Krf sliter på meningsmålingene om dagen. Man antar dette blant
annet skyldes partiets familiepolitiske talsmann, som på fritiden begikk den
hodeløse gjerning å vie to damer, som hadde funnet kjærligheten og ønsket å formalisere
dette. Slikt går jo ikke an, skal man tro partiprogrammet. Så har da også
kravet om hans avgang, ja endog partiets leders avgang, kommet fra dypet av
grunnfjellet i det kristenkonservative parti. Den moralske forargelse vil i disse kretser ingen ende ta. Bakgrunnen for dette er selvsagt dypt
kristne menneskers holdning til homofili, en vederstyggelighet i Herrens øyne.
Nå skal man selvsagt ta troen på alvor, noe jeg forsøker
etter fattig evne, som kristen selv. Det er imidlertid mangt å feie foran egen
dør, før jeg føler meg berettiget til å la andre føle min vrede piske over
deres manglende moral, eller fullstendig fravær av slikt. Jeg kjenner angsten krype isnende nedover ryggen idet jeg har unnlatt å steine min egen
bror, som jo hengir seg til slik umoral, som homofili åpenbart er i henhold til
Bibelen. Undres på hvilken straffedom som vil vederfares meg, som her ikke har
tatt mitt ansvar. Jeg må vel medgi at det er for mye rusk på trappa til at jeg
i det hele tatt orker å forsøke og feie. Jeg slår meg til ro med at jeg, som
det ufullkomne menneske jeg er, får la Herren råde, mens jeg gjør så godt jeg
kan i hverdagen.
Det er selvsagt ingen som helst tvil om hva som må skje med
homofile i henhold til Bibelen. Ikke mindre enn 7 steder beskrives dette. Det
er heller ingen tvil om hvordan jeg skal forholde meg til min egen
sønn, som ikke alltid adlyder mine klare ordrer. Jeg lurer bare på om Narviks
mannlige befolkning er klare til å hjelpe meg å steine ham i hjel på dette
rimelige grunnlag, som foreskrevet i 5.Mos 21:18-21. Her regner jeg selvsagt med
at den som er syndfri, kaster den første sten. Det blir nok en krangel om hvem
som får æren av å begynne.
Er vi sinte nok kan vi for øvrig lett få Guds støtte til å
begå massedrap som hevn på noen vi misliker. Det er bare et lite aber. Du må
betale for dette med å ofre datteren din (Dommerne 11:30-39). Ellers er det
greit å få praktisk hjelp til verdifastsettelse om du ønsker å selge din
datter, noe du er i full rett til. Verdien fastsettes i 3. Mos 27:3-6.
Det kan bli en langdryg affære om man skal beskrive alle
slike, direkte vanvittige påbud og forbud, som en gang i en fjern fortids
kontekst, kunne virke rimelig. Derfor har vi da også kommet oss et stykke
videre, med Guds hjelp, får vi tro. Vi har i dag lover mot handlinger, som
beskrevet ovenfor. Det er derfor svært underlig at vi fortsatt har mørkemenn
blant oss som stadig forfekter løsrevne brokker av Bøkenes Bok. I stedet for å
preke om nestekjærlighet, ja endog praktisere det, foretrekkes straffedom mot
«unaturlig» kjærlighet.
Siden det sikkert er mange, betydelig mer skriftlærde enn
meg, som føler for å gå i rette med meg for mine formastelige meninger og
antagelser, skylder jeg å spørre disse evt skriftlærde om de har spist reker i
det siste. Der det 7 ganger nevnes et forbud mot homofili i Bibelen, slås det 7
ganger fast et tilsvarende forbud mot å spise skalldyr. Jeg får håpe det ikke
lukter reker av fingrene på dagens mørkemenn. Om det så gjør har de nok enten
flagrant brutt med dette klare forbud, eller så har de sett bort fra det 10.
bud, noe som heller ikke ses på med blide øyne offisielt i slike miljøer.
Så er det å håpe at vi fremover, kristne som ikkekristne,
kan være mer opptatte av å være litt snille med hverandre, og kan hende se litt
mer gjennom fingrene på den gjøren og laden våre naboer driver med, om den så
ikke behager akkurat oss selv nevneverdig. Jeg er rimelig sikker på at mitt ekteskap
med min kone ikke blir mindre verdt om min homofile bror får gifte seg med sin
utkårede mann. Jeg tillater meg også å tro at Herren nok vil finne andre ting
vi, med fordel, kan bruke energi på enn å forsøke å forby kjærlighet vi ikke
liker.
I Høysangen finner vi de vakreste ordene jeg selv setter
størst pris på. Jeg føler man misforstår disse når man på bakgrunn av
partiboken ser ut til å uttrykke dem slik:
Så står de der disse tre. Tro, håp og kjærlighet. Men størst
av alt er partiboka.
