Det er ganske vanlig å uttrykke bekymring for dagens ungdom og deres
gjøren og laden. Det meste disse gjør, strider jo mot oss voksnes rettmessige oppfatning
av hva som burde være godkjent kotyme. Det er ikke bare vanlig, det er faktisk
en urgammel del av vår kulturarv og dermed en absolutt påkrevd tradisjon.
Vårens vakreste eventyr er feks klagingen fra min egen generasjon over den
fordømte russetiden (det er vinter nå, men vi forbereder allerede den
rødglødende fordømmelsen som skal komme). Nå er klagingen i dag selvsagt helt
på sin plass i motsetning til hva den var for 30 år siden, noe annet skulle vel
tatt seg ut.
Det går en lang linje fra vår
tids klagemål over dagens ungdom og bakover i tiden. Linjen går faktisk rundt
2500 år tilbake, og må dermed kunne kvalifisere til å benevnes tradisjon. Ca år
470 før Kristi fødsel (til helvete med dette tullet med -før vår
tidsregning....) kom en fyr til verden. Ja, det kom sikkert mange fyrer til
verden da også, men dette var en spesiell fyr. Sokrates het han, og gråt, får
vi formode, da han ble født. Sokrates var en kar som funderte over mye og
mangt. Han hadde meninger om det meste og ga uttrykk for dem. Han benyttet kort
sagt sin ytringsfrihet. Dette førte til at han kom på kant med myndighetene og
fikk valget mellom å bli forvist eller dø. Han valgte overraskende nok å tømme
giftbegeret og ble slik noe så sjeldent som en intellektuell martyr. Allerede
her ser vi at gamle dagers martyrer var å foretrekke. Vår tids martyrer blir
gjerne det av å sprenge seg selv og andre i luften, et noe usympatisk trekk ved
denne delen av dagens ungdom. En løsning her kunne for øvrig være mer
baconspising, idet statistikken tydelig viser at ungdom som ikke spiser bacon
er overrepresentert blant dem som sprenger folk i lufta.
Tilbake til Sokrates: Som nevnt
hadde han synspunkter på mangt og i mangel av evne til å holde kjeft, ga han
uttrykk for disse i alle sammenhenger. Han var det vi i dag vil kalle ekstrovert
og elsket å møte og diskutere med andre mennesker. Sokrates tuslet rundt i Athen og snakket med
folk, stilte dem spørsmål og diskuterte ting og tang. Vi kan bare forestille
oss hva han hadde fått til om facebook hadde eksistert på den tiden, for ikke å
nevne twitter. For å kople den avdøde filosof til dagens ungdom må vi ta for
oss et av hans hjertesukk. Han bekymret seg til stadighet over hvorledes det
skulle gå med dagens (les datidens) ungdom. Slik ble han opphavet til en
bekymring vi deler den dag i dag, en bekymring for ungdommens ve og vel som
også fremtidige generasjoner vil dele.
Sokrates var altså hva vi
kaller en filosof. En som grubler og filosoferer over livets mysterium,
universets uendelighet, hvordan forstå kvinner, hvorfor kjøper noen franske
biler og andre merkverdigheter. Dagens ungdom kan faktisk studere filosofi og
slik bli faglærte filosofer. Mitt forslag til eksamensoppgave for studiet er
det samme hvert år: "Hvordan skal du livnære deg med din utdannelse som
filosof"?
Nå er det selvsagt med god
grunn vi deler salig Sokrates` bekymringer. Vi kan knapt forestille oss hvor
ille det vil gå med dagens ungdom gitt den fordervelige livsførsel de bedriver.
Jeg har tidligere gitt uttrykk for tanker om dagens motebilde. Bare det å se
bekledningen/avkledningen våre håpefulle benytter er skremmende nok. Der vi før
brukte kortbukser og nøyde oss med det, går de i dag avkledd i restene av klær
som knapt levner noe igjen til forestillingene. Da min mor gikk kledd i bikini
en varm sommerdag i hagen, ville min bestemor rynket på nesen og mumlet noe om
å gå med udyret sitt "berre i ei grima"! I dag anses den samme
bikinien for gammeldags. Nå skal de begrensede tekstilene danderes slik at de
virkelig markedsfører herlighetene. Som om det ikke er nok, tatoveres gjerne
piler fra magen og nedover, men om du følger oppfordringen og forsøker å titte,
blinker det rødt i metoolamper og din sosiale staus raser nedover som
troverdigheten til politikeres valgløfter. Tro meg, dette kan aldri ende godt!
Språket er også langt ute på
viddene. Det er en utfordring å forstå hva pokker disse oppkomlingene av noen
ungdommer egentlig mener. Det kommer lyder ut av munnen deres, vi ser leppene bevege
seg og hører ord, men ordene gir overhodet ingen mening. Når de i tillegg
følges av underlige bevegelser med hendene blir det enda verre. Der man før tok
hverandre i hånden til hilsen, er dagens ritualer uhyre mer omfattende. Det
skal knyttes neve, dyttes borti den andres knyttede neve, mens man sier feks
"Word bro" på noe som er ment å være engelsk! I tillegg peker man
gjerne mot bakken med pekefingre og lillefingre. Hva skal det bli av slikt spør
jeg?
"Og jeg bare...OMG
liksom" er et uttrykk som sannsynligvis er ment å uttrykke noe, tror jeg
ihvertfall. Hva det er ment å skulle uttrykke er jeg derimot svært usikker på.
OMG er, etter hva jeg forstår, det samme som et godt gammeldags "Å Herregud"!
Hvorfor ikke si det da? WTF tør jeg ikke fortelle hva betyr på engelsk for det
er så stygt, men det betyr visstnok det samme som et uskyldig nordnorsk
"Ka i Hælvette?" Hvordan skal dette ende?
Det er ikke grenser for hva
ungdom finner på av trollskap og ugagn om dagen. Lekser gjør de ikke i det hele
tatt og faller ut av skolen og ender opp på trygd, og svir av våre surt
opptjente skattekroner. Alternativt leser de leksene så grundig og stiller så
store faglige krav til egne prestasjoner at de klikker mentalt og havner på
institusjon før de er 20 år fordi de ramler ned på karakter 5 i et fag. Hvordan
i all verden skal disse kunne styre landet i fremtiden
Forsøk å få dem til og vaske
kopper, eller Gud forby, støvsuge. Ikke tale om! De er late og oppkjeftige og
bidrar overhodet ikke i huset. Men ukepenger skal de ha. Kravene til hva de vil
ha og deres evne/vilje til selv å gjøre kravene noenlunde spiselige henger
overhodet ikke sammen. Det å yte før man får nyte ses på som noe gammeldags,
noe som ikke vedkommer dem. Jeg tør ikke engang snakke om klima. De streiker i
skoletiden, gnåler og lager et pokkers styr om vi lar bilen gå på tomgang og
vil stenge hver oljebrønn på kloden, men prøv å få dem til å gå til trening
selv. Hva skal det bli av slikt?
Det er blitt så ille at bare
jeg tenker på det, renner kjeften over av alt jeg har å si om disse totalt
unyttige, kravstore, oppkjeftige, late og kvisete oppkomlingene vi kaller
dagens ungdom. Bare på bakgrunn av det ovenforstående burde vi satt en stopper
for videre forplantning, så ille er det blitt. Meningen er visstnok at disse
skal ta vare på oss når vi blir gamle. Det kan vi se bort fra. de er jo ikke i
stand til å rydde rommet, støvsuge ordentlig, husholdere med penger og langt
mindre ta vare på seg selv. Jeg gjentar; hva skal det bli av slikt?
Her om dagen kom jeg hjem fra
arbeid, en virksomhet dagens unyttige snyltere ikke aner hva er. Idet jeg åpner
døren kjenner jeg det bare. Nå er det fan ta meg nok! Huset vibrerer av dyp
bass og etterligningen av noe vi kjenner som musikk, tyter ut av
overdimensjonerte høytalere jeg har betalt for i form av lyder fra mennesker
med masse tatoveringer og ringer både i ørene og på andre deler av legemet, som
snakker kjempefort, det kalles visstnok rapmusikk. Alt dette mens klær og sko
ligger strødd utover parketten som er full nok av grus til å kunne settes
poteter på. Plutselig var lidelsens kalk tømt til bunns. Jeg fikk nok, det var
tid for et oppgjør.
Jeg stormet inn til
tenåringsdatteren, rev opp døra og ga luft for mine følelser: "SE Å FÅ
SKRUDD NED DEN JÆVLA APEMUSIKKEN I EN HELVETES FART FØR JEG HIVER DE SATANS
HØYTALERNE UT VINDUET OG TRØR DEN FORBANNA MOBILEN DIN FLAT"!! Deretter
slengte jeg døra igjen og marsjerte rett inn i stua for å få litt fred og ro.
Det var da en skremmende
erkjennelse plutselig traff meg - Jeg har blitt min far.
