onsdag 7. april 2021

Fremmedkulturelle

 

 

Det er valgkamp på gang og de ulike partiene kjemper om å vinne frem med saker de tror gir flest stemmer. Selv har jeg merket meg at noen har dratt frem innvandrersaken, en gammel kjenning som virker å være en sikker vinner der andre ting svikter. Nå har det vært lite innvandrere det siste året, av pandemiske grunner, men saken dras nå likevel frem igjen. Man må ikke være rasist om man er motstander av innvandring selvsagt, og jeg har her tenkt å forsøke å se litt på de fremmede, som kommer til oss, med mer realistiske enn idealistiske øyne, gitt de utfordringene språk og kulturforskjeller kan gi.

 Vi ser dem rundt oss i det daglige. Noen av dem skiller seg ut og er lette å kjenne igjen, andre ser nesten helt ut som oss selv. På avstand kan man faktisk tro at de er helt som oss selv også. De henger kanskje rundt på kjøpesentrene, der vi selv strener travelt forbi. De står kanskje der og røyker hasj eller noe. Selv er jeg aldri trygg på dem. Hvem vet ha de kan finne på?

 Vi vet jo at de kommer fra helt andre kår enn oss selv. Der de kommer fra er  fremtidsutsiktene ikke særlig lystelige. Vi vet ikke noe særlig om skolegangen deres. Kan de i det hele tatt lese og skrive? Mange mener de er rene lykkejegere som bare kommer hit for å utnytte våre rause velferdsgoder. Noen mener det er galt at de skal bæres inn i samfunnet vårt på gullstol. Vi bør kanskje rett og slett stille langt hardere krav til dem enn som så?

 Nå registrerer jeg at selv gode venner av meg, viser tendenser til å ha fordommer mot dem. Jeg har nok tenkt at de kan ha et poeng. Kanskje er det på tide å ta denne diskusjonen? Vi er kanskje for naive? Det er jo lett å forstå at man kan oppleve det som skremmende når to-tre stykker av disse kommer mot deg på gata en sen kveld. Hvem vet egentlig hva de har i sinne? De kommer tross alt fra en kultur fjernt ifra de verdier vi holder høyt her hjemme.

 Språket er en annen utfordring, og kommunikasjon er ikke alltid like enkelt. Selv om de prater sakte og forsøker å gjøre seg forstått, er det vanskelig å forstå hva de sier. Jeg tenker også at mange av dem ikke tar særlig ansvar for å integrere seg i vårt samfunn heller. Jeg vet selv at mange av dem bor på hybler, sikkert betalt av NAV. Noen av dem får til og med dekket skolegang uten at jeg synes de viser den rette takknemlighet for det. Det kan nesten virke som om de forventer at de skal få alt dette bare lagt opp i hendene, at det er en selvfølge på en måte.

 Noen av dem har til og med sertifikat og vi ser jo at trafikkulturen er noe for seg. Mange av dem er direkte farlige i trafikken. De har gjerne aldri kjørt i en rundkjøring for eksempel. De har vel aldri hørt om slikt før de kom hit og utsetter andre for fare. Må det en alvorlig ulykke til før vi forstår alvoret?

 De avler unger i fleng og det er ikke til å komme fra at mange benytter seg av kontantstøtten slik at de selv slipper å jobbe med dertil enda dårligere integrering. Det er ikke til å komme fra at det skaper utfordringer for et fungerende velferdssamfunn når man mottar så mange trengende. Det er ingen tvil om at de kulturelle og språkmessige forskjellene bidrar å vanskeliggjøre integreringen. Det er heller ikke feil å si at mange av dem nekter å ta til seg språket vårt.

 En annen sak er det når våre unge jenter opplever at de flokker seg rundt dem om kveldene. Det er ikke rart om slikt oppleves skremmende både for jentene og oss foresatte. Om mine døtre skulle komme hjem med en slik en er det jo ikke rart om man er skeptisk.

 Likevel har vi et ansvar. Vi kan ikke bare unnlate å ta imot dem. De trenger hjelp og støtte og vårt samfunn har ressursene som skal til. Dessuten er det en solidarisk plikt å hjelpe de som ikke har de samme forutsetningene som oss. Vi må legge til rette boligmessig for å unngå gettoisering. Alternativet er forslumming ingen er tjent med.

 Kanskje bør vi være mer bevisste å ikke la våre fordommer ødelegge for god integrering. Selv i det samfunnet de kommer fra må det da finnes positive ting. Om vi ser stort på det vil vi sikkert kunne se at deres kultur også vil kunne være en berikelse for oss. Javisst har de en sær og, for oss fremmed, kultur, men det må da finnes noe godt i den også.

 Jeg vil, på bakgrunn av dette, oppfordre alle gode borgere av kommunen til å være åpne, fordomsfrie og støttende når Harstadværinger søker hit til byen. Med god integrering og positiv innstilling, skal dere se at de kanskje får seg jobb og betaler skatt som alle andre. Så får vi heller leve med en noe spesiell dialekt den første generasjonen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar