mandag 30. november 2015

In aqua vita veritas

Sannheten ligger i akevitten. I disse julebordtider får begrepet nytt liv. Nordmenn går mann av huse for å drikke seg drita full, forårsake kvalme hos seg selv og andre og sette jobben på spill. Alt dette for en ribbe/pinnekjøttmiddag i selskap med folk du egentlig har svært lite med å gjøre til vanlig.

Vi knaller til med selve gudedrikken akevitt sammen med store mengder øl. Vi starter gjerne rett etter jobb med "grunningen". På tom mage bøtter vi nedpå i forvissningen om all moroa som forestår. Når vi endelig får noe å spise er det ofte for sent. Da er kvelden gjerne over, idet du for lengst ligger og sover (Jeg kan da rime også).

Noen av oss greier det kunststykket å holde koken etter middagen også. Ja noen greier også å holde, ikke bare koken, men evner å bytte ut o med u i koken. Disse siste blir gjerne geleidet ut til en ventende politibil hvor en sur natt på glattcelle venter og avløses av en enda surere frue, og har du først fått brukt denne k ken kan det hende du har fått en sur en også.

Men tilbake til sannheten. Etter å ha konsumert tilstrekkelige mengder er det på tide å få fram sannheten. Det er da du finner tiden inne til å få sjefen på tomannshånd. Dette betyr ganske enkelt at du er såvidt bedugget at skylappene forhindrer deg å se de andre i rommet. Du ser bare fyren rett foran deg. I vissheten om at dere to er alene lar du sjefen få høre hva for en fyr han/hun er. Nå spiller det egentlig ingen rolle om du velger å skryte av sjefen eller skjelle ham ut. Idet du har nådd dette stadiet er alt du forsøker å si ikke å anse som til din egen fordel.

"Mykje øl og vin å drikke gavner ingen norrøn mann, under rusen er han ikke herre over sin forstand".
Disse ordene finner du i våre gamle sagaer og inneholder mye klokt. Legger man seg disse ordene på minnet er man bedre i stand til å utnytte akevitten til det den egentlig er ment til, og det er ikke uformelle utviklingssamtaler med sjefen eller andre.

Julebordene bringer masser av fet mat. Deilig fet mat. Grunnen til at pinnekjøttalerkenene skal være varme når maten serveres er for å forhindre fettet i å koagulere slik at du ser hva du faktisk smører maskineriet med. Det er, som kjent, lurt å spise fet mat for å smøre knirkende arterier, men det kan faktisk bli for meget av det gode. Det er her akevitten kommer inn og gjør jobben. Når du kjenner at magen blir for full og hjertet sliter med å pumpe blodet rundt i årer så fulle av fett at den kommunale spylevogna ville slitt med å spyle det opp, finner du medisinen.

Det er nå akevitten kommer til sin rett. Et par koseslurker og umiddelbart kjennes både magen og hjertet bedre ut. Velværet skyller inn over deg, du er renset. Akevitt er kroppens plumbo. Den renser opp og åpner der det er tett. Den åpner det utroligste. Der du før ikke slapp til kan du nå finne de mest innbydende åpninger for å si det slik uten at jeg på noen måte vil anbefale disse. Det er mulig fruen åpner opp for fullt om du det gjør, og da hjelper det lite med hverken akevitt eller annet.

For de som lurer på hva de skal velge til julebord/middag. Prøv Arvesølvet. En gudegitt akevitt. Og tro ikke dette er noen reklame for Vinmonopolet. Men sannheten skal frem. Drit i black friday og alle andre tullete salgsforsøk egnet til å lure tullingene der ute. Vinmonopolet gruser black friday med hendene på ryggen. Hvor ellers kan du få 60% hele året?


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar