Arvelighet.

Min eldste datter er en dyktig turner. Dette har hun åpenbart arvet etter meg. Jeg var ofte helt svingstang lørdagskveldene i ungdommen. Det er i det hele tatt mye ungene har arvet etter meg. Jeg kan se at de har arvet en rekke gode egenskaper fra meg. De andre har de selvsagt arvet fra moren.

Det er mye å tenke på når det gjelder arvelighet. Hva med homofili foreksempel. Hvis dette er noe som arves skurrer det litt hos meg idet det gjerne kreves to forskjellige kjønn enn så lenge for å produsere barn. Alternativet er selvsagt miljø. Her skurrer det enda mer siden dette direkte berører meg som har en homofil bror. Da kan jeg med andre ord være "medskyldig".

Dette siste tror jeg ikke så mye på idet jeg i alle år har vært lesbisk. jeg tenner nemlig bare på kvinner. Katolske prester derimot tenner gjerne på gutter. Ihvertfall om man skal ta medias avsløringer om pedofiliringer innen dette kirkesamfunnet alvorlig. Da kommer det et annet moment inn i bildet. Disse prestene skal jo etter retten leve i sølibat. De skal med andre ord avstå fra "kjødets gleder", som det så fint heter.

Sølibatgutta

La oss nå, for tankens skyld, faktisk tro at noen av disse gutta lever i sølibat sånn på ordentlig. Da kan man vanskelig si at man arver for eksempel lysten til å være fisker fra sin far siden det ville vært umulig å hevde at en katolsk prest arvet kallet fra sin far. Da ville ihvertfall prestens far ha et forklaringsproblem.

Tilbake til de homofile. Om det er slik at dette skyldes arvelighet ville det beste for alle homofobe vært å gå inn for full åpenhet og aksept for homofili. Da ville homofili dø ut som følge av at de homofile fikk lov til å være nettopp det. Det er mulig de homofobe fortsatt ikke vil støtte homofil praksis som følge av denne tanken, men det var verdt et forsøk.

Men det var det med min eldste datter igjen da. Hun er også en inngrodd skeptiker. Hun var flaggbærer på KM i turn nå i helga. Jeg instruerte henne selvsagt i reglene for hvordan man håndterer flagg. Man er da gammel befalingsmann må vite. Hun fikk forklart at man aldri under noen omstendighet skal la flagget berøre bakken. Er det så galt lurte hun da på. Jeg svarte at det var nesten like ille som å kjøre franske biler. Da ble hun alvorlig og lurte på om det virkelig var så ille.

Hennes sunne skepsis til biler produsert hos våre franske venner er selvsagt ikke arvet, og har naturligvis ingenting med meg å gjøre. Jeg tar dette som et sunnhetstegn. Noen mennesker er bare født fornuftige. For andre, som kjører disse bilene derimot...