For en som sysler med språk er det interessant å observere
de språklige endringer som uvergelig finner sted i samfunnet. Med noen år på
baken er det gjerne slik at disse endringene fort kan irritere, ja være bent ut
sagt enerverende for en stakkar. Navn endres, betydningen av ord endres og vår
evne til å verdsette endring settes på prøve. Forsøk å bruke Narvikfjellet på
Facebook, om det bynære fjellet med alpintannlegg, og du har tråkket rett i et
jordvepsebol. Kommentariatet går umiddelbart amok og det er bare å sette seg
ned med popcornet. Been there, done that, got the T-shirt! (Må vel innrømme at
det i grunn er jævlig morsomt også).
Survival of the fittest er et sitat vi er vante med å
tillegge Charles Darwin. Det er mulig jeg nå pådrar meg uvenner ved å påpeke at
det faktisk var Herbert Spencer som først brukte uttrykket Darwin senere lånte
og ble berømt for. Ikke desto mindre er det nå engang slik at det var Spencer
som først kom med det. Det å endre oppfatninger, akseptere at en har tatt feil,
er vanskelig. Fakta er noe vi gjerne smykker oss med at vi forholder oss til, i
hvert fall så lenge de støtter vår oppfatning av tingenes tilstand. Vi leter
alltid etter fakta som kan bekrefte det vi står for og tror på. Vi «glemmer» gjerne
fakta som viser at vi har tatt feil. Alt dette er like menneskelig som det
faktum at språket er i endring, for språket endrer seg om vi nå liker det eller
ei.
Det er ofte slik at det er den eldre garde, altså folk fra
rundt femtiårsalderen og oppover som sliter mest med endringer, både i språk og
vitenskap. Det å møte nye opplysninger/oppfatninger, som rokker ved våre gamle
forestillinger virker gjerne truende. Min egen generasjon er altså de verste i
klassen her, heldigvis med hederlige unntak. Det er derfor ikke til å komme fra
at jeg må innrømme at jeg ofte selv reagerer på ny forståelse av ord jeg har en
klar oppfatning av hva egentlig betyr, jeg tilhører jo tross alt denne garden.
Det å forfordele brukes gjerne som et uttrykk av yngre i dag
for å beskrive at noen får en større fordel. Betydningen av uttrykket er
faktisk det motsatte. Det betyr opprinnelig at man gir noen mindre. Slikt kan
jo irritere de som kjenner ordets definisjon, om man velger så. Jeg oppfordrer
til å tenke på blodtrykket, det finnes verre ting å bruke energien på.
Jeg har spurt mange av mine yngre medskapninger om hva det
betyr å gjøre noen en «bjørnetjeneste». Svaret er selvsagt egnet til å fyre opp
en middelaldrende mann/dame til nye høyder. Yngre mennesker bruker gjerne
uttrykket, men for dem betyr det at man gjør noen en stor tjeneste. Opprinnelig
betydning er det motsatte. Ved å gjøre noen en bjørnetjeneste, er det faktisk
mer til skade enn til gagn. Igjen oppfordrer jeg til å puste gjennom nesen. Det
er faktisk slik at vår forståelse av ord endrer seg, og yngre mennesker er
dyktigere på endring enn eldre er.
Tilbake til vår venn Darwin, eller Spencer om du foretrekker
det. «Survival of the fittest» forstås gjerne hos oss som et utrykk for at det
er den sterkeste som overlever. Hverken Darwin eller Spencer brukte uttrykket
slik. Særlig Darwin var tydelig på at det er den mest tilpasningsdyktige som
overlever. Det er altså vår evne til å takle endringer som avgjør om vi har
noen fremtid som art, og ikke om vi løfter tyngst. Allerede her ryker det nok
noen sikringer hos mange av min generasjon, spesielt de som har brukt gode
penger på anabole steroider i ungdommen og følgelig er hissigere og mindre
tilpasningsdyktige enn gjennomsnittet.
Muntlig ungdommelig bruk av ord som sjelden, kino, kjøtt,
kylling og så videre, er en kilde til stadig frustrasjon hos oss i den omtalte
garde. Vi oppfatter at yngre sauser dette saftig til når det uttales som skjelden,
skjino, skjøtt eller skjylling. Dette ynder gjerne den eldre generasjon å
påpeke til den yngre, hvorpå den yngre generasjon får bekreftet at vi er noen
gamle duster. Jeg prøver selv, etter fattig evne riktignok, å tilpasse meg ords
nye betydning, rett og slett for bedre å forstå yngre mennesker, jeg jobber jo
med nettopp disse. Det er ikke alltid lett, men jeg prøver nå så godt jeg kan.
Mine barn har stadig moro av å forklare meg hvor gammel jeg er. Jeg heller mot
at det her er bedre med selvironi enn selvhøytidelighet, og lar meg trekke
etter værhårene inn i en nyere språkforståelse, og lever i grunnen godt med
det.
Jeg kan likevel ikke unnlate å fortelle en liten historie
fra virkeligheten for å illustrere at disse endringene faktisk kan gi visse
komplikasjoner. En vakker dag for et par år siden hadde det seg slik at min
kjære Dab-radio ikke lengre leverte som forventet. Adapteren som trengs for å
kople den til strømnettet hadde tatt kvelden. I lys av min alder og oppvekst er
det også slik at jeg helst vil fikse ting heller enn å kjøpe nytt. Det er
gjerne billigere, og bestefar var alltid nøye på å forklare at penger ikke
vokste på trær, noe man jo med årene også har erfart.
Jeg gikk altså på Elkjøp, hvor den nevnte radio hadde sin
opprinnelse før den havnet i mitt eie. De hadde selvsagt ny radio og det hele,
nytt adapter kunne for så vidt også bestilles. Det var imidlertid slik at det
var selve pluggen som var defekt. Jeg spurte om det var mulig for en gjerrig
gamling å bestille ny plugg slik at jeg selv kunne lodde den på og dermed få en
fungerende Dab-radio med, for egen del, dertilhørende bedre selvfølelse.
Så enkelt var det selvsagt ikke. Den meget unge damen, som
sto bak disken, var imidlertid svært servicebevisst, noe det følgende vil
anskueliggjøre med all mulig tydelighet. Hun opplyste om at de i butikken ikke
hadde den omtalte kontakt, men at det jo kunne hende de hadde det i kjeden,
altså Elkjøpkjeden. Dette ga seg uttrykk i følgende uttalelse fra den unge:
«Vent litt, jeg skal sjekke om jeg har den i skjeden», hun uttalte det slik, mens
hun begynte å skrive på tastaturet. Jeg holdt ansiktet i alvorlige folder da
jeg høflig ba henne om å sjekke i det nevnte organet på toalettet, helst med
låst dør. Jeg fikk en smule medfølelse når jeg så rødmen i ansiktet hennes. Jeg
har også stor forståelse for at hun forsvant i en viss fart. Den unge mannen
som overtok, var forøvrig ikke like serviceinnstilt og jeg måtte forlate med
uforrettet sak. Kunden i kø bak meg greide derimot ikke å holde latteren
tilbake.
Det er nok en skjellsettende opplevelse som sikkert setter
sine spor på sjelen når man heller enn å sjekke i kjeden ender opp med å sjekke
i skjeden. Det finnes av og til grunner til å tenke seg om før man kritikkløst
hiver seg på endringer.
