Klimanøytral hundekjører

Jeg skulle gjerne brukt tid på å fortelle verden om den fantastiske idretten jeg holder på med. Den kalles hundekjøring og er selvsagt verdens mest klimavennlige idrett idet vi bruker hunder som trekkdyr. Dessuten jakter og fisker vi slik at hundene fores av det naturen har å by på. Selv er vi hundekjørere nøysomme, skjeggete barskinger som lever i små tømmerkoier langt til skogs.

Selvsagt er dette en drøm fra en gammel roman av Jack London. En person som var betydelig flinkere til å skrive enn han var som jeger eller hundekjører. Når jeg sitter på min ATV hvor mesteparten av sesongens trening foregår bak hundespannet, gitt klimautviklingen de siste årene, skjønner jeg at endel ting har endret seg kraftig. Sledene er ikke lengre av tre, men tynne, lette karbonsaker med plastbunn. De koster en liten formue å lage, for ikke å snakke om reparasjonskostnadene.

Skinnklærne er for en stor del byttet ut med mer moderne og lettere klær av diverse rare stoffer.
Jeg har en nesten ny SUV med diger henger for å forflytte hele menasjeriet bestående av langt flere hunder enn jeg egentlig behøver for å kjøre tur med.

Mye av grunnen er selvsagt at jeg kjører Finnmarksløpet. Selveste villmarksopplevelsen hvor bilen står på tomgang døgnet på tamp slik at handleren skal kunne varme seg og kjøreren tørke sko og slikt.
Det er lite som minner om urørt villmark oppover Tanaelva på det tre meter brede scootersporet jeg følger.

Alt dette har gjort at jeg følte behov for å tenke gjennom hvorvidt jeg kan innestå for fortsatt å kunne kalle meg hundekjører uten samtidig betale klimakvoter pr kjørte kilometer.
Jeg tenkte, og landet selvsagt på at alt passer som hånd i hanske. Glem det jeg nevnte ovenfor og tenk heller på realitetene.

Det er greit nok at det går endel bensin og diesel til disse kjøretøyene. Det er greit nok at vi tidligere sprang rundt i skogen og jaktet og svømte inn laksen med harpun for å fore kjøterne. Men saken er at på den tiden var vi tynne, veltrente muskelbunter, som selvsagt krevde mengder av proteiner for å fungere.

Tenk heller over det faktum at CO2 (Den store fienden) bindes opp i fettvev. Du ser hvor jeg vil? Der jeg ikke lengre springer inn haren på egenhånd sitter jeg nå og drikker cola på en ATV mens bikkjene trener seg selv. Alt jeg trenger å gjøre er å styre. Det er til og med varmehåndtak slik at vi ikke fryser på fingrene. Jeg jakter ikke lengre siden jeg kan kjøpe maten ferdig slaktet i butikken. Det samme gjelder hundeforet.

Livsstilen består i å sitte på data og administrere treningsdagboka mens jeg henter inn sponsorer til å dekke forregningene. Jeg blir latere og latere, og vurderer å ansette noen til å sele på og av hundene.
Jeg blir fetere og fetere i all denne latskapen. Her kommer løsningen inn.

Jeg må sørge for å øke fedmen tilstrekkelig. Da vil jeg binde opp nok C02 til å kunne bli en sann klimanøytral hundekjører. Alt som kommer ut av bilen og ATVen går rett i fettvalkene så og si. Jo fetere jeg blir, jo bedre blir samvittigheten. Spiser jeg nok kan jeg til og med kjøpe campingvogn og sove i på Finnmarksløpet og like vel være klimanøytral.