Bekymringer

Jeg har vært bekymret den siste tiden, og det bekymrer meg endel. Har jo alltid sagt at det å bekymre seg er fullstendig meningsløst, og bortkastet energi. Kan du løse problemet er det unødvendig å bekymre seg, kan du ikke løse det hjelper det ikke å bekymre seg. Sånn er det med den saken.

Likevel befinner jeg meg altså i en bekymret tilstand om dagen. Har prøvd å finne ut hva det kan dreie seg om, men det er ikke lett. Jeg synger i dusjen for eksempel. Gir dette grunn til bekymring? Overhodet ikke. Jeg synger aldeles utmerket i dusjen, faktisk bedre enn de fleste andre steder. Når jeg tenker meg om synger jeg fantastisk bra i dusjen. 

Egentlig burde mange flere fått oppleve hvor bra jeg synger i dusjen, men da ville nok min kone blitt bekymret i tillegg. Men tilbake til min egen bekymring, hva kan den komme av? Jeg prater med meg selv, noe som kanskje skulle avstedkommet noe bekymring, men det plager meg ikke. I meg selv finner jeg en trofast og tålmodig lytter, og det hjelper godt å prate med meg synes jeg. Heri finnes det ingen grunn til bekymring. 

Jeg svarer meg selv også, når jeg blir tilsnakket av meg selv altså, man er da veloppdragen må vite. Skulle bare mangle at jeg besvarer mine egne spørsmål. Faktisk synes jeg at jeg ofte får bedre svar av meg selv enn mange andre, egentlig nesten bestandig når jeg tenker meg om. Nei det å føre en anstendig samtale med seg selv gir ingen grunn til noen form for bekymring.

Nei det som bekymrer meg må nok komme fra det faktum at jeg den senere tid har opplevd at jeg har måttet gjenta det jeg sa til meg selv opptil flere ganger. Jeg hører rett og slett ikke etter hva jeg sier. Dette er absolutt bekymringsverdig synes jeg. Jeg må rett og slett ta meg sammen og høre etter når jeg snakker til meg