Kaffelatte med karamell

 Jeg er veldig glad i kaffe. Det blir gjerne sånn når man bruker mye tid på kontoret. Jeg er også middelaldrende pluss. Det innebærer at jeg kjenner kaffe som en svart, koffeinholdig drikk, som helst nytes rykende varm. Man tar gjerne en fløteskvett i, men der går grensen.

Det skjer uhyre sjelden at jeg setter meg på en kafe. Det skjer aldri frivillig, men det hender fruen forklarer meg at jeg har lyst å gå på kafe, og da blir det sånn. Slik ville det seg at jeg og fruen her en vakker dag satt på en slik innretning - kafe altså. Jeg opplevde at hun så mot meg og ytret at det hadde vært godt med en kaffe latte med karamell. Jeg snudde meg rundt for å se om hun snakket med noen bak meg, men nei. Hun nikket og gjentok spørsmålet, denne gangen etterfulgt av et tydelig krav om at nettopp jeg skulle etterkomme den forkledte ordren.

Det er ikke snilt å be en mann i min alder om å gå og hente kaffe latte med karamell. Hva skal folk tro om meg? Det er greit at man er ferdig med fordommer mot homofile og slikt, men kaffe latte med karamell?

For å unngå ydmykelsen skrev jeg bestillingen ned på mobilen, gikk til damen i kassen og viste henne teksten. Hun leste det høyt og tydelig. Takke fan for det! Jeg følte at alle så på meg da jeg mottok glasset (Det er i glass og ikke i kopp. Kaffe skal jo være i kopp)! Da jeg leverte skvipet til fruen måtte jeg returnere for å be om sugerør. Slikt hører visstnok med svineriet. Ydmykelsen var komplett, lidelsens kalk måtte tømmes til bunns.

Hva har skjedd egentlig? Hvor ble tiden av? For ikke lenge siden var kaffe kaffe. Den var, som nevnt, svart, til nød med fløte. I dag finnes ikke kaffe lengre, bare en masse rare navn på utenlandsk og alt serveres gjerne av en fyr som heter Alfonso. Alfonso har fippskjegg, sminke, hårknute og gullenker rundt håndleddene, er kort sagt helt up to date, og selvsagt svensk. I høytaleren bak ham høres en dårlig parodi på musikk. Og så jeg som elsker musikk. Jeg er fullstendig altetende hva musikk angår. Hører på begge deler, både country og western. Hva har skjedd med tiden spør jeg igjen?

Alfonso blander rart pulver med forskjellig lukt og utseende. Maskinene hans lager lyder, mens det tyter damp ut av dem. Alt mikses i hop i et glass før det serveres med sugerør. Han kan alt og det meste om håndtverket sitt og dyktigheten hans er sannsynligvis på høyde med det beste i utlandet.

Bare ikke be om en kopp kaffe. Det vet han ikke hva er. Da blåser han alle sikringer og himler med øynene. Jeg føler meg gammel!

Vårherre og de fordømte småhårene

Under en kaffepause på jobb tidligere i uka kommenterte en kollega at det eneste som er 

Vårherre og de fordømte småhårene

Jeg ble en gang utsatt for et stygt pek, et overgrep nærmest, ja det var vel egentlig en krenkelse. Det var konfirmasjonsdagen min og en eller annen, jeg mistenker en onkel, ga meg en barbermaskin i gave. Å stå der med en barbermaskin uten antydning til hår i ansiktet, mens de voksne rundt smilende så på var ydmykende. Senere har dette med skjeggvekst endret seg, men bare for å ende opp med nye ydmykelser, dette kommer jeg tilbake til.

At Vårherre har humor er dessverre altfor åpenbart. Han tok mann og kvinne, to vesener fra ulike solsystem, ga dem evnen til å sjekke hverandre opp og produsere barn, men ikke evnen til å forstå hverandre. Deretter satte han dem sammen på jorda og overlot dem til seg selv. At hans humor skulle være så vidt ondskapsfull hadde ingen trodd, og slett ikke jeg der jeg sto i findressen med strukturbehandlet hår, forøvrig en forbannelse min mor bidro med for ytterligere å sementere ydmykelsen jeg kjente på. Der jeg stod på det som egentlig var ment å skulle være en fin dag, min egen dag, og så på en ny barbermaskin kunne jeg konstaterte at det ikke var noe som helst grunnlag for å sette inn batterier og skru den på. Der og da slo det meg at Vårherre ikke lo med meg, men av meg.

Senere endret dette seg. Hårene vokste både her og der, ja et øyeblikk tenkte jeg at alt ville ordne seg til det beste, men nei. Saken er den at enkelte ikke eier sans for å stoppe mens leken er god. Se bare på den stakkaren på Titanic som forsiktig ba om litt mer is i drinken. Gud har en vei å gå her. Hadde man kunnet fått leve i fred og ro med anstendig skjeggvekst, hår på toppen og normalt begrenset hårvekst på legemet forøvrig hadde jeg vært fornøyd, men nei.

Det dreier seg selvsagt om de fordømte småhårene som med årene har en stygg tendens til å dukke opp og lage ugagn på steder de slett ikke hører hjemme, litt som Elon Musk og Donald Trump. Hår i nesa for eksempel. Hva er egentlig grunnen til at vi får hår i nesa? De er kun i veien. Jeg kan ikke se en eneste grunn til at det skal vokse buskas i nesa. De kiler når du puster. Smertefullt er det også når en rykker dem ut. Likedan er det med hår i ørene, noe som også er å anse som et alderstegn. Er det ikke ille nok om vi skal bli eldre, med de plagene det medfører, om vi ikke i tillegg skal slite med hår vi ikke engang ser slik at de kan fjernes på anstendig måte.

Selv har jeg fått nedsatt hørsel og medfølgende høreapparat i aldersgave av Sjefen. Det er jo direkte selvmotsigende å samtidig gi meg hår i ørene noe som ikke akkurat bidrar til bedre hørsel. Hvis han på denne måten prøver å si meg noe hører jeg det jo ikke med ørene fulle av hår. Hadde de blitt lange nok til å danne grunnlag for en bedre hentesveis, hadde muligens ikke Donald Trump sett slik ut som han gjør. Jeg tror helt seriøst det hadde hjulpet om han kunne gredd nesehårene bakover og ørehårene oppover. 

Hadde det enda vært noenlunde enkelt å fjerne dem hadde saken stilt seg annerledes, men slik er det ikke. Nese og ørehår er nevnt og burde i seg selv si sitt om saken, men det stopper ikke der. Hvilken nytte har man av hår på ryggen egentlig? Man når knapt nok å klø seg på ryggen, stiv som leddene er blitt, om man ikke skal prøve på pinsettgrep med bind for øynene på baksiden av kroppen. Her har Gud begått en feilvurdering i skapelsesprossessen.

Så er det en annen plass på kroppen vi helst ikke snakker om. Nedentil finnes det et redskap både fruen og jeg har hatt et godt forhold til gjennom årene. Det er bare det at hårveksten med årene gjør at det stadig vekk må trimmes om man skal få noen glede av saken. Som det etter hvert har blitt er det ikke alltid like innlysende at det finnes noe der nede i en jungel som vokser som ugress. Så er det også slik at genitalier og skarpe redskaper er størrelser som ikke på noen som helst måte er kompatible. Et lite feilskjær her vil være fatalt. Her snakker vi om konstruksjonsfeilen fra helvete. Man skulle tro at franske bildesignere hadde vært inne i bildet.

Frisøryrket er et respektabelt yrke, ja et viktig yrke også. Likevel kan jeg ikke unnlate å tenke på om denne yrkesgruppen ikke sniker seg unna sitt samfunnsoppdrag? Jeg tenker at det mangler noe i tilbudet deres. Når det lugger når man sitter på ramma og trykker, burde frisøren se et marked. Her bør profesjonen skamme seg for sin unnfallenhet. Jeg regner med at dette kommer inn i læreplanen på FBIE umiddelbart. Ser et marked for frisører sammen med private gynekologer. De kan spare investeringer ved å bytte på å bruke gynekologstolen.

Jeg vet ikke helt hvordan damer egentlig har det med disse sakene, men antar de løser det  meste med brasiliansk voks eller lignende. De liker jo å påføre seg selv kroppslig smerte, med napping av øyebryn og annet. Dette med damer og kroppshår kan jeg ellers lite om, men jeg vet i hvert fall hvordan man best kvitter seg med sjenerende kjønnshår. Det er bare å trekke pusten dypt og så spytte dem ut mellom tett sammenpressede lepper.

Denne og mer på vidarsfunderinger.blogspot.com

Diagnose HAD

 

Diagnose HAD

 

James Ussher var en irsk erkebiskop og teolog som på 1600-tallet ble regnet for å være en betydelig lærd i sin samtid. Mest kjent er han for å ha tidfestet jordens skapelse. Han beregnet dette etter alle datidens kjente parametre og kom frem til at jorden ble skapt kl. 18.00 den 22 oktober 4004 år før Kristi fødsel. Dette som følge av en gjennomgang av alle generasjonene i Bibelen tilbake til Adam sammenlignet med det man visste om Egypts historie. Han var ikke alene om å beregne slik. De vi kjenner, som forsøkte, fikk stort sett ulike datoer og klokkeslett, men alle var ganske enige om jordens omtrentlige alder, ca. 6000 år. Dette var rådende vitenskap anno år 1650.

 

Etter hvert fant man det vanskelig å stole på Bibelen, som jo er basert på tro. Niels Stensen formulerte i 1679 prinsippet om at de underste fossiler er eldre enn de man finner øverst. Allerede her fikk man dokumentert at alt ikke ble skapt samtidig. Man begynte å ane at Bibelen neppe var helt pålitelig. Darwin fant med sin evolusjonsteori at jorden måtte være betydelig eldre enn man trodde da. Derfra har forskere vært innom saltmengde i havet, radioaktivitet, via norske mineraler og mangt annet, før vi i dag kan slå fast at jorden er ca. 4,55 milliarder år gammel. Vi har dokumentert funn av mineralet zirkon i Australia som er 4,4 milliarder år gamle. Vi vet mer om hvor gammel jorden er nå. Den er betydelig eldre enn et bibelsk studium tilsier.

 

Det er mangt vi kan bruke for å dokumentere ting vitenskapelig. Vi vet for eksempel at når hunder drikker, skjer dette ved at de ruller tungen bakover, jepp, du leste riktig. De ruller tungen bakover, og får slik vann inn. Dette dokumenterer vi enkelt i dag ved hjelp av sakte film, noe vitenskapen har utviklet. Begrepet vitenskap er noe vi bruker når vi kan slå fast at noe er nøyaktig slik og vi kan bevise det. Når ting er vitenskapelig bevist er det sånn, helt uavhengig av hva du selv mener og tror.  For å komme hit ligger det et massivt forskningsmateriale til grunn, man bygger på tidligere forskning, bruker nyere teknologi og så beviser man funnene.

 

Felles for vitenskapsmenn er at de gjerne har peiling på faget sitt. En professor behøver ikke å ha særlig god sosial intelligens eller politisk innsikt, enn si selvinnsikt, men han har greie på sitt fag, det er derfor han har et professorat. En professor i kjernekraft vet betydelig mer enn oss andre om kjernekraft. Det må du leve med selv om du googler masse og er aktiv på facebooks debattsider, men selv om en er professor i raketteknologi betyr det ikke at man er ekspert på politikk, økonomi eller eldreomsorg. Det må professoren leve med uansett hvor aktiv han er i debattfeltene.

 

Vitenskapen har hjulpet oss fremover. Vaksiner har gjort at barnedødelighet er kraftig redusert. Legevitenskapen gjør at langt flere overlever tidligere dødelige diagnoser. Ny teknologi i biler reduserer faren for alvorlige ulykker dramatisk idet teknologien i bilene  reagerer hurtigere og bedre enn sjåføren. Om uhellet likevel skjer har vitenskapen hjulpet oss ved å utvikle systemer som gjør at sjansen for å overleve er større enn tidligere.

 

Der vi tidligere definerte verden og vitenskapen ut fra hva Bibelen, har vi kommet langt ved at vi aksepterer fysikkens lover og forholder oss til dem. Newtons tredje lov er uomtvistelig: Om to identiske biler under nøyaktig like forhold kjører mot hverandre i 80 km/t og frontkolliderer, tenker man gjerne at kollisjonen blir dobbelt så kraftig, altså til sammen 160 km/t. Slik er det ikke. Newtons tredje lov beviser at kollisjonen fortsatt tilsvarer 80 km/t. Prinsippet er at kraft og motkraft alltid virker på to forskjellige legemer, er like store og motsatt rettet. Den samme Newton formulerte også loven om gravitasjon. Alle visste allerede at et eple faller til jorden når det løsner fra treet. Newton beviste hvorfor det skjer.

 

Newton er et eksempel på hvordan vitenskapen utvikler seg og beviser sannheter for oss. Sent i livet skal han ha uttalt: «Dersom jeg har sett litt lengre enn andre, så har jeg gjort det ved å stå på kjempers skuldre», han viste til Descartes, Kepler og Galilei. Han innehadde dermed også en sjarmerende grad av ydmykhet og fremstår i ettertid som en vitenskapsmann som hadde sosial intelligens, i motsetning til mange deltakere på facebooks debattsider i dag.

 

Vi er altså kommet dit at til og med Kirken erkjenner at vitenskap og tro er forskjellige størrelser. En kristen kan tro at Jesus ble unnfanget ved jomfrufødsel. Andre mener at Maria hadde en god forklaring og at Josef var lettlurt eller tilgivende, kanskje begge deler. Vi aksepterer at noen tror og vi lever godt med det. Problematisk blir det når tro får styre samfunnet. Been there, done that, got the T-skirt. Det fungerer særdeles dårlig.

 

Herfra skulle man tro at verden går fremover ut fra erkjennelsen av at når vi kan dokumentere noe vitenskapelig er diskusjonen over. Eia var vi der, som vi synger i salmen. For noen år siden gestaltet Bjørn Sand Stutum. Stutum postulerte at det ikke var farten som drepte i trafikken, det var bråstoppen. Han sluttet etter hvert å gestalte figuren da han oppdaget at mange var så tjukke i hodet at de var enige med Stutums rare meninger og ikke forsto at det hele dreide seg om humor. Det blir som å ironisere til gærninger på yttersiden av politikken, det hjelper ikke, de blir bare glade for at du endelig har blitt enig. Det finnes politikere som forvalter et nesten stutumsk forhold til vitenskap. Man bør alltid være skeptisk til mennesker som fremsetter postulater og senere viser til dem som kilde.

 

La oss ta vaksiner. Vaksiner virker. Vaksiner har hjulpet oss enormt mye. De har ofte bivirkninger, men summen er at de redder ufattelig mange flere enn de som rammes av bivirkningene. Dette er noe vi vet, det er bevist vitenskapelig. Her legger vi selvsagt til at for de som rammes av eventuelle bivirkninger er dette trist. Om noen dør av bivirkninger er det en katastrofe for de pårørende. Ingenting av dette kan likevel rokke ved det faktum at vaksiner virker. Det er derfor vi bruker dem, det er også en grunn til at vi opplyses om eventuelle bivirkninger ,slik kan vi ta kvalifiserte valg.

 

Likevel finnes det mennesker som ikke tror på dokumentasjon. Det er som å si at jeg ikke tror på gravitasjon. Hopp ned fra en ti etasjes bygning og forsøk etterpå å hevde at du ikke tror på gravitasjon. Det er helt på linje med å tro det ikke er farlig å kjøre i fylla når vi kan dokumentere at 20% av ulykkene med dødelig utfall skyldes kjøring i beruset tilstand. De kan jo dermed argumentere med at 80% av dødsulykkene skyldes edruskap. Det er vanskelig å diskutere med mennesker som tenker sånn.

 

Menneskene som tenker sånn har gjerne en ide om at det er den dype staten som står bak vitenskapen. Deep State har en plan som de har avslørt. Kommer det fra det offentlige, er det fake news. Rådmannen må gå, det er jo som regel han som er skyldig. Vi snakker her om konspirasjonsteoretikere. De er sikre på at om noe kommer fra det offentlige, samt er vitenskapelig fundert, må det være en skjult agenda. Den eneste dokumentasjon de gjerne har er en aldri sviktende tro på egen fortreffelighet, eller det de kaller alminnelig folkevett, noe som dessverre ikke er så alminnelig mer.

 

Tilbake til vaksiner. Om du av en eller annen grunn er skeptisk til vaksiner er det helt greit. La oss si at du er bekymret fordi det finnes bivirkninger. Kanskje mener du at ungene har godt av selv å utvikle immunitet. Du vil vente og se om forskningen blir sikrere. Kanskje vil du vente til det kommer en ny og bedre vaksine. Kanskje er du bare engstelig for vaksiner eller redd for sprøyter. Alt dette er greit. Du er ikke dum, bare skeptisk. En ganske normal menneskelig reaksjon.

 

Men la oss ta en sjekk. Du er skeptisk til vaksiner fordi:

 

-        Du tror vaksiner inneholder rottegift for å ta livet av oss.

-        Du tror Deep State har puttet 5G inn for å kontrollere hvor vi er til enhver tid.

-        Du mener Deep State bruker dette for å merke oss slik at de kan bytte oss ut med muslimer.

-        Du tror du kan overvåkes av myndighetene gjennom ting de har puttet inn i vaksinen.

-        Du tror Deep State gjennom vaksinen endrer ditt DNA slik at du lettere kan håndteres.

 

Om du bare er skeptisk kan du slappe av, du helt normal. Om du derimot kan krysse av for et eller flere av punktene ovenfor, er det grunnlag for å stille diagnose HAD (Helt Alminnelig Dum). Om det senere utvikles vaksine mot idioti og dumhet, vil det ikke hjelpe deg. Du er alt for dum til å ta den uansett.

 

 

 

Dagens ungdom

 

«Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus. De har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker og prater når de egentlig burde arbeide. De unge reiser seg ikke opp lenger når eldre folk kommer inn i værelset. De motsier foreldrene sine, skryter i selskaper, sluker søtsaker når de sitter ved bordet, legger beina over hverandre og tyranniserer sine lærere».

 

Sitatet ovenfor er ikke et direkte sitat. Det er en parafrasering av tidligere uttalelser, omskrevet om du vil. Det er nok mange som vil nikke gjenkjennende og si at «det har jeg alltid sagt». Andre, gjerne enkelte eldre, med sterk hang til å delta i alskens debattforum på facebook, vil være enda tydeligere. Ut av tastaturet deres kommer mye av det samme meningsinnholdet strømmende, mens de drømmer om sin egen ungdom da alt var annerledes, og selvsagt mye bedre/verre (stryk det som ikke passer).

 

Atter andre, i samme aldersgruppe, har en annen og enda mer aggressiv tilnærming til dagens ungdom. Dette skyldes det imponerende sinnet de har evnet å bygge opp gjennom stadig sterkere uttalelser på den samme facebook. Forskjellen her ligger i at mange hemninger forsvinner når man har debattert dagens ungdom, det grønne skiftet, regjeringen, eller annet, lenge nok med sine meningsfeller. Det kalles ekkokammer på fint. Da skrives alt med caps lock på og avsluttes med mange saftige utropstegn. På dette stadiet vet vi at det lakker og lir, ikke nødvendigvis mot slutten av livet, men på slutten av tiden i egen bolig, i hvert fall med tilgang på egen PC. Det er gjerne rett før de havner innenfor geriatrien og det systemet de gjerne har brukt de siste årene på å ha rasende meninger om.

 

I dagens debatt om eldretjenesten i landet, har vi mange som ser ut til å være på oppløpssiden, dette gjelder faktisk også mange som ikke engang kan kalles gamle, heller middelaldrende. Uttalelsen de kommer med i debattfeltene minner oss om at det heldigvis ikke er lenge før de ikke lengre evner å spre trusler og bruke stygt språk offentlig. Det fascinerende er at det er disse sinte gamle menneskene som gjerne bruker mest tid på å uttale (les utrope) sine meninger om dagens ungdom. Det kan være greit å minne om at det er den samme ungdommen som skal stelle for dem om noen år.

 

Den som kjenner historien, kjenner nok igjen hvor parafraseringen i kursiv ovenfor kommer fra. Tankene ble uttrykt av Sokrates, men nedskrevet av hans elev Platon. Sokrates var, i likhet med de han sterkt kritiserte, selv altfor lat til å skrive sine tanker ned. Selvinnsikt, eller snarere mangel på sådan, var aktuelt også i det gamle Hellas. Tankene er altså nesten 2500 år gamle og oversatt fra gresk, derfor mitt uttrykk parafrasering. Det er altså ikke nye tanker eldre mennesker gir uttrykk for når de omtaler dagens ungdom og de bekymringer de nærer for dem og deres fremtid. Alt dette har vært sagt før, og av betydelig større tenkere enn deltakerne i dagens debattforum. For de som husker humormagasinet Norsk Mad for mange år siden, brukte de uttrykket Forum For Fåreskaller, uten sammenligning forøvrig selvsagt.

 

Når man omtaler dagens ungdom, altså med negativt fortegn, må man gjerne ha et referansegrunnlag. Det er oftest ens egen ungdom. Denne var selvsagt noe helt annet enn den som er dagens tølpere til del. Der var det ingen kjære mor nei. Da var samfunnet fattig, man hadde hverken ditt eller datt, sultne og farlige rovdyr lå på lur rundt overalt, og selv var man sjelden mett. Respekt for eldre derimot, det hadde man til gangs. Aldri svarte man voksne, man gjorde det man fikk beskjed om, og var ellers en støtte for eldre og trengende og samfunnet forøvrig.

 

Siden jeg jo er per definisjon middelaldrende med god margin og siden jeg klart har langt de fleste av mine leveår bak meg, er bestefar og hele pakken, kan jeg jo hive meg med på hvor annerledes alt var da jeg var ung. En tid hvor dagens ubrukelige, late, oppkjeftige (her kan du fortsette med manglende adjektiver selv, om du kjenner sinnet tar deg) enda ikke var født, langt mindre har hørt om.

 

Været var annerledes husker jeg. Snakk om snøvær i dag? Tøvprat! Jeg kan godt huske hvordan det var å vasse i to meter høye fokkskavler barføtt, mens jeg fortvilet lette etter snøskuffa, uten votter, under snøen. Det var gjerne 40 minus og stiv kuling, samtidig som det regnet, og det var bare i yttergangen…… Jeg husker godt det året det var så mye snø at sjåførene ikke fant brøytebilene, langt mindre veien. Vi måtte svømme oppå snøen til skolen, hvor vi sto pent ved pultene, mens lærerinnen sa god morgen, før vi sang en koselig salme flerstemt. Det krevdes minimum to gode somre på rad bare for å få midnattssola tilbake.

 

Oppføre seg som folk?? Kom ikke der! Det var helt andre krav til oppdragelse i de dager. Jeg snakker ikke engang om helsa. Vi var dødssyke hele tiden. I dag finnes det avføringsprøver som kan si alt om hvordan helsa er. Da jeg vokste opp var det bare de meste velstående familier i byene som hadde såpass til mat at de hadde avføring. Vi hadde bare to dødsårsaker, enten døde man på havet eller så døde man på land. Det vanket slag og spark om man ikke oppførte seg. Svinkjeft og ørefiker var kamfer for den som ikke greide å snakke pent om andre………. (lar den henge der en stund før jeg kommer tilbake til dette).

 

Det var ikke snakk om å lure seg unna om man følte seg sliten og utbrent. Da jeg ble forkjølet en gang i barndommen, ble jeg straks hevet naken ut i snøen over natta slik at jeg fikk firedobbeltsidig lungebetennelse med 47 i feber. Deretter fikk jeg slippe inn i stua. Da skrudde mamma av ovnene slik at vi kunne spare strøm. Min feberhete kropp holdt varme i huset, mens jeg gjorde leksene, sykdom fikk selvsagt ikke komme i veien for å lære katekismen. Nevnte jeg strømpriser? Vi var så fattige at vi måtte sitte 8 timer hver natt og trå på ergometersykkel koplet til en dynamo, slik at mamma og pappa fikk strøm nok til å koke frokostkaffe, som ble drukket etter at vi ble jaget på dør. Frokost fikk vi aldri, i likhet med søvn. Jeg husker godt den gangen jeg døde. Foreldrene mine så oppgitt på liket og sa «Walk it off»! Nei, det var ingen kjære mor den gang, men oppføre oss. Det lærte vi på den harde måten.

