søndag 19. juli 2015

Arvelig sølibat??

Har tenkt litt på dette med sølibat. Det er jo veldig populært for munker og katolske prester. Hva er det egentlig som gjør at man sverger et slikt kyskhetsløfte, og hva er egentlig vitsen? De fleste holder det jo ikke likevel skal en tro avsløringene innen den katolske kirke de siste årene.

 Her ser det ut til å ha gått i arv. Kyskhetsløfter har på en måte gått i arv fra far til sønn. Og de som ikke har produsert sønner og døtre har unnlatt dette fordi det finnes korgutter. Hvor trygt er det egentlig å la guttungen synge i Vatikanet?

 Det hevdes det finnes kardinaler med avvikende seksuell legning. De har voksensex.  Nei, det er nok greiest å holde seg til løfter man faktisk kan holde. Og apropos det å holde i sammenheng med seksuell legning. Det finnes gode sjekketips. Et kan være –unnskyld, du ser så sliten ut, la meg holde puppene dine. Evt –du ser så støvete ut, skal jeg feie over deg?

Man kan også spørre en dame om hun er gift eller har frittgående høne. Det kan nok være lurt å unngå å gi komplimenter av typen: - til å være så tykk, svetter du mye, eller: - se, du er ikke så tykk, jeg kan nesten holde rundt deg. Mange har lett for å ta seg nær av slikt, hva nå det kan komme av.


 I sjekkesammenheng hevdes det at det holder å bruke alminnelig fornuft, selv om praksis jo viser at alminnelig fornuft ikke er så alminnelig.

lørdag 18. juli 2015

Nobels fredspris

Alfred Nobel var en skikkelig luring. Ikke bare kunne han fire språk, men han var så flink å lage sprengstoff at han ble kjemperik. Da han gikk i penalet hadde han funnet ut at formuen hans skulle brukes til å gi priser til folk som gjorde lure og bra ting for menneskeheten.

En av disse prisene var fredsprisen. Den ble ikke delt ut i Sverige som de øvrige, men deles ut i Norge. Dette fordi svenskene aldri greier å holde fred.

I dag henger prisen høyt og mange statsledere sikler etter å komme til Oslo for å motta den. Men hva skal egentlig til for å få en slik pris? Mange tenker nok at man må være kjempesnill og fredelig for å vinne. Dette stemmer ikke. Selv den snilleste og greieste nabo greier aldri å få prisen uten å ha gjort noe skrekkelig galt først.

Jepp. Du hørte riktig. Det viser seg at et av de sikreste kriterier for å kunne vinne er å ha drept tilstrekkelig mange mennesker, ihvertfall torturert og fengslet opposisjonelle og slikt i et temmelig voldsomt omfang. Trikset er så å love å slutte med dette. Da har du en vinneroppskrift.



Arafat , Rabin og Peres fikk prisen sammen på nittitallet da de ble enige om at de hadde drept og fengslet nok folk for en stund. Før dem fikk Nelson Mandela og Fredrik W de Klerk prisen etter å ha greid å enes om at de skulle være snille gutter. Ingen av dem hadde akkurat utmerket seg innen snill gutt grenen tidligere. De ble imidlertid kjempesnille og fikk prisen.

Jaja. Mor Theresa gjorde jo ikke så mye galt vi vet om akkurat, men hun hadde nok sine svin på skogen. Ryktene vil ha det til at hun var rå å plukke store mandelpoteter i klosterhagen.

En av de mer premature tildelingene gikk til Barak Obama. Han fikk prisen på forskudd, før han hadde kommet seg skikkelig på jobb. Dette var i håp om at han ikke skulle drepe så mange. Men slik fungerer det jo ikke. Han har selvsagt rett til sin kvote han også.

Så om du går svanger med en drøm om å vinne fredsprisen har du en ting å gjøre. Kom deg i gang med drepingen straks. Finn en sak du brenner for og brenn andre i sakens anledning. Når du føler du har kommet godt i gang forhandler du litt, slutter fred og lover å være snill.

Bilderesultat for jagland

 Før du vet ordet av det får du gleden av å høre en avdanket norsk politiker på beste Osloengelsk holde en tale hvor dine medmenneskelige kvaliteter lovprises. Og vips er du i historiebøkene.

torsdag 16. juli 2015

Miljøet vårt

Jeg har jo alltid hatt et stort engasjement for miljøet. Forurensning, og ikke minst pusting, er ille saker. Det viset seg at det å puste i seg selv sender ut skyer av karbondioksyd som fører til svekket ozonlag og slikt. Det å slippe en fjert er nærmest dødssynd for det er noe av det verste.

Jeg tar selvsagt konsekvensen av dette og feier for egen dør som best jeg kan. Boblebadet fylles selvsagt med sparedusj, alt for miljøet. I det siste har jeg også vurdert å korke ræva på bikkjene, der sendes det ut dunster som ikke er parfyme for nærmiljøet.

Vi har heldigvis miljøbensin. Dermed kan jeg fylle i vilden sky og være tilfreds med mitt bidrag. Da kan jeg kjøre så langt jeg vil med bilen i vissheten om at jeg sparer miljøet. Jo lengre, jo bedre.

Som hundekjører vet jeg jo at jeg tilhører det opprinnelige, naturvennlige alternativ. Ingenting er som urbefolkningens transportmiddel. Det bare må være naturvennlig. Finnmarksløpet er jo selve juvelen i enhver naturverners krone. Her møtes naturmenneskene til edel kappestrid på naturens premisser. Krefter måles og den mest utholdende vinner en firehjulsmotorsykkel. Det er jo selvsagt dette kjøretøy som helst benyttes for å trene hundene til dette miljøarrangementet.

Rammen rundt Finnmarksløpet er det beste. Her er rammen selvsagt skyen av dieseleksos, som kommer fra alle bobilene som står med motoren i gang for at varmeapparatet skal virke slik at hundekjøreren får tørket klærne og varmet seg. Deretter fortsetter han ut i naturen på naturmåten. Et vakkert eksempel på selvbedrag. Omtrent som å fylle boblebadet med sparedusj.

Selvbedrag synes å være løsningen på de fleste problemer. Det er derfor jeg har venner som jobber på oljeplattform og kjører stor SUV og samtidig raser over scooterkjøring på vinteren.



For miljøentusiastene som er sinte på scooterkjøringen glemmer ofte av hvordan det ser ut når man kjører med ATV eller bil på barmark i skogen. Her er det muligens mer å hente enn belter på snø.

De samme menneskene raser gjerne mot at hjelpekorpset får trene i fjellet til sine aksjoner med scooter. Selv vil jeg heller lukte eksos, om jeg skulle ligge i fjellet med brukket ben, enn lukten av svette, Svettelukten vil jo si noe om hvor lang tid det tar fyren med nikkers å dra meg ned på pulken.
Nå vil jeg på ingen måte ha frislipp på scooter i fjellet, langt i fra. Det er bare noe med hvor vi effektivt kan oppnå våre mål.

Vindmøller bør jo være vår primære kilde til elektrisitet skal man tro de invidde. Dette under forutsetning av at vindmøllene ikke plasseres der de invidde har hyttene sine. Det skulle vel tatt seg ut. Det blir litt som reineiere i Finnmark, Alle er enige om at naboen har for mye rein.

Nei, jeg får slutte her, ellers tror vel noen jeg har løsningen på dette. Jeg går heller ut og fyller miljøbensin på Hondaen. Hundene skal jo trenes;-)

onsdag 15. juli 2015

Sportslig likestilling

I badstua og bak hundesleden tenker man best. Slik ville det seg til at jeg begynte å tenke på sjakk. Altså dette merkverdige brettspillet som har fått så stor oppmerksomhet den siste tiden takket være Magnus Karlsens bravader.

Nå har jeg selv overhodet ingenting å komme med hva angår hvordan man best spiller og vinner. Jeg er nok altfor dum i den sammenhengen. Foretrekker heller å tenke på hvem som ville komme opp med den beste løsningen i en storm på fjellet dersom Magnus og jeg havnet sammen der. I sjakk derimot tror jeg nok han står av stormen bedre enn meg.

Nei, det jeg tenker på er den siste tids diskusjon rundt et kvinnelandslag i nevnte idrett. Jeg lurer rett og slett på intelligensen til kvinnelige sjakkspillere som faktisk mener at vi bør ha noe slikt. I min verden et det slik at jeg ser det som fornuftig å ikke la kvinnelige boksere slåss mot mannlige ditto. Det ville jo gå dårlig selv for vår ellers utmerkede Cecilie Brækhus om hun skulle møte en mannlig profesjonell bokser i samme vektklasse med mindre da denne mannen var oppdratt som meg og aldri ville slå en dame.

I hundekjøring, hvor jeg av åpenbare grunner finner jeg meg mer komfortabel, er det slik at menn konkurrerer mot kvinner på like fot. Det de tjener i generelt lavere kroppsvekt kompenseres gjennom at vi menn gjerne løper fortere. I praksis vinner både kvinner og menn her, i den siste tiden helst kvinner.

Her er det heller ingen skiller mellom tisper og hanner foran sleden. Her greier til og med tisper å utføre kommandoer som lederhunder uten å opponere eller diskutere, i motsetning til kvinner. Likestilling i praksis altså. Men la oss gå tilbake til dette merkverdige brettspillet igjen. I dag er det opplest og vedtatt at kvinner ikke har noen form for underlegenhet hva intelligens angår versus menn. Vi har kvinnelige toppledere, kvinnelige overleger, rektorer, flygere, osv.

I sjakk derimot ser det ut til at kvinner ikke ønsker å ta opp kampen mot menn på like fot. Hvilke grunner er det som taler for at kvinner ikke skal konkurrere mot menn i det samme landslaget? Jeg som daglig kjemper for å oppnå likestilling i hjemmet, foreløpig uten å lykkes, ville drømt om å kunne uttale meg skråsikkert om gardiner og slikt og således unngått hele greia, men det er en tapt kamp. I sjakk bør kvinner virkelig heller konsentrere seg om å spille mot menn på like fot!

tirsdag 14. juli 2015

Omgangssyke

Hvorfor heter det egentlig omgangssyke når alle vet at en omgang varer 45 minutter med evt noen minutters tillegg. Dessuten bruker det å serveres en øl pr omgang, noe man slett ikke ønsker ved nevnte syke. En øl i denne tilstanden ville fått katastrofale konsekvenser.

Omgangssyke er mer som Finnmarksløpet og kan gjerne vare flere dager i verste fall og dreier seg om å ha det vondt, nei det ble feil. Finnmarksløpet er vondt, men vondt på en god måte. Det er lite godt å si om denne drittsyken. En normal omgang derimot dreier seg om tre kvarters kos foran TV med en kald øl før man lenser i pausen og spretter en ny til andre omgang.

Slik lettvint omgang med sykdomsbegreper er noe svineri, omtrent som det omgangssyken avstedkommer. Noen kaller det til og med "noe som går". Hva er det for noe tull? Hvis det er noe som går kan det da i anstendighetens navn gå forbi så en slipper å plages. Språkrådet bes herved om snarest å finne et ord som passer denne dritten bedre heller enn å besudle fotballspråket på denne måten.

Et annet viktig spørsmål er hvorfor dette har fått pågå i alle år uten at noen har reist spørsmål ved praksisen. Er jeg virkelig alene om å reagere på dette?

mandag 13. juli 2015

Survival of the fittest

Survival of the fittest er kjernen i Darwins utviklingslære. Dette kjennetegnes ved at de best egnede individer er de som til enhver tid får anledning til å føre genene sine videre og slik sørge for at de beste gener alltid står for videreutviklingen.

Innenfor bilindustrien jobber de etter de motsatte prinsipper. Det er derfor det fortsatt produseres franske biler. Hvis vi tar det darwinistiske prinsipp videre, og det gjør vi jo absolutt, skurrer det en del når vi kommer til Riksantikvaren. Dette embedet er til for å se til at vi ivaretar verneverdige ting og tang. Har du for eksempel en utgammel raillskjå kan du ta deg f… på at den er verneverdig. Noen ganger er jo dette fornuftig, men ofte får det et latterlighetens skjær over seg. Hvis alt skulle vernes ville vi snart ikke ha plass til å bygge noe nytt. Hvis vi ikke følger gammel byggeskikk er vel det et tegn på at vi har kommet opp med noe bedre? Grunnen til at det i dag er nye normer for nybygg er jo at vi har utviklet bedre materialer og bedre måter å gjøre det på. Altså bør Riksantikvaren vernes fordi embedet ikke henger med i utviklingen.

 Ellers ser det ut til at sko er noe av det som virkelig har vunnet frem i et darwinistisk perspektiv. Før i tiden hadde damene de samme skinnfillene rundt foten som vi menn. I dag har mine skinnfiller fått såler i tillegg, men ellers er de mye det samme. Jeg skifter dem heller ikke ut før de er utslitte og har et par til sommer og et til vinter i beste fall. Damer derimot. Kasser på kasser! De har sko overalt. Sko har virkelig vunnet i kampen for overlevelse. På samme måte som kakkerlakker har de beste forutsetninger til å overleve en atomvinter, vil vi i så tilfelle se berg av sko som har utviklet seg videre slik at de går selv uten damer oppi.

 Når fruen har vært ute og handlet og kommer hjem med nye sko starter hun alltid med å fortelle hvor mye hun har spart. De er nemlig kjøpt på salg. Hvis vi la sammen de pengene skulle vi hatt en formue sparte kroner på kontoen. Siden jeg pr tiden er student kan jeg da gå på kroa hvor du får studentrabatt på øl. Her kan jeg drikke meg snydens og gå hjem og hevde jeg har spart så og så mye. Ville neppe møtt forståelse her nei.


 Slik kan jeg også ane konturene av at jeg og andre menn ikke akkurat har noen sjans i et darwinistisk perspektiv. Damer trenger strengt tatt ikke oss for å få barn mer. Det finnes teknologi som sørger for slikt. Til forlystelse finnes det også teknologi som både er hyggelig og ikke sovner etterpå. Nei. Det er nok damene som er best egnet. Dette ser jeg hvert år på Finnmarksløpet når jeg blir frakjørt av en eller annen snerten liten snelle som nonsjalant hever armen og vinker idet hun fiser forbi. Men skal dekkene på bilen skiftes, da er vi plutselig gode å ha.

lørdag 11. juli 2015

Å kjøre bil i egne tanker

Å kjøre bil er ikke bare bare. Det er faktisk veldig farlig. Da jeg kjørte opp til sertifikat for lenge siden, før krigen (det var garantert en krig en plass i -86), fortalte kjørelæreren om hvor fint det var når man hadde automatisert kjøringen, altså blitt så vant til å gjenta atferd i visse trafikkmønstre at man kunne slappe mer av og sitte mer i egne tanker og slik slappe bedre av og av den grunn igjen bli en tryggere sjåfør. Det var da og det gjelder ikke mer.

 Nå har trafikkøkonomisk institutt jobbet med saken og dette momentet er avlyst.  De presenterer nå hva som representerer mest fare ved bilkjøringen. Nei. Det er ikke promillekjøring. Promillekjøring kan jo ikke være særlig farlig all den stund statistikken viser at i inntil 7 prosent av alle dødsulykker er sjåføren påvirker av alkohol. Det betyr jo at det er 93 prosent sannsynlighet for å kjøre seg i hjel om man er edru.

  Det farligste er å sitte i egne tanker! Jepp. Det er farlig det. Har jo alltid ment det ikke er bra å tenke for mye. Du bør ikke sitte i egne tanker når du kjører bil, det er rett og slett livsfarlig. Det sies ikke noe om det er greit å sitte i andres tanker eller om det er lurt å tenke i det hele tatt. Prøv forresten å tenke på null og niks og se selv hvor lett det er (Nb: det er juks å tenke på hvor stor sjansen er for å se Liverpool i Champions liga igjen, den er jo null og niks).

 Familien var en gang på ferietur i Bulgaria. Her ble selvsagt ungene syke og vi gikk til nærmeste legekontor (de vokste vilt der og alle var spesialister). Vi valgte doktor Boris Borisov, utdannet i Russland og faktisk spesialist i alt. Når han hørte at vi var forsikret fikk vi service av en annen verden. Da vi skulle betale tilbød han seg å kjøre meg til sentrum og en minibank.


Her kommer kjøringen inn. Jeg ble vettskremt. Mannen var jo gal og det var de andre også. Jeg forsøkte meg med å vise til trafikkskiltene og ymtet om at de hadde en viss modererende effekt på kjøringen i Norge og at vi hadde relativt lite ulykker av den grunn. Jeg spurte om det var mange ulykker her og da kom det: «Yes. Before, big problem. Today, new car, good brake. No problem»!  

fredag 10. juli 2015

Stigmatiserende navn

Svenske ornitologer har nå funnet ut at det er på tide å bytte navn på fugler som har navn som kan virke stigmatiserende på sårbare folkegrupper. I første omgang dreier dette seg om negerfink og sigøynerfugl.

 Så langt er det ikke klart hva de nye navnene skal være men de blir sikkert ikke stigmatiserende. Dette har fått meg til å fundere litt. Er det mulig å i det hele tatt prate lengre uten å stigmatisere noen? La oss se på fugler. Dverggåsa må selvsagt få nytt navn. Det blir sikkert kortvokstgås eller alvorligvertikalproblemstillingsgås eller sånt noe. Det blir vanskelig å ha kongeørner også. Hvordan skal andre ørner kunne fly med stolthet når noen har bestemt at den ørna som ikke er størst skal være konge.

Vi har også lappugla som heretter må omtales som urbefolkningsugla eller sameugla. Det lar seg ikke gjøre å ha storspover og småspover heller. Skal de kunne leve sammen i et vakkert demokratisk spovesamfunn uten rasisme får det holde med spover. De litt mindre av spovearten får heller kvoteres slik at de også får tilgang på hekkeplasser størrelsen ellers ikke skulle tilsi de ville fått. Dette regner jeg med SV vedtar på neste årsmøte. Kortnebbgåsa må absolutt nevnes. Her har den i alle år fløyet rundt med alvorlige komplekser pga nebbet og knapt turt å menge seg med andre gjess.

Det er ikke bare når det gjelder fugler at navn kan virke stigmatiserende. Hvem fanden var det slags fæl fyr som fant på å benevne en hoppbakke som normal? Her driver vi og omtaler en hoppbakke som normal. Jeg har faktisk stått på toppen av en slik bakke og sett nedover og bakken er fan ikke normal spør du meg. Men betyr dette at hopp i liten eller stor bakke er unormalt? Det får holde å kalle det for hopp heretter. 

Alt skal visst være likt nå om dagen. Det skal selvsagt være lov å skille seg ut bare det ikke blir stigmatiserende. Likestilling er i vinden og mange har tanker om dette. Nå lar jeg kvinnegruppa Ottar, som demonstrerer med plakater hvor det står "Nei til pikk", være i fred. Onde tunger vil ha det til at medlemmene i gruppa er militante lesbiske men det vet ikke jeg noe om. Alle er liksom blitt feminister. Du er liksom helt ut om du ikke kristiserer noen for å være patriarkalsk. Det skal ikke hete formann eller forkvinne, det holder med forperson. Hvis jeg som mann sier "fitte" er jeg en gris mens svenske feministdamer hylles for å ha funnet på begrepet fittstim.


 Nei det er sannelig ikke lett. Man skal jammen passe seg hver gang en åpner kjeften så en ikke sårer noen. Det er ikke greit å være meg heller nåtildags. Som en mannsperson som bare rager 170 cm over bakken er jeg bokstavelig talt kommet til kort og er håpløst stigmatisert.

lørdag 4. juli 2015

Bekymringer

Jeg har vært bekymret den siste tiden, og det bekymrer meg endel. Har jo alltid sagt at det å bekymre seg er fullstendig meningsløst, og bortkastet energi. Kan du løse problemet er det unødvendig å bekymre seg, kan du ikke løse det hjelper det ikke å bekymre seg. Sånn er det med den saken.

Likevel befinner jeg meg altså i en bekymret tilstand om dagen. Har prøvd å finne ut hva det kan dreie seg om, men det er ikke lett. Jeg synger i dusjen for eksempel. Gir dette grunn til bekymring? Overhodet ikke. Jeg synger aldeles utmerket i dusjen, faktisk bedre enn de fleste andre steder. Når jeg tenker meg om synger jeg fantastisk bra i dusjen. 

Egentlig burde mange flere fått oppleve hvor bra jeg synger i dusjen, men da ville nok min kone blitt bekymret i tillegg. Men tilbake til min egen bekymring, hva kan den komme av? Jeg prater med meg selv, noe som kanskje skulle avstedkommet noe bekymring, men det plager meg ikke. I meg selv finner jeg en trofast og tålmodig lytter, og det hjelper godt å prate med meg synes jeg. Heri finnes det ingen grunn til bekymring. 

Jeg svarer meg selv også, når jeg blir tilsnakket av meg selv altså, man er da veloppdragen må vite. Skulle bare mangle at jeg besvarer mine egne spørsmål. Faktisk synes jeg at jeg ofte får bedre svar av meg selv enn mange andre, egentlig nesten bestandig når jeg tenker meg om. Nei det å føre en anstendig samtale med seg selv gir ingen grunn til noen form for bekymring.

Nei det som bekymrer meg må nok komme fra det faktum at jeg den senere tid har opplevd at jeg har måttet gjenta det jeg sa til meg selv opptil flere ganger. Jeg hører rett og slett ikke etter hva jeg sier. Dette er absolutt bekymringsverdig synes jeg. Jeg må rett og slett ta meg sammen og høre etter når jeg snakker til meg

onsdag 1. juli 2015

Verden er blitt tykkere

Verden har blitt tykkere! Ja det er vel ikke selve verden som har blitt det, men heller vi som bor her. Dette slås fast av forskere verden over. Muligens ikke i Somalia og slike land, men forskningen er entydig. Vi har blitt for feite og vi eser fortsatt ut.

 Alt dette kan jeg med selvsyn konstatere her jeg sitter på solsenga ved bassengkanten i Tyrkia og dingler med beina. Det kan til forveksling minne om en koloni med hvalrosser, rett nok uten lange tenner, og betydelig blekere, evt rødere. For sikkerhets skyld "pynter" mange av dem seg med tatoveringer, uten at det hjelper nevneverdig. 

Om dette med vekta er selvforskyldt eller resultat av sykdom diskuteres. Jeg har ikke greie på dette selvsagt, og tror på forskere og leger som sier at for mange er det sykdom i bildet. Dette handler ikke om dem. Jeg registrerer imidlertid at denne epidemien kommer i land hvor levestandard har blitt betydelig hevet de siste tiår, samt at de samme forskere viser til at inntaket av usunn mat har øket voldsomt. I tillegg har vi blitt mer inaktive. Med fare for å terge på meg mennesker med mer enn de ønsker på kroppen drister jeg meg til å mene at mindre usunn mat og mer mosjon ihvertfall ikke vil forverre situasjonen. 

Nå er ikke alt svart med tanke på denne utviklingen. Flere ser hvor båten bærer og begynner med tiltak. De minst smarte kjøper slankepiller. De tygger tabletter så det drøsser ut av ørene i den tro at de slanker seg. Mange sverger til slankepulver med like latterlig resultat. Det eneste som funker med dette er økonomien til de som, på denne måten, skaper et levesett av å lure fortvilte mennesker. 

Noen prøver banankurer uten annet resultat enn en økende trang til å klatre i trær. Atter andre sverger til trening. Dette er absolutt lurt, men det virker som det er troen på at det å betale for slanking er det som duger. Det holder jo ikke å kjøpe månedskort på EVO med mindre man faktisk går dit og trener. 

Har selv vært innom det nevnte, sikkert utmerkede, sted. I min hjemby ligger dette i tredje etasje i et kjøpesenter. Har forstått at de driver bra og at økonomien er god. Dette er vel og bra. Fint for sysselsettingen osv. Det som har forundret meg de ganger jeg har skippet løpeturen ute, og heller tatt trappen opp mot nevnte etabissement, er hvor ensomt det er. Ja i trappen altså. Dette har ført til at jeg har hatt en høyst uoffisiell test hvor jeg har sett på hvor mange som går opp og hvor mange som faktisk er inne på senteret. Selv når det er fullt inne er trappa like tom. 

Vi har altså et fantastisk treningsapparat kalt trapp som ikke brukes. Dette finnes landet over og er helt gratis. Det virker slankende og bidrar til bedre fysisk form. Det fremmer folkehelsen og dermed landets økonomi. Likevel velger vi altså å betale masse penger for å sitte ved noen apparater inne i dette treningsstudioet, hvorav mange ser ut til å leve i den tro at bare det å sitte der virker slankende. 

Da kan du heller støtte pulver og pilleindustrien. Tar du trappa virker det. Helt sant og helt gratis. La oss fremme trapping!