskap. Tenk noe så bortkastet som å oppnå visdom gjennom et langt liv, for så bare å dø tirsdag før frokost uten engang å la verden få nyte godt av din ervervede erfaring og kunnskap den dagen
Man kan bli deprimert av mindre..
mandag 14. mai 2018
mandag 7. mai 2018
Såre brystvorter og franske biler
Det er den tiden på året igjen. Tiden da selv en troende, som jeg selv, stiller spørsmål ved Sjefens vurderinger. Nå er jo Vårherre allmektig over all forstand og hans vurderinger ligger derfor langt over hva jeg, en enfoldig skapning i hans bilde, evner å ta inn over meg. Likevel kan jeg ikke annet enn å stille meg visse spørsmål basert på enkelte av skaperverkets, altså kroppen min, sin funksjon, evt mangel på funksjon. Jeg regner med at dette har noe å gjøre med kostnader, slik som ellers i samfunnet.
Vi kjenner jo alle til Bibelens skapelsesberetninger (du visste selvsagt at det finnes 2 din ignorant)? Her skiller vi mellom beretningen av mannen og kvinnen skapt samtidig 1 Mos kap 1. 1-30. Denne indikerer en mulig likestilling mellom kjønnene. Den andre beretningen finner vi i 2. Mos kap 2. 4-25. Her lages mannen først, deretter dyrene, og til sist kvinnen, som mannens medhjelper. Hva disse to beretningene om skapelsen har med mine kroppslige funksjoner å gjøre, skal jeg etterhvert komme tilbake til. Som jeg sier til mine elever "Slapp av en stund, så kommer jeg tilbake og kaster flere perler".
Når man gjennom et relativt langt liv har trent en smule over snittet, vil vanens makt det slik at man gjerne fortsetter med det man alltid har gjort. Man trener altså. For meg dreier dette seg om løping. Det er riktignok ikke bare vanens makt, det er like mye en dyd av nødvendighet. Med årene har gleden over god mat og ditto drikke gjort det slik at jeg er nødt til det for ikke å ese ut. Så langt leder treningen over esingen heldigvis.
Man skulle tro at dette bare var av det gode, trening skal jo være så fantastisk for både kropp og sjel. Skal man tro reklamen, skal treningen være preget av smil og latter. Slik er det jo ikke alltid. Mye av treningen er faktisk smerte. Det er ikke noe galt i det, men av og til må man ta såpass i at det smerter. Dette for å komme tilbake etter restitusjon, på et høyere nivå. Det er ikke disse, nødvendige smertene, jeg skal ta for meg. Jeg tenker mer på de totalt unødvendige lidelser menn, som trener, blir utsatt for. Det er disse smertene jeg tenker på når jeg drister meg til å spørre hva i all verden Sjefen en gang tenkte.
Brystvorter er en fin ting, forutsatt at de er på damer. Det er ikke ulikt selve brystene. De er også fine, om de er på damer. Det er visse ting vi gjerne ser på damer, som vi av hensyn til netthinnene, ikke vil se på menn. Man kan gjerne ramse opp i fleng ting vi vil unngå og se på menn. Sminke, håndvesker og korte miniskjørt rangerer høyt på den listen. Disse tingene kan vi velge å ikke ha på oss, og representerer slik ikke et fundamentalt problem i utgangspunktet. Brystvortene derimot, må Sjefen ta ansvar for. Hva han tenkte da han en gang fant å montere dem på oss menn, aner jeg ikke. Troen på hans godhet, gjør at jeg regner med det dreide seg om ubetenksomhet, eller økonomi.
Saken er den at når man løper opp mot 20 km på en tur, utsettes brystvortene for friksjon fra skjorten. Denne friksjonen vil over tid påføre oss smerter. Jeg snakker her ikke om ubetydelige smerter som sårheten damer klager over når babyer patter melk. Heller ikke den sterkt overdrevne smerten ved fødsler. Jeg må her legge til at jeg selv har 3 barn. Den eneste smerten jeg husker, var trykket fruen påførte hånden min underveis. Hun er jaggu ganske sterk forresten. Men den smerten er ingenting å snakke om. Det gikk fort over også , husker jeg.
Når skjorta har gnagd huden av brystvortene derimot, snakker vi smerter av episke dimensjoner. Jeg nevner, av anstendighetshensyn, ikke smertene som kommer når du går i dusjen etterpå. Alt dette skyldes Sjefens økonomiske rådgivere, utsatt som også han var for press fra blårussen om stadige nedskjæringer. Det er her skapelsesberetningene kommer inn. Disse finner vi igjen hos bilprodusentene. Det dreier seg om plattformer og økonomi.
Når bilprodusenter lager biler, vil de gjøre det billigst mulig. Det betyr at man kan faktisk kjøpe biler fra andre, sette sitt eget merke på dem, og så selge dem. Dette har feks Toyota gjort, da de lanserte sin Proace. Det er ikke en Toyota, kun en Citroen Jumper med toyotalogo, fransk møkkabil med kvalitetsmerke med andre ord. En annen måte er å bruke samme plattform. Da bruker man feks samme motor, evt andre komponenter på ulike bilmerker. Nå kommer vi tilbake til Bibelen igjen.
For å produsere menn og kvinner billigst mulig, brukte Han komponenter som var like, Han benyttet mao samme plattform. Dermed ble menn produsert også med brystvorter. Disse vortene har evolusjonen lukket, siden de er uten funksjon. Likevel er de stadig der, og de er stadig i veien. Vi skjønner nå at det er den første skapelsesberetningen som gjelder. Han brukte, i sin visdom må vi formode, samme plattform, og vi må slite med det. Vi er altså likestilte med damene, bortsett at de kan bruke BH, og slik unngå den slitasjen vi menn må leve med. BH på menn er definitivt ikke bra for øynene, eller et sart sinn.
Den andre skapelsesberetningen utelukker seg selv, idet den forteller at kvinnen ble skapt som mannens medhjelper, noe som igjen antyder at menn faktisk har noe de skal ha sagt i et forhold.
Vi kjenner jo alle til Bibelens skapelsesberetninger (du visste selvsagt at det finnes 2 din ignorant)? Her skiller vi mellom beretningen av mannen og kvinnen skapt samtidig 1 Mos kap 1. 1-30. Denne indikerer en mulig likestilling mellom kjønnene. Den andre beretningen finner vi i 2. Mos kap 2. 4-25. Her lages mannen først, deretter dyrene, og til sist kvinnen, som mannens medhjelper. Hva disse to beretningene om skapelsen har med mine kroppslige funksjoner å gjøre, skal jeg etterhvert komme tilbake til. Som jeg sier til mine elever "Slapp av en stund, så kommer jeg tilbake og kaster flere perler".
Når man gjennom et relativt langt liv har trent en smule over snittet, vil vanens makt det slik at man gjerne fortsetter med det man alltid har gjort. Man trener altså. For meg dreier dette seg om løping. Det er riktignok ikke bare vanens makt, det er like mye en dyd av nødvendighet. Med årene har gleden over god mat og ditto drikke gjort det slik at jeg er nødt til det for ikke å ese ut. Så langt leder treningen over esingen heldigvis.
Man skulle tro at dette bare var av det gode, trening skal jo være så fantastisk for både kropp og sjel. Skal man tro reklamen, skal treningen være preget av smil og latter. Slik er det jo ikke alltid. Mye av treningen er faktisk smerte. Det er ikke noe galt i det, men av og til må man ta såpass i at det smerter. Dette for å komme tilbake etter restitusjon, på et høyere nivå. Det er ikke disse, nødvendige smertene, jeg skal ta for meg. Jeg tenker mer på de totalt unødvendige lidelser menn, som trener, blir utsatt for. Det er disse smertene jeg tenker på når jeg drister meg til å spørre hva i all verden Sjefen en gang tenkte.
Brystvorter er en fin ting, forutsatt at de er på damer. Det er ikke ulikt selve brystene. De er også fine, om de er på damer. Det er visse ting vi gjerne ser på damer, som vi av hensyn til netthinnene, ikke vil se på menn. Man kan gjerne ramse opp i fleng ting vi vil unngå og se på menn. Sminke, håndvesker og korte miniskjørt rangerer høyt på den listen. Disse tingene kan vi velge å ikke ha på oss, og representerer slik ikke et fundamentalt problem i utgangspunktet. Brystvortene derimot, må Sjefen ta ansvar for. Hva han tenkte da han en gang fant å montere dem på oss menn, aner jeg ikke. Troen på hans godhet, gjør at jeg regner med det dreide seg om ubetenksomhet, eller økonomi.
Saken er den at når man løper opp mot 20 km på en tur, utsettes brystvortene for friksjon fra skjorten. Denne friksjonen vil over tid påføre oss smerter. Jeg snakker her ikke om ubetydelige smerter som sårheten damer klager over når babyer patter melk. Heller ikke den sterkt overdrevne smerten ved fødsler. Jeg må her legge til at jeg selv har 3 barn. Den eneste smerten jeg husker, var trykket fruen påførte hånden min underveis. Hun er jaggu ganske sterk forresten. Men den smerten er ingenting å snakke om. Det gikk fort over også , husker jeg.
Når skjorta har gnagd huden av brystvortene derimot, snakker vi smerter av episke dimensjoner. Jeg nevner, av anstendighetshensyn, ikke smertene som kommer når du går i dusjen etterpå. Alt dette skyldes Sjefens økonomiske rådgivere, utsatt som også han var for press fra blårussen om stadige nedskjæringer. Det er her skapelsesberetningene kommer inn. Disse finner vi igjen hos bilprodusentene. Det dreier seg om plattformer og økonomi.
Når bilprodusenter lager biler, vil de gjøre det billigst mulig. Det betyr at man kan faktisk kjøpe biler fra andre, sette sitt eget merke på dem, og så selge dem. Dette har feks Toyota gjort, da de lanserte sin Proace. Det er ikke en Toyota, kun en Citroen Jumper med toyotalogo, fransk møkkabil med kvalitetsmerke med andre ord. En annen måte er å bruke samme plattform. Da bruker man feks samme motor, evt andre komponenter på ulike bilmerker. Nå kommer vi tilbake til Bibelen igjen.
For å produsere menn og kvinner billigst mulig, brukte Han komponenter som var like, Han benyttet mao samme plattform. Dermed ble menn produsert også med brystvorter. Disse vortene har evolusjonen lukket, siden de er uten funksjon. Likevel er de stadig der, og de er stadig i veien. Vi skjønner nå at det er den første skapelsesberetningen som gjelder. Han brukte, i sin visdom må vi formode, samme plattform, og vi må slite med det. Vi er altså likestilte med damene, bortsett at de kan bruke BH, og slik unngå den slitasjen vi menn må leve med. BH på menn er definitivt ikke bra for øynene, eller et sart sinn.
Den andre skapelsesberetningen utelukker seg selv, idet den forteller at kvinnen ble skapt som mannens medhjelper, noe som igjen antyder at menn faktisk har noe de skal ha sagt i et forhold.
Abonner på:
Innlegg (Atom)