Det er valgkamp på gang og de ulike partiene kjemper om å
vinne frem med saker de tror gir flest stemmer. Selv har jeg merket meg at noen
har dratt frem innvandrersaken, en gammel kjenning som virker å være en sikker
vinner der andre ting svikter. Nå har det vært lite innvandrere det siste året,
av pandemiske grunner, men saken dras nå likevel frem igjen. Man må ikke være
rasist om man er motstander av innvandring selvsagt, og jeg har her tenkt å
forsøke å se litt på de fremmede, som kommer til oss, med mer realistiske enn
idealistiske øyne, gitt de utfordringene språk og kulturforskjeller kan gi.
Vi ser dem rundt oss i det daglige. Noen av dem skiller seg
ut og er lette å kjenne igjen, andre ser nesten helt ut som oss selv. På
avstand kan man faktisk tro at de er helt som oss selv også. De henger kanskje
rundt på kjøpesentrene, der vi selv strener travelt forbi. De står kanskje der
og røyker hasj eller noe. Selv er jeg aldri trygg på dem. Hvem vet ha de kan
finne på?
Vi vet jo at de kommer fra helt andre kår enn oss selv. Der
de kommer fra er fremtidsutsiktene ikke
særlig lystelige. Vi vet ikke noe særlig om skolegangen deres. Kan de i det
hele tatt lese og skrive? Mange mener de er rene lykkejegere som bare kommer
hit for å utnytte våre rause velferdsgoder. Noen mener det er galt at de skal
bæres inn i samfunnet vårt på gullstol. Vi bør kanskje rett og slett stille
langt hardere krav til dem enn som så?
Nå registrerer jeg at selv gode venner av meg, viser
tendenser til å ha fordommer mot dem. Jeg har nok tenkt at de kan ha et poeng.
Kanskje er det på tide å ta denne diskusjonen? Vi er kanskje for naive? Det er
jo lett å forstå at man kan oppleve det som skremmende når to-tre stykker av
disse kommer mot deg på gata en sen kveld. Hvem vet egentlig hva de har i
sinne? De kommer tross alt fra en kultur fjernt ifra de verdier vi holder høyt
her hjemme.
Språket er en annen utfordring, og kommunikasjon er ikke
alltid like enkelt. Selv om de prater sakte og forsøker å gjøre seg forstått,
er det vanskelig å forstå hva de sier. Jeg tenker også at mange av dem ikke tar
særlig ansvar for å integrere seg i vårt samfunn heller. Jeg vet selv at mange
av dem bor på hybler, sikkert betalt av NAV. Noen av dem får til og med dekket
skolegang uten at jeg synes de viser den rette takknemlighet for det. Det kan
nesten virke som om de forventer at de skal få alt dette bare lagt opp i
hendene, at det er en selvfølge på en måte.
Noen av dem har til og med sertifikat og vi ser jo at
trafikkulturen er noe for seg. Mange av dem er direkte farlige i trafikken. De
har gjerne aldri kjørt i en rundkjøring for eksempel. De har vel aldri hørt om
slikt før de kom hit og utsetter andre for fare. Må det en alvorlig ulykke til
før vi forstår alvoret?
De avler unger i fleng og det er ikke til å komme fra at
mange benytter seg av kontantstøtten slik at de selv slipper å jobbe med dertil
enda dårligere integrering. Det er ikke til å komme fra at det skaper
utfordringer for et fungerende velferdssamfunn når man mottar så mange
trengende. Det er ingen tvil om at de kulturelle og språkmessige forskjellene
bidrar å vanskeliggjøre integreringen. Det er heller ikke feil å si at mange av
dem nekter å ta til seg språket vårt.
En annen sak er det når våre unge jenter opplever at de
flokker seg rundt dem om kveldene. Det er ikke rart om slikt oppleves
skremmende både for jentene og oss foresatte. Om mine døtre skulle komme hjem
med en slik en er det jo ikke rart om man er skeptisk.
Likevel har vi et ansvar. Vi kan ikke bare unnlate å ta imot
dem. De trenger hjelp og støtte og vårt samfunn har ressursene som skal til.
Dessuten er det en solidarisk plikt å hjelpe de som ikke har de samme
forutsetningene som oss. Vi må legge til rette boligmessig for å unngå
gettoisering. Alternativet er forslumming ingen er tjent med.
Kanskje bør vi være mer bevisste å ikke la våre fordommer
ødelegge for god integrering. Selv i det samfunnet de kommer fra må det da
finnes positive ting. Om vi ser stort på det vil vi sikkert kunne se at deres
kultur også vil kunne være en berikelse for oss. Javisst har de en sær og, for
oss fremmed, kultur, men det må da finnes noe godt i den også.
Jeg vil, på bakgrunn av dette, oppfordre alle gode borgere
av kommunen til å være åpne, fordomsfrie og støttende når Harstadværinger søker
hit til byen. Med god integrering og positiv innstilling, skal dere se at de
kanskje får seg jobb og betaler skatt som alle andre. Så får vi heller leve med
en noe spesiell dialekt den første generasjonen.