 

Som lærer i samfunnsfag, kopierte jeg for en tid siden en del uttalelser sakset fra debattfelt på facebook og forela elevene i en klasse på videregående skole. Vi diskuterte nettvett, hva man har lov å si og hvor grensen for ytringsfrihet går opp mot lovverket. Dette er underlig nok læreplanmål for VG2 i samfunnsfag. Uttalelsene var anonymisert og koplet av trådstart, slik at ingen visste hvem som skrev og hva saken dreide seg om, men det var mange slike uttalelser. Kommentarene dreide seg om alt fra elektriske biler, Greta Thunberg, vindmøller, eldreomsorg, utseende, klima, og så videre. Noen av dem bar preg av å være direkte trusler, en av dem kunne faktisk forstås som en direkte drapstrussel mot en kommuneansatt. Elevene var sjokkerte og uttrykte vantro over hva folk kunne si om hverandre på sosiale medier. Flere mente at man burde innskrenke ytringsfriheten, om dette var normalen. Jeg unnlot å si at noen av disse uttalelsene kom fra onkler, foreldre og besteforeldre av de samme elevene.

 

Dagens ungdom altså…….

 

 

 

 

 

 

 

 

Kristne mennesker og dobbeltmoral

«Kristne» mennesker og dobbeltmoral

 

Det har vært valg hos vår store allierte i vest. Garantisten for frihet og demokrati har valgt, og en ny president er innsatt. Når vi summerer opp de løfter som har vært gitt, samt den retningen politikken så langt har vist, er det åpenbart hva nåværende administrasjon ser på som problemet. Det er selvsagt den forferdelige likestillingsideologien som må til livs. Ansettelser av homoer, transer, innvandrere, kvinner, fargede og annet svineri har ført til det meste av de katastrofer Trump ser landet står ovenfor. Og katastrofene er ikke få. Bare se på ulykken hvor et helikopter smalt inn i et passasjerfly forleden. Helt klart homsenes skyld. Ja og så selvsagt Barack Obama da.

 

Det er ikke måte på hva homoene egentlig står bak. Om vi tar en liten titt bak fasaden hos våre hjemlige fundamentalister støtter man ikke nødvendigvis Trump fullt ut, men ser at homoene er en vederstyggelighet i Herrens øyne. Og la det være helt klart; i den gode boken står det et og annet om svineriet. Homoene, som sto bak det meste i Sodoma og Gomorra, fikk sin rettferdige straff. Byene ble overøst av et regn av ild og svovel, som skrevet står. Det finnes ikke et fnugg av tvil om hvilken skjebne som blir umoralen til del. Brenn i helvete! I mellomtiden jobber vi med å begrense deres innvirkning på samfunnet, både Trump, Putin, Orban og hjemlige fundamentalister er på saken.

 

Nå skal man selvsagt ta troen på alvor. Som kristen forsøker jeg etter fattig evne å gjøre så godt jeg kan. Siden jeg også tenker at man får leve som man prediker, som jo også boken foreskriver, forsøker jeg å feie litt for egen dør, noe jeg også tenker bør være en god rettesnor for andre gode kristne. Før jeg føler meg rede til å la min vrede piske over syndernes rygger, tar jeg meg tid til å minnes salig bestefars ord: «om du bare ser idioter rundt deg, må du se deg i speilet først». Det jeg ser i speilet gjør helt klart feiejobben større.

 

Idet jeg kjenner angsten krype isnende ned gjennom ryggraden når jeg tenker på min kjødelige bror, min kriminelle bror, kjenner jeg på mine unnlatelsessynder. Fyren var født kriminell, altså før homofili ble avkriminalisert i 1972. Min og min families synd er at vi ikke umiddelbart steinet ham, slik skriften foreskriver. Allerede her ser jeg at det er så mye rusk på trappa at det å feie den synes som et uoverkommelig arbeide. Jeg får støtte meg til Herren som det ufullkomne menneske jeg er og la ham dømme, mens jeg gjør så godt jeg kan i hverdagen. Så langt har det blitt lite svovel til del for min bror.

 

Det er, som nevnt, ingen ringe skjebne disse storsynderne står ovenfor om man skal tro manualen. Like liten tvil er det om min bibelske plikt hva angår min egen sønn. Selv i en alder av 36 år, har han enda ikke lært å adlyde mine klare ordre. Heldigvis skal jeg få massiv hjelp og støtte fra den kristne del av Narviks befolkning. De skal ile til min hjelp, som skrevet står i 5 Mos. 21:18-21. Jeg slipper altså å steine ham alene. Det er nok mange syndfrie som kaster den første sten.

 

På facebook finner vi mange sinte menn, de er gjerne eldre og plages med alt fra at det ikke lengre er telefonkataloger til mangel på bussruter annet enn som apper. Slike ting kan jo få enhver til å ville drepe noen, om man skal tro reaksjonene deres og det sinne de viser. Heldigvis finnes det støtte for eventuelle ønsker om massedrap. Vi finner endog støtte fra Herren selv her, det er bare et lite aber. Du må betale for dette ved å ofre datteren din, oppskriften finner du hos Dommerne 11, 32-40. Om du heller føler for å selge din datter om hun er obsternasig, får du heldigvis hjelp til verdifastsettelsen av henne i 3 Mos. 27: 3-6.

 

Uten å si noe galt om min kjære frue gjennom over 32 år, ser jeg det som min sørgelige plikt å steine henne i hjel, som 5 Mos. 13.22 (steining ser ut til å løse det meste) idet jeg har en mistanke om at hun ikke var jomfru da vi giftet oss. Min mor kommer heller ikke lett fra straffen hun skal møte idet hun lot oss barn gå med klær laget av ulike stoffer. Ullgenser og bomullsbukser sammen hører djevelen til som 22 Mos:11 sier oss. Jeg vet jo hva som skal skje meg siden jeg skriver dette på en søndag. Exodus 35.2 er tydelig der. Min mellomste datter ligger også dårlig an med sine tatoveringer, 3 Mos. 19 har kamfer til synderen.

 

Det er sikker mange, og betydelig mer skriftlærde enn meg som nå kan gå i rette med meg for min noe spøkefulle omgang med selve dokumentasjonen deres. Det er jo ikke morsomt å bli tatt med buksa nede og snurrebassen ute som forrige leder I Krf, da han ble huket i økonomisk juks. Før de går løs på meg med caps lock på, ber jeg dem likevel om å lukte på fingrene sine. Om de kjenner den umiskjennelige lukt av reker, bør de helst ha hatt sex med sin ektefelle først. Reker skal man selvsagt ikke røre. Ikke mindre enn 7 ganger forteller Bibelen at vi skal holde oss unna skalldyr. Det er tilfeldigvis like mange ganger den samme Bibelen forteller oss at homofili er en vederstyggelighet. Jeg er en heterofil rekespiser og bør nok steines for sikkerhets skyld. Om gode kristne har rekelukt på fingrene uten å ha vært hos fruen har han enten brutt det 10, bud eller brutt med 5 Mos 14.

 

Det er sannelig ikke lett å være perfekte og dømme andre. Stadig havner vi på glattisen ved det minste glimt av et speil. Jeg tenker at vi alle, både «gode kristne» og vi andre, som erkjenner vår utilstrekkelighet, heller ser litt mer på summen av det Bøkenes Bok egentlig er; et ønske om at vi alle skal oppføre oss ordentlig og være gode mot hverandre. Selv har jeg ved mer enn en anledning fått beskjed fra såkalt «gode kristne» om at jeg skal brenne i Helvete på grunn av skjemt med Bibelen, som om Vårherre ikke har humor. Jeg tar det med stor ro. Om jeg havner i kjelleren, blir jeg nok stoppet i døren av Han Tykje sjøl med beskjed om at det er fullt, hovedsakelig av religiøse fundamentalister.

 

Jeg greier ikke helt å se at mitt, av Herren velsignede, ekteskap med min kone, skal være mer velsignet enn min brors eventuelle ekteskap med sin kjære mann. Det er da ikke min sak hvem han gifter seg med, jeg har mer enn nok med bjelken i mitt eget øye. Ideologi er som et rævholl. Alle har et, men når vi bruker det, lukter det bare dritt. Når ideologi og parti får styre sunn fornuft og vanlig menneskelighet, tenker jeg på de vakreste ordene jeg leser i Korinterbrevet (1.13 1-13), dere kjenner dem nok: «Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten».