Diagnose HAD
James Ussher var en irsk erkebiskop og teolog som på
1600-tallet ble regnet for å være en betydelig lærd i sin samtid. Mest kjent er
han for å ha tidfestet jordens skapelse. Han beregnet dette etter alle datidens
kjente parametre og kom frem til at jorden ble skapt kl. 18.00 den 22 oktober 4004
år før Kristi fødsel. Dette som følge av en gjennomgang av alle generasjonene i
Bibelen tilbake til Adam sammenlignet med det man visste om Egypts historie.
Han var ikke alene om å beregne slik. De vi kjenner, som forsøkte, fikk stort
sett ulike datoer og klokkeslett, men alle var ganske enige om jordens
omtrentlige alder, ca. 6000 år. Dette var rådende vitenskap anno år 1650.
Etter hvert fant man det vanskelig å stole på Bibelen, som
jo er basert på tro. Niels Stensen formulerte i 1679 prinsippet om at de underste
fossiler er eldre enn de man finner øverst. Allerede her fikk man dokumentert
at alt ikke ble skapt samtidig. Man begynte å ane at Bibelen neppe var helt
pålitelig. Darwin fant med sin evolusjonsteori at jorden måtte være betydelig
eldre enn man trodde da. Derfra har forskere vært innom saltmengde i havet,
radioaktivitet, via norske mineraler og mangt annet, før vi i dag kan slå fast
at jorden er ca. 4,55 milliarder år gammel. Vi har dokumentert funn av
mineralet zirkon i Australia som er 4,4 milliarder år gamle. Vi vet mer om hvor
gammel jorden er nå. Den er betydelig eldre enn et bibelsk studium tilsier.
Det er mangt vi kan bruke for å dokumentere ting
vitenskapelig. Vi vet for eksempel at når hunder drikker, skjer dette ved at de
ruller tungen bakover, jepp, du leste riktig. De ruller tungen bakover,
og får slik vann inn. Dette dokumenterer vi enkelt i dag ved hjelp av sakte
film, noe vitenskapen har utviklet. Begrepet vitenskap er noe vi bruker når vi
kan slå fast at noe er nøyaktig slik og vi kan bevise det. Når ting er
vitenskapelig bevist er det sånn, helt uavhengig av hva du selv mener og tror. For å komme hit ligger det et massivt
forskningsmateriale til grunn, man bygger på tidligere forskning, bruker nyere
teknologi og så beviser man funnene.
Felles for vitenskapsmenn er at de gjerne har peiling på faget
sitt. En professor behøver ikke å ha særlig god sosial intelligens eller
politisk innsikt, enn si selvinnsikt, men han har greie på sitt fag, det er
derfor han har et professorat. En professor i kjernekraft vet betydelig mer enn
oss andre om kjernekraft. Det må du leve med selv om du googler masse og er
aktiv på facebooks debattsider, men selv om en er professor i raketteknologi
betyr det ikke at man er ekspert på politikk, økonomi eller eldreomsorg. Det må
professoren leve med uansett hvor aktiv han er i debattfeltene.
Vitenskapen har hjulpet oss fremover. Vaksiner har gjort at
barnedødelighet er kraftig redusert. Legevitenskapen gjør at langt flere
overlever tidligere dødelige diagnoser. Ny teknologi i biler reduserer faren
for alvorlige ulykker dramatisk idet teknologien i bilene reagerer hurtigere og bedre enn sjåføren. Om
uhellet likevel skjer har vitenskapen hjulpet oss ved å utvikle systemer som
gjør at sjansen for å overleve er større enn tidligere.
Der vi tidligere definerte verden og vitenskapen ut fra hva Bibelen,
har vi kommet langt ved at vi aksepterer fysikkens lover og forholder oss til
dem. Newtons tredje lov er uomtvistelig: Om to identiske biler under nøyaktig
like forhold kjører mot hverandre i 80 km/t og frontkolliderer, tenker man
gjerne at kollisjonen blir dobbelt så kraftig, altså til sammen 160 km/t. Slik
er det ikke. Newtons tredje lov beviser at kollisjonen fortsatt tilsvarer 80
km/t. Prinsippet er at kraft og motkraft alltid virker på to forskjellige
legemer, er like store og motsatt rettet. Den samme Newton formulerte også
loven om gravitasjon. Alle visste allerede at et eple faller til jorden når det
løsner fra treet. Newton beviste hvorfor det skjer.
Newton er et eksempel på hvordan vitenskapen utvikler seg og
beviser sannheter for oss. Sent i livet skal han ha uttalt: «Dersom jeg har
sett litt lengre enn andre, så har jeg gjort det ved å stå på kjempers
skuldre», han viste til Descartes, Kepler og Galilei. Han innehadde dermed også
en sjarmerende grad av ydmykhet og fremstår i ettertid som en vitenskapsmann
som hadde sosial intelligens, i motsetning til mange deltakere på facebooks debattsider
i dag.
Vi er altså kommet dit at til og med Kirken erkjenner at
vitenskap og tro er forskjellige størrelser. En kristen kan tro at Jesus ble
unnfanget ved jomfrufødsel. Andre mener at Maria hadde en god forklaring og at Josef
var lettlurt eller tilgivende, kanskje begge deler. Vi aksepterer at noen tror
og vi lever godt med det. Problematisk blir det når tro får styre samfunnet.
Been there, done that, got the T-skirt. Det fungerer særdeles dårlig.
Herfra skulle man tro at verden går fremover ut fra
erkjennelsen av at når vi kan dokumentere noe vitenskapelig er diskusjonen
over. Eia var vi der, som vi synger i salmen. For noen år siden gestaltet Bjørn
Sand Stutum. Stutum postulerte at det ikke var farten som drepte i trafikken,
det var bråstoppen. Han sluttet etter hvert å gestalte figuren da han oppdaget
at mange var så tjukke i hodet at de var enige med Stutums rare meninger og
ikke forsto at det hele dreide seg om humor. Det blir som å ironisere til gærninger
på yttersiden av politikken, det hjelper ikke, de blir bare glade for at du
endelig har blitt enig. Det finnes politikere som forvalter et nesten stutumsk
forhold til vitenskap. Man bør alltid være skeptisk til mennesker som
fremsetter postulater og senere viser til dem som kilde.
La oss ta vaksiner. Vaksiner virker. Vaksiner har hjulpet
oss enormt mye. De har ofte bivirkninger, men summen er at de redder ufattelig mange
flere enn de som rammes av bivirkningene. Dette er noe vi vet, det er bevist
vitenskapelig. Her legger vi selvsagt til at for de som rammes av eventuelle
bivirkninger er dette trist. Om noen dør av bivirkninger er det en katastrofe
for de pårørende. Ingenting av dette kan likevel rokke ved det faktum at
vaksiner virker. Det er derfor vi bruker dem, det er også en grunn til at vi
opplyses om eventuelle bivirkninger ,slik kan vi ta kvalifiserte valg.
Likevel finnes det mennesker som ikke tror på dokumentasjon.
Det er som å si at jeg ikke tror på gravitasjon. Hopp ned fra en ti etasjes
bygning og forsøk etterpå å hevde at du ikke tror på gravitasjon. Det er helt
på linje med å tro det ikke er farlig å kjøre i fylla når vi kan dokumentere at
20% av ulykkene med dødelig utfall skyldes kjøring i beruset tilstand. De kan
jo dermed argumentere med at 80% av dødsulykkene skyldes edruskap. Det er
vanskelig å diskutere med mennesker som tenker sånn.
Menneskene som tenker sånn har gjerne en ide om at det er
den dype staten som står bak vitenskapen. Deep State har en plan som de har
avslørt. Kommer det fra det offentlige, er det fake news. Rådmannen må gå, det
er jo som regel han som er skyldig. Vi snakker her om konspirasjonsteoretikere.
De er sikre på at om noe kommer fra det offentlige, samt er vitenskapelig
fundert, må det være en skjult agenda. Den eneste dokumentasjon de gjerne har
er en aldri sviktende tro på egen fortreffelighet, eller det de kaller alminnelig
folkevett, noe som dessverre ikke er så alminnelig mer.
Tilbake til vaksiner. Om du av en eller annen grunn er
skeptisk til vaksiner er det helt greit. La oss si at du er bekymret fordi det
finnes bivirkninger. Kanskje mener du at ungene har godt av selv å utvikle
immunitet. Du vil vente og se om forskningen blir sikrere. Kanskje vil du vente
til det kommer en ny og bedre vaksine. Kanskje er du bare engstelig for
vaksiner eller redd for sprøyter. Alt dette er greit. Du er ikke dum, bare
skeptisk. En ganske normal menneskelig reaksjon.
Men la oss ta en sjekk. Du er skeptisk til vaksiner fordi:
-
Du tror vaksiner inneholder rottegift for å ta
livet av oss.
-
Du tror Deep State har puttet 5G inn for å
kontrollere hvor vi er til enhver tid.
-
Du mener Deep State bruker dette for å merke oss
slik at de kan bytte oss ut med muslimer.
-
Du tror du kan overvåkes av myndighetene gjennom
ting de har puttet inn i vaksinen.
-
Du tror Deep State gjennom vaksinen endrer ditt
DNA slik at du lettere kan håndteres.
Om du bare er skeptisk kan du slappe av, du helt normal. Om
du derimot kan krysse av for et eller flere av punktene ovenfor, er det
grunnlag for å stille diagnose HAD (Helt Alminnelig Dum). Om det senere
utvikles vaksine mot idioti og dumhet, vil det ikke hjelpe deg. Du er alt for
dum til å ta den uansett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar