Alkohol og kristendom

 

 

Min oppvekst i en liten bygd som lå under for sterke religiøse dogmer ga meg evnen til å synge med når det stemmes i med salmer i kirken, dette som følge av søndagsskolen, som rett nok var på torsdager. Salmetekstene er som limt fast i hukommelsen og her om dagen hadde jeg faktisk «Det er makt i de foldede hender» som stayerlåt på hjernen; en skremmende opplevelse. Angsten for alkohol, som tidlig ble forsøkt innprentet oss, forsvant relativt tidlig. Paradoksalt nok var snittforbruket av hjemmebrent sprit i den samme bygda så vidt heftig at brystmelken, etter sigende, inneholdt stødige 60% til tross for bygdas læstadianere, som jo prediket avhold fra alkohol. Siden jeg valgte å studere blant annet kristendom og religion, er det underholdende å se en del av de selvmotsigelser man lett tråkker inn i når man skal ta for seg emnet alkohol og kristendom. Bibelen er jo, naturlig nok, sentral innen kristendommen, men heller ikke her får man entydige svar. La oss se litt på saken:

«Salige er de som sørger, for de skal trøstes»! Slik lyder det i Bergprekenen 5.4, og vi skjønner allerede her at Jesus hadde omtanke for eiere av franske biler. Han brydde seg åpenbart om de enfoldige og ville dem vel. Kanskje vises denne omsorgen gjennom Salomos ordspråk 31.16, hvor følgende oppfordring finnes: «Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen». Det var nok en og annen som var svært bedrøvet i sjelen på grunn av helgens prideparade i byen. Noen av disse tar sterk avstand fra både alkohol og prideparader. Jeg håper likevel de finner en eller annen trøst, de kan nok trenge det idet toleransen for skeivhet er på fremmarsj i byen.

Når er man egentlig sin undergang nær? Dette beskrives ikke tydelig og åpner dermed for tolkning, men jeg er sikker på at mange av mine bekjente med fransk bil ofte føler at de ser ned i undergangen når de åpner panseret. Da kan sikkert en konjak eller to gå inn under det ovenfornevnte. Det finnes med andre ord trøst å få. Mengden er ikke nærmere angitt; jeg antar derfor vi snakker om etter behov.

Vi har ikke vært innom vår venn Paulus enda, men han hadde selvsagt noen Pauli ord i sakens anledning da han i sitt brev til Timoteus 5.23 skrev følgende: «Drikk ikke lenger bare vann, men nyt litt vin for din mave og dine jevnlige sykdommer». Paulus slo altså også et slag for de edle dråper fra druerankene, dessuten var han en god kompis som var opptatt av sine venners helse.

Om man undres på hva all denne drikkingen Bibelen oppfordrer til kan avstedkomme, kan man slå opp i salmenes bok 104.15: «Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte». Vi forstår altså at alkohol gjør oss penere, noe mange også selv mener etter noen øl på utesteder lørdags kveld. Mange føler seg også mer intelligente etter tilstrekkelig antall vinglass, uten at dette har bibelsk belegg. Det påpekes likevel, som nevnt i salmene, at man ikke bør drikke på tom mage.

Ellers finnes det jo ordtak som sier at du ikke bør drikke mer enn du er i stand til å løfte, noe som jo er fornuftig. Hvis du skulle oppleve at knærne bøyer seg svakt bakover, kan du trygt avslutte drikkingen. Da er det nok!

Som vi ser, oppfordrer Bibelen til nær sagt uhemmet drikking. Det underlige er at advarslene mot dette kommer fra uventet hold. I Håvamål finner vi faktisk at det manes til måtehold: «Mjødbegeret skal du tømme, men hold måte med drikk, tal det som trengs eller ti; kalle det uskikk vil ingen gjøre om du så går tidlig til sengs». De drev ikke bare på med plyndring, fyll  og voldtekter gamlegutta.

Som tidligere nevnt lærte man mangt i min hjembygd om hva alkohol kunne føre til. Like ille var det med dans. Bibelen oppfordrer ofte til dans, mens vi lærte at slikt måtte man holde seg unna. Dette selvsagt direkte i strid med Forkynneren 3.4: Det er en tid til å gråte og en tid til å le, en tid til å klage og en tid til å danse». Likevel ble og blir dans sett på som en styggedom. Det var faktisk verre enn utagerende festing. Man advarte gjerne mot stående samleie idet dette fort kunne føre til dans.  Det underlige er jo at mens Bibelen prediker, om ikke om en fest og dansekultur, så i hvert fall om et avslappet forhold til dette med alkohol og dans, så hadde og har vi bibeltroende mennesker som åpenbart mener Bibelens ord er feil.

Ha en riktig god helg og lytt heller til visdommen i diktningen før du dømmer eller fordømmer: «Mye øl og sterkt å drikke gagner ingen norrøn mann, under rusen er han ikke herre over sin forstand». Selv tar jeg meg sikkert en øl eller to i helga. Hvorvidt det blir noe stående samleie, eller skrekk og gru, dans, lar jeg bli mellom meg og fruen.