onsdag 13. november 2019

Jeg har blitt min far




Det er ganske vanlig å uttrykke bekymring for dagens ungdom og deres gjøren og laden. Det meste disse gjør, strider jo mot oss voksnes rettmessige oppfatning av hva som burde være godkjent kotyme. Det er ikke bare vanlig, det er faktisk en urgammel del av vår kulturarv og dermed en absolutt påkrevd tradisjon. Vårens vakreste eventyr er feks klagingen fra min egen generasjon over den fordømte russetiden (det er vinter nå, men vi forbereder allerede den rødglødende fordømmelsen som skal komme). Nå er klagingen i dag selvsagt helt på sin plass i motsetning til hva den var for 30 år siden, noe annet skulle vel tatt seg ut.

Det går en lang linje fra vår tids klagemål over dagens ungdom og bakover i tiden. Linjen går faktisk rundt 2500 år tilbake, og må dermed kunne kvalifisere til å benevnes tradisjon. Ca år 470 før Kristi fødsel (til helvete med dette tullet med -før vår tidsregning....) kom en fyr til verden. Ja, det kom sikkert mange fyrer til verden da også, men dette var en spesiell fyr. Sokrates het han, og gråt, får vi formode, da han ble født. Sokrates var en kar som funderte over mye og mangt. Han hadde meninger om det meste og ga uttrykk for dem. Han benyttet kort sagt sin ytringsfrihet. Dette førte til at han kom på kant med myndighetene og fikk valget mellom å bli forvist eller dø. Han valgte overraskende nok å tømme giftbegeret og ble slik noe så sjeldent som en intellektuell martyr. Allerede her ser vi at gamle dagers martyrer var å foretrekke. Vår tids martyrer blir gjerne det av å sprenge seg selv og andre i luften, et noe usympatisk trekk ved denne delen av dagens ungdom. En løsning her kunne for øvrig være mer baconspising, idet statistikken tydelig viser at ungdom som ikke spiser bacon er overrepresentert blant dem som sprenger folk i lufta.

Tilbake til Sokrates: Som nevnt hadde han synspunkter på mangt og i mangel av evne til å holde kjeft, ga han uttrykk for disse i alle sammenhenger. Han var det vi i dag vil kalle ekstrovert og elsket å møte og diskutere med andre mennesker.  Sokrates tuslet rundt i Athen og snakket med folk, stilte dem spørsmål og diskuterte ting og tang. Vi kan bare forestille oss hva han hadde fått til om facebook hadde eksistert på den tiden, for ikke å nevne twitter. For å kople den avdøde filosof til dagens ungdom må vi ta for oss et av hans hjertesukk. Han bekymret seg til stadighet over hvorledes det skulle gå med dagens (les datidens) ungdom. Slik ble han opphavet til en bekymring vi deler den dag i dag, en bekymring for ungdommens ve og vel som også fremtidige generasjoner vil dele.

Sokrates var altså hva vi kaller en filosof. En som grubler og filosoferer over livets mysterium, universets uendelighet, hvordan forstå kvinner, hvorfor kjøper noen franske biler og andre merkverdigheter. Dagens ungdom kan faktisk studere filosofi og slik bli faglærte filosofer. Mitt forslag til eksamensoppgave for studiet er det samme hvert år: "Hvordan skal du livnære deg med din utdannelse som filosof"?

Nå er det selvsagt med god grunn vi deler salig Sokrates` bekymringer. Vi kan knapt forestille oss hvor ille det vil gå med dagens ungdom gitt den fordervelige livsførsel de bedriver. Jeg har tidligere gitt uttrykk for tanker om dagens motebilde. Bare det å se bekledningen/avkledningen våre håpefulle benytter er skremmende nok. Der vi før brukte kortbukser og nøyde oss med det, går de i dag avkledd i restene av klær som knapt levner noe igjen til forestillingene. Da min mor gikk kledd i bikini en varm sommerdag i hagen, ville min bestemor rynket på nesen og mumlet noe om å gå med udyret sitt "berre i ei grima"! I dag anses den samme bikinien for gammeldags. Nå skal de begrensede tekstilene danderes slik at de virkelig markedsfører herlighetene. Som om det ikke er nok, tatoveres gjerne piler fra magen og nedover, men om du følger oppfordringen og forsøker å titte, blinker det rødt i metoolamper og din sosiale staus raser nedover som troverdigheten til politikeres valgløfter. Tro meg, dette kan aldri ende godt!


Språket er også langt ute på viddene. Det er en utfordring å forstå hva pokker disse oppkomlingene av noen ungdommer egentlig mener. Det kommer lyder ut av munnen deres, vi ser leppene bevege seg og hører ord, men ordene gir overhodet ingen mening. Når de i tillegg følges av underlige bevegelser med hendene blir det enda verre. Der man før tok hverandre i hånden til hilsen, er dagens ritualer uhyre mer omfattende. Det skal knyttes neve, dyttes borti den andres knyttede neve, mens man sier feks "Word bro" på noe som er ment å være engelsk! I tillegg peker man gjerne mot bakken med pekefingre og lillefingre. Hva skal det bli av slikt spør jeg?

"Og jeg bare...OMG liksom" er et uttrykk som sannsynligvis er ment å uttrykke noe, tror jeg ihvertfall. Hva det er ment å skulle uttrykke er jeg derimot svært usikker på. OMG er, etter hva jeg forstår, det samme som et godt gammeldags "Å Herregud"! Hvorfor ikke si det da? WTF tør jeg ikke fortelle hva betyr på engelsk for det er så stygt, men det betyr visstnok det samme som et uskyldig nordnorsk "Ka i Hælvette?" Hvordan skal dette ende?

Det er ikke grenser for hva ungdom finner på av trollskap og ugagn om dagen. Lekser gjør de ikke i det hele tatt og faller ut av skolen og ender opp på trygd, og svir av våre surt opptjente skattekroner. Alternativt leser de leksene så grundig og stiller så store faglige krav til egne prestasjoner at de klikker mentalt og havner på institusjon før de er 20 år fordi de ramler ned på karakter 5 i et fag. Hvordan i all verden skal disse kunne styre landet i fremtiden

Forsøk å få dem til og vaske kopper, eller Gud forby, støvsuge. Ikke tale om! De er late og oppkjeftige og bidrar overhodet ikke i huset. Men ukepenger skal de ha. Kravene til hva de vil ha og deres evne/vilje til selv å gjøre kravene noenlunde spiselige henger overhodet ikke sammen. Det å yte før man får nyte ses på som noe gammeldags, noe som ikke vedkommer dem. Jeg tør ikke engang snakke om klima. De streiker i skoletiden, gnåler og lager et pokkers styr om vi lar bilen gå på tomgang og vil stenge hver oljebrønn på kloden, men prøv å få dem til å gå til trening selv. Hva skal det bli av slikt?

Det er blitt så ille at bare jeg tenker på det, renner kjeften over av alt jeg har å si om disse totalt unyttige, kravstore, oppkjeftige, late og kvisete oppkomlingene vi kaller dagens ungdom. Bare på bakgrunn av det ovenforstående burde vi satt en stopper for videre forplantning, så ille er det blitt. Meningen er visstnok at disse skal ta vare på oss når vi blir gamle. Det kan vi se bort fra. de er jo ikke i stand til å rydde rommet, støvsuge ordentlig, husholdere med penger og langt mindre ta vare på seg selv. Jeg gjentar; hva skal det bli av slikt?

Her om dagen kom jeg hjem fra arbeid, en virksomhet dagens unyttige snyltere ikke aner hva er. Idet jeg åpner døren kjenner jeg det bare. Nå er det fan ta meg nok! Huset vibrerer av dyp bass og etterligningen av noe vi kjenner som musikk, tyter ut av overdimensjonerte høytalere jeg har betalt for i form av lyder fra mennesker med masse tatoveringer og ringer både i ørene og på andre deler av legemet, som snakker kjempefort, det kalles visstnok rapmusikk. Alt dette mens klær og sko ligger strødd utover parketten som er full nok av grus til å kunne settes poteter på. Plutselig var lidelsens kalk tømt til bunns. Jeg fikk nok, det var tid for et oppgjør.

Jeg stormet inn til tenåringsdatteren, rev opp døra og ga luft for mine følelser: "SE Å FÅ SKRUDD NED DEN JÆVLA APEMUSIKKEN I EN HELVETES FART FØR JEG HIVER DE SATANS HØYTALERNE UT VINDUET OG TRØR DEN FORBANNA MOBILEN DIN FLAT"!! Deretter slengte jeg døra igjen og marsjerte rett inn i stua for å få litt fred og ro.
Det var da en skremmende erkjennelse plutselig traff meg - Jeg har blitt min far.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar