tirsdag 1. desember 2015

Den helsikes Abraham

Den høyaktede Abraham er stamfaren til både kristne, jøder og muslimer. I jødisk skikk er han den som alltid fulgte alle Guds bud, mens Muhammed regnet han som selveste juvelen blant profetene. Fyren aktes av de tre monoteistiske religioner og aner sannsynligvis ikke hva det var slags bråk en tanketom handling i fylla på fest en gang skulle føre til.

Mye hadde vært annerledes om kondomer hadde vært i vanlig handel på Abrahams tid. Underlig å tenke på at et enkelt kondom, eller mangelen på dette skulle utløse det helvete som har eksistert mellom jøder og palestinere i Midt-Østen. Nei gutter, bruk kondom sier nå jeg.

Det hele startet en vakker dag for ca 5000 år siden. Da fant Abraham ut at det var på tide å pakke snippesken. Han følte kanskje ikke han fikk realisert seg selv i tilstrekkelig grad i datidens metropol Ur i Kaldea, en plass i dagens Irak. Han tok med seg familien, og på apostlenes hester red de avgårde, ikke inn i solnedgangen, men til Kanaan, hvor han mente livet ville bli bedre. Vi kan gjerne se han som en typisk lykkejeger. 

Det var imidlertid da han kom til Kanaan, som ligger i den sørlige delen av dagens Syria(antar man), at helvetet startet. Siden han nå engang var så jævla hellig og fulgte alle bud, fant Vårherre ut at han ville teste ut om fyren virkelig var så trofast. Så han ba Abraham om å kutte topplokket av guttungen sin for å bevise at han var tro mot Gud. Abraham syntes ikke noe særlig om dette da han hadde gjeteroppgaver å betro sønnen, og kjerringa Sara dessuten var oppe i 90-årene før han ble født, men du driver ikke å akkorderer med sjefen sånn uten videre selv om det nok var litt av en jobb å befrukte ei dame i så voksen alder. Så han gikk trøstig opp på høyden og lempet guttskarven på en stein og skulle til å skjære hodet av ham (Dette er jaggu blitt populært igjen i dette området). 

Da Gud så at han faktisk hadde tenkt å gjøre som han sa ble han skikkelig rørt og happy sånn om hverandre, så han sa at Abraham skulle slippe å kappe hauet av gutten likevel. Da ble Abraham og sønnen Isak rimeligvis temmelig fornøyde begge to og gikk videre i livet ned fra Tempelhøyden, som jødene senere kalte den. Guttskarven Isak ble jo deres ættefar da han etterhvert giftet seg med Rebekka og fødte unger på løpende band.

Men hvor lenge var Adam i Paris eller deromkring? Hadde det vært så enkelt som dette hadde folk ikke drevet og slåss der nede enda i dag og jeg hadde ikke sittet her en sen kveld og forfattet dette historiske skrift. Nei, saken er at Abraham var en skikkelig ravn etter kvinnfolk. Ikke bare det, han feide jaggu over tjenere også. Slik ville det seg at tjenestejenta Hagar (som helt klart var tjenestevillig) hadde fått en lausunge, han het Ishmail. Til alt overmål var denne gutten født før Isak. Abraham hadde altså unger med kjerringa og privat, en ordning som ikke er uvanlig den dag i dag.

Mens jødene hevder at det var den ektefødte Isak som skulle miste hodet, mener muslimene at det dreide seg om den førstefødte (lausungen) Ishmail som burde bli et hode kortere. Dermed mistet de hodet hele gjengen og begynte å krangle. Selvsagt er den berømmelige høyden dette skjedde på hellig for begge parter i dag (Tempelhøyden) og gjett om de vet å lage helvete av det.

Hadde bare Abraham greid å holde tunga i rette munnen og holdt snurrebassen plassert der den hørte hjemme hadde vi altså ikke hatt den kranglingen enda. Skal du bevare verdensfreden er det med andre ord lurt å starte med å holde buksa igjenknappet til du er kommet hjem fra julebordet. Før du vet ordet av det har du grunnlagt en ny krangel som skal vare til evig tid. Og hvis du ikke synes verdensfred er grunn god nok til ikke å feie over noen til tross for at du er gift, er det mulig kjerringa ikke gir deg særlig fred.

 Og skulle du nå være dum nok til å drite i dette velmente råd, bør du ikke gjøre som Abraham, men heller bruke kondom. Om ikke annet så for å ikke plage oss andre med den 5000-årige krigen dette har til vane å føre til.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar