torsdag 6. september 2018

Dobbeltmoral. Dobbelt så bra som annen moral


Krf sliter på meningsmålingene om dagen. Man antar dette blant annet skyldes partiets familiepolitiske talsmann, som på fritiden begikk den hodeløse gjerning å vie to damer, som hadde funnet kjærligheten og ønsket å formalisere dette. Slikt går jo ikke an, skal man tro partiprogrammet. Så har da også kravet om hans avgang, ja endog partiets leders avgang, kommet fra dypet av grunnfjellet i det kristenkonservative parti. Den moralske forargelse vil i disse kretser ingen ende ta. Bakgrunnen for dette er selvsagt dypt kristne menneskers holdning til homofili, en vederstyggelighet i Herrens øyne.

Nå skal man selvsagt ta troen på alvor, noe jeg forsøker etter fattig evne, som kristen selv. Det er imidlertid mangt å feie foran egen dør, før jeg føler meg berettiget til å la andre føle min vrede piske over deres manglende moral, eller fullstendig fravær av slikt. Jeg kjenner angsten krype isnende nedover ryggen idet jeg har unnlatt å steine min egen bror, som jo hengir seg til slik umoral, som homofili åpenbart er i henhold til Bibelen. Undres på hvilken straffedom som vil vederfares meg, som her ikke har tatt mitt ansvar. Jeg må vel medgi at det er for mye rusk på trappa til at jeg i det hele tatt orker å forsøke og feie. Jeg slår meg til ro med at jeg, som det ufullkomne menneske jeg er, får la Herren råde, mens jeg gjør så godt jeg kan i hverdagen.

Det er selvsagt ingen som helst tvil om hva som må skje med homofile i henhold til Bibelen. Ikke mindre enn 7 steder beskrives dette. Det er heller ingen tvil om hvordan jeg skal forholde meg til min egen sønn, som  ikke alltid adlyder mine klare ordrer. Jeg lurer bare på om Narviks mannlige befolkning er klare til å hjelpe meg å steine ham i hjel på dette rimelige grunnlag, som foreskrevet i 5.Mos 21:18-21. Her regner jeg selvsagt med at den som er syndfri, kaster den første sten. Det blir nok en krangel om hvem som får æren av å begynne.

Er vi sinte nok kan vi for øvrig lett få Guds støtte til å begå massedrap som hevn på noen vi misliker. Det er bare et lite aber. Du må betale for dette med å ofre datteren din (Dommerne 11:30-39). Ellers er det greit å få praktisk hjelp til verdifastsettelse om du ønsker å selge din datter, noe du er i full rett til. Verdien fastsettes i 3. Mos 27:3-6.

Det kan bli en langdryg affære om man skal beskrive alle slike, direkte vanvittige påbud og forbud, som en gang i en fjern fortids kontekst, kunne virke rimelig. Derfor har vi da også kommet oss et stykke videre, med Guds hjelp, får vi tro. Vi har i dag lover mot handlinger, som beskrevet ovenfor. Det er derfor svært underlig at vi fortsatt har mørkemenn blant oss som stadig forfekter løsrevne brokker av Bøkenes Bok. I stedet for å preke om nestekjærlighet, ja endog praktisere det, foretrekkes straffedom mot «unaturlig» kjærlighet.

Siden det sikkert er mange, betydelig mer skriftlærde enn meg, som føler for å gå i rette med meg for mine formastelige meninger og antagelser, skylder jeg å spørre disse evt skriftlærde om de har spist reker i det siste. Der det 7 ganger nevnes et forbud mot homofili i Bibelen, slås det 7 ganger fast et tilsvarende forbud mot å spise skalldyr. Jeg får håpe det ikke lukter reker av fingrene på dagens mørkemenn. Om det så gjør har de nok enten flagrant brutt med dette klare forbud, eller så har de sett bort fra det 10. bud, noe som heller ikke ses på med blide øyne offisielt i slike miljøer.

Så er det å håpe at vi fremover, kristne som ikkekristne, kan være mer opptatte av å være litt snille med hverandre, og kan hende se litt mer gjennom fingrene på den gjøren og laden våre naboer driver med, om den så ikke behager akkurat oss selv nevneverdig. Jeg er rimelig sikker på at mitt ekteskap med min kone ikke blir mindre verdt om min homofile bror får gifte seg med sin utkårede mann. Jeg tillater meg også å tro at Herren nok vil finne andre ting vi, med fordel, kan bruke energi på enn å forsøke å forby kjærlighet vi ikke liker.

I Høysangen finner vi de vakreste ordene jeg selv setter størst pris på. Jeg føler man misforstår disse når man på bakgrunn av partiboken ser ut til å uttrykke dem slik:
Så står de der disse tre. Tro, håp og kjærlighet. Men størst av alt er partiboka.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar