De fordømte småhårene

 

 

Jeg ble en gang utsatt for et stygt pek, nærmest et overgrep. Det var konfirmasjonsdagen min og en eller annen, jeg mistenker en onkel, ga meg en barbermaskin i gave. Å stå der med en barbermaskin, uten antydning til et hår i ansiktet, mens de voksne rundt smilende så på, var ydmykende. Senere har dette med skjeggvekst endret seg, men bare for å ende opp med nye ydmykelser, dette kommer jeg tilbake til.

At Vårherre har humor er dessverre så altfor åpenbart. Han tok mann og kvinne, to vesener fra ulike solsystem, ga dem evnen til å sjekke hverandre opp og produsere barn, men ikke evnen til å forstå hverandre. Deretter satte dem sammen på jorda og overlot dem til seg selv. At Hans humor skulle være så vidt ondskapsfull hadde ingen trodd, og slett ikke jeg der jeg sto i findressen med strukturbehandlet hår, forøvrig en forbannelse min mor bidro med for ytterligere å sementere ydmykelsen jeg kjente på. Der jeg stod på det som skulle være en fin dag og så på en flunke ny barbermaskin kunne jeg konstaterte at det ikke var noe som helst grunnlag for å sette inn batterier og skru den på. Der og da slo det meg at Han ikke lo med meg, men av meg.

Senere endret dette seg. Hårene vokste både her og der, ja et øyeblikk tenkte jeg at alt ville ordne seg til det beste, men nei. Saken er den at enkelte ikke eier sans for å stoppe mens leken er god. Vårherre har her en vei å gå. Hadde man kunnet fått leve i fred og ro med anstendig skjeggvekst, hår på toppen og normal hårvekst på legemet forøvrig, hadde jeg vært fornøyd, men nei.

Det dreier seg selvsagt om de fordømte småhårene som med årene har en stygg tendens til å dukke opp på steder de slett ikke behøves. Hår i nesa for eksempel. Hva er egentlig grunnen til at de dukker opp? De er kun i veien. Jeg kan ikke se en eneste grunn til at det skal vokse buskas i nesa. Smertefullt er det også når en rykker dem ut. Likedan er det med hår i ørene, noe som også er å anse som et alderstegn. Er det ikke ille nok om vi skal bli eldre, med de plagene det medfører, om vi ikke i tillegg skal slite med hår vi ikke engang ser slik at de kan fjernes på anstendig måte. Selv har jeg fått nedsatt hørsel og medfølgende høreapparat i aldersgave av Sjefen. Det er jo direkte selvmotsigende å samtidig gi meg hår i ørene, noe som ikke akkurat bidrar til bedre hørsel. Hvis Han på denne måten prøver å si meg noe, hører jeg det jo ikke. Hadde de enda blitt lange nok til å danne grunnlag for en bedre hentesveis, hadde muligens ikke Donald Trump sett slik ut som han gjør. Jeg tror helt seriøst det hadde hjulpet om han kunne gredd nesehårene bakover og ørehårene oppover.

Hadde det enda vært noenlunde enkelt å fjerne dem, hadde saken stilt seg annerledes, men slik er det ikke. Nese og ørehår er nevnt, og burde i seg selv si sitt om saken, men det stopper ikke der. Hva har hår på ryggen å gjøre? Man når knapt nok å klø seg på ryggen, stiv som leddene er blitt, om man ikke skal prøve med pinsettgrep med bind for øynene på baksiden av kroppen. Her har Han begått en feilvurdering i skapelsesprossessen.

Så er det en annen plass på kroppen vi ikke helt liker å snakke om. Nedentil har det pleid å være et redskap man har hatt et godt forhold til. Det er bare det at hårveksten med årene gjør at det stadig vekk må trimmes om man skal få noen glede av saken. Som det etter hvert blir er det ikke alltid like innlysende at det finnes noe der nede i en jungel som vokser som ugress. Nå er det også slik at genitalier og skarpe redskaper er størrelser som ikke på noen som helst måte er kompatible. Et lite feilskjær her vil være fatalt. Her snakker vi om konstruksjonsfeilen fra helvete, man skulle tro at franske bildesignere hadde vært inne i skapelsen.

Frisøryrket er et respektabelt yrke, og viktig for all del. Likevel kan jeg ikke unnlate å tenke på om denne yrkesgruppen ikke sniker seg unna sitt samfunnsoppdrag? Jeg tenker at det mangler noe i tilbudet deres. Når det lugger når man sitter på ramma, burde frisøren se et marked. Her bør profesjonen skamme seg for sin unnfallenhet. Jeg regner med at dette kommer inn i læreplanen på FBIE umiddelbart.

Jeg vet ikke helt hvordan damer egentlig har det med disse sakene, men antar de løser det  meste med brasiliansk voks eller lignende. De liker jo å påføre seg selv kroppslig smerte, med napping av øyebryn og annet. Dette med damer og kroppshår kan jeg lite om men jeg vet i hvert fall hvordan menn best kvitter seg med sjenerende kjønnshår. Det er bare å  trekke pusten dypt og så blåse/spytte dem ut mellom tett sammenpressede lepper.

 

 

Alkohol og kristendom

 

 

Min oppvekst i en liten bygd som lå under for sterke religiøse dogmer ga meg evnen til å synge med når det stemmes i med salmer i kirken, dette som følge av søndagsskolen, som rett nok var på torsdager. Salmetekstene er som limt fast i hukommelsen og her om dagen hadde jeg faktisk «Det er makt i de foldede hender» som stayerlåt på hjernen; en skremmende opplevelse. Angsten for alkohol, som tidlig ble forsøkt innprentet oss, forsvant relativt tidlig. Paradoksalt nok var snittforbruket av hjemmebrent sprit i den samme bygda så vidt heftig at brystmelken, etter sigende, inneholdt stødige 60% til tross for bygdas læstadianere, som jo prediket avhold fra alkohol. Siden jeg valgte å studere blant annet kristendom og religion, er det underholdende å se en del av de selvmotsigelser man lett tråkker inn i når man skal ta for seg emnet alkohol og kristendom. Bibelen er jo, naturlig nok, sentral innen kristendommen, men heller ikke her får man entydige svar. La oss se litt på saken:

«Salige er de som sørger, for de skal trøstes»! Slik lyder det i Bergprekenen 5.4, og vi skjønner allerede her at Jesus hadde omtanke for eiere av franske biler. Han brydde seg åpenbart om de enfoldige og ville dem vel. Kanskje vises denne omsorgen gjennom Salomos ordspråk 31.16, hvor følgende oppfordring finnes: «Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen». Det var nok en og annen som var svært bedrøvet i sjelen på grunn av helgens prideparade i byen. Noen av disse tar sterk avstand fra både alkohol og prideparader. Jeg håper likevel de finner en eller annen trøst, de kan nok trenge det idet toleransen for skeivhet er på fremmarsj i byen.

Når er man egentlig sin undergang nær? Dette beskrives ikke tydelig og åpner dermed for tolkning, men jeg er sikker på at mange av mine bekjente med fransk bil ofte føler at de ser ned i undergangen når de åpner panseret. Da kan sikkert en konjak eller to gå inn under det ovenfornevnte. Det finnes med andre ord trøst å få. Mengden er ikke nærmere angitt; jeg antar derfor vi snakker om etter behov.

Vi har ikke vært innom vår venn Paulus enda, men han hadde selvsagt noen Pauli ord i sakens anledning da han i sitt brev til Timoteus 5.23 skrev følgende: «Drikk ikke lenger bare vann, men nyt litt vin for din mave og dine jevnlige sykdommer». Paulus slo altså også et slag for de edle dråper fra druerankene, dessuten var han en god kompis som var opptatt av sine venners helse.

Om man undres på hva all denne drikkingen Bibelen oppfordrer til kan avstedkomme, kan man slå opp i salmenes bok 104.15: «Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte». Vi forstår altså at alkohol gjør oss penere, noe mange også selv mener etter noen øl på utesteder lørdags kveld. Mange føler seg også mer intelligente etter tilstrekkelig antall vinglass, uten at dette har bibelsk belegg. Det påpekes likevel, som nevnt i salmene, at man ikke bør drikke på tom mage.

Ellers finnes det jo ordtak som sier at du ikke bør drikke mer enn du er i stand til å løfte, noe som jo er fornuftig. Hvis du skulle oppleve at knærne bøyer seg svakt bakover, kan du trygt avslutte drikkingen. Da er det nok!

Som vi ser, oppfordrer Bibelen til nær sagt uhemmet drikking. Det underlige er at advarslene mot dette kommer fra uventet hold. I Håvamål finner vi faktisk at det manes til måtehold: «Mjødbegeret skal du tømme, men hold måte med drikk, tal det som trengs eller ti; kalle det uskikk vil ingen gjøre om du så går tidlig til sengs». De drev ikke bare på med plyndring, fyll  og voldtekter gamlegutta.

Som tidligere nevnt lærte man mangt i min hjembygd om hva alkohol kunne føre til. Like ille var det med dans. Bibelen oppfordrer ofte til dans, mens vi lærte at slikt måtte man holde seg unna. Dette selvsagt direkte i strid med Forkynneren 3.4: Det er en tid til å gråte og en tid til å le, en tid til å klage og en tid til å danse». Likevel ble og blir dans sett på som en styggedom. Det var faktisk verre enn utagerende festing. Man advarte gjerne mot stående samleie idet dette fort kunne føre til dans.  Det underlige er jo at mens Bibelen prediker, om ikke om en fest og dansekultur, så i hvert fall om et avslappet forhold til dette med alkohol og dans, så hadde og har vi bibeltroende mennesker som åpenbart mener Bibelens ord er feil.

Ha en riktig god helg og lytt heller til visdommen i diktningen før du dømmer eller fordømmer: «Mye øl og sterkt å drikke gagner ingen norrøn mann, under rusen er han ikke herre over sin forstand». Selv tar jeg meg sikkert en øl eller to i helga. Hvorvidt det blir noe stående samleie, eller skrekk og gru, dans, lar jeg bli mellom meg og fruen.