tirsdag 31. mai 2016
Marionetter og dukkemestere
Uansett parforhold er det viktig å ikke være utro. Dette er alltid galt og bringer ikke noe godt med seg. Selv må jeg nok medgi at jeg engang en sen kveld hvor alkohol ble konsumert endte opp med å utøve utroskap. Jeg er ikke glad for det og sliter enda med skyldfølelse og skam. Selv om min kone raskt tilgav meg har jeg enda ikke greid å tilgi meg selv. Det som skjedde var at Liverpool utlignet og jeg, ved en refleksbevegelse styrt av alkoholen, jublet. Jeg er så skamfull og må lide med hva jeg har gjort resten av livet.
En grusom opplevelse
Litt av den samme følelsen fikk jeg da jeg måtte flytte min svigerbrors Peugeot, som sto feilplassert på min gårdsplass. Her kan jeg legge til at franske biler alltid vil stå feilplassert så lenge de står på min gårdsplass. Etter flyttingen forsto jeg hvorfor voldtektsofre har et slikt behov for å dusje. For min del lå jeg minst en time i forsterstilling i dusjen for å rengjøre meg.
Men la oss nå heller komme til saken og snakke om dukker. Dere vet sånne som styres av en dukkemester. Dukkens lemmer er hengt opp i tråder og gjør at dukkemesteren til enhver tid kan styre dukkens bevegelser. Dukken selv har altså ikke noen form for egen bevissthet, og kan dermed ikke bevege lemmene som den selv vil. Slike dukker kalles ektemenn.
Eksempel på en ektemann
Jeg forholder meg her til ekteskapet som heterofilt, altså med en mann og en dame idet det ellers ville vært duket for forviklinger som beskrevet ovenfor.
For å eksemplifisere viser jeg til de to nordlendingene som var på fisketur. Den ene sier til den andre at han tenker å skille seg fra sin kone idet hun ikke hadde snakket til ham på over to måneder. Den andre ba ham tenke seg godt om fordi slike kvinnfolk ikke er lette å finne.
For andre, som har mer normale, taleføre damer å være gifte med er ikke dette et problem. Du vil til enhver tid vite hvor på misfornøydhetsskalaen hennes du befinner deg. I dagens moderne verden er selvsagt styringen trådløs, men ikke mindre effektiv. Slik vil du fort finne at du helt automatisk løfter ramma på dass når du skal lufte bruket. Etterpå har du selvsagt samvittighetsfullt lagt ned ramma slik at dameræva kan sette seg uten å måtte foreta seg noe. Dette er trådløst styrt.
Doringen. Et mye brukt styringsverktøy.
Da er vi over på doskåla og noe jeg nøye har sjekket ut. Vi blir alltid anklaget for å være potensielle ringpissere. Det faktum at du etter over tyve år i ekteskapet aldri har lagt igjen en dråpe på ringen uten å tørke av, fritar deg ikke fra mistanke. Det som det aldri snakkes høyt om er hva som skjuler seg fremme under ringen. Sjekk dette neste gang du er på en damedass ( jepp, jeg har gjort det). Damene tisser nemlig ned og frem og dermed rikosjetterer dråpene oppover og setter seg under fremre del av doringen. Dette snakkes det aldri om, men de ikkeeksisterende dråpene på ringen derimot....
Vi snakker om keiserens nye klær igjen.
Vi får altså forebyggende kjeft for ikkeeksisterende tissedråper på doringen, vi får stadige formaninger om hvordan vi burde kjøre bil fra høyre side. Om du lurer på hvorfor du aldri har vasket godt nok, eller støvsuget forskriftsmessig behøver du ikke lure mer. Du er rett og slett trådløst styrt av dukkemesteren.
fredag 27. mai 2016
BMI og PMS
Dette er selvsagt eksempler på at kvinner har all grunn til å snakke om et mannsdominert samfunn og manglende reell likestilling og slikt. Klagingen over manglende likestilling er selvsagt berettiget. Det er forstemmende at man skal oppleve at kjønn skal være styrende for hvorvidt ens stemme skal ha samme verdi som det annet kjønn. det er soleklart diskriminerende.
Tenke seg til at mennesker, bare fordi det tilhører"feil" kjønn, ikke skal kunne uttale seg like klokt om saker og ting i samfunnet som det andre kjønn, eller det tredje for den del. Høyst urovekkende. Jeg vil kjempe for retten til at det ene kjønnets syn skal telle like sterkt. Heretter forventer jeg å bli hørt når jeg sier at jeg driter i fargen på gardinene. Jeg er forøvrig overbevist i at jeg vinner frem med kravet.
Alle skjønner selvsagt at jeg tullet nå. Enhver kvinne ville umiddelbart skjønt at dette ikke dreier seg om gardiner. Det er jo helt ut. Det heter kappe får jeg opplyst av fruen. Dessuten opplyser hun velvilligst hvilken farge jeg synes vi bør ha.
Saken er den at likestilling er noe vi menn kan drømme om. Tidligere tiders mannsdominerte samfunn er erstattet av et nytt. Kvinnene har overtatt det meste av makten, de har faktisk satt seg på den og vi kan bare følge etter og gjøre så godt vi kan. Det er, som kjent, sjelden godt nok.
Om du spør en kvinne om hva hun og mannen ønsker å gjøre i sommer vil svaret bli noe som: "Vi har tenkt på det og vi ønsker å....." Det hun egentlig sier er: "Jeg har tenkt på det og vi ønsker å....."
For vår del gjelder det bare å holde hodet kaldt og kjeften godt gjenkneppet. Det er ofte en bra vinneroppskrift, hvis vinne er det samme som å unngå trøbbel. Vinne kan vi ikke likevel. Ta bare eksempelet der du korrigerer fruen på en saksopplysning ute en kveld. Etter en liten, anstrengt vennlig, diskusjon gir hun etter og sier du har rett. Prøv så å foreslå noe hanky panky når dere kommer hjem......
Nei. Dagens kvinner har utviklet seg i tråd med en nådeløs evolusjon. De har klatret til makten og holder oss i et jerngrep. All opposisjon trykkes nådeløs ned og straffes brutalt og umiddelbart. Dette har skjedd gjennom en prosess hvor man har mikset sammen kvinners DNA med moderne satelitteknologi. Dagens kvinne er rett og slett en blanding mellom PMS og GPS. Hun er med andre ord en illsint furie som alltid vet hvor du er.
Jeg må skynde meg å legge til at eksemplene her selvsagt er hentet fra andre ekteskap og at ingenting av dette noensinne har hendt hjemme hos oss eller mellom oss. Vi har det fantastisk på dette området og andre og blir alltid enige om både gardiner, kapper og andre diskusjoner. All argumentasjon er likeverdig og ingen har rett til å påtvinge noen noe som helst. (Har jeg glemt noe nå kjære, nydelig kappe forresten)
onsdag 25. mai 2016
Krig og fred og sånt.
Under den amerikanske uavhengighetskrigen skjedde det mye rart. Ja, jeg tenker ikke her på at en håndfull utvandrede svensker faktisk deltok i strid, nei det var faktisk enda rarere ting som skjedde. De engelske gentlemen som førte krigen mot rebellene mistet endel illusjoner.
Det dreide seg selvsagt om ære. Siden engelskmennene over lengre tid hadde stresset med å etablere verdens største imperium noensinne, hadde de selvsagt utviklet egne regler for hvordan kriger burde gjennomføres slik at de vant. Fra Afrika kjenner vi til strenge dommer for de overlevende etter kriger mot England. Det var nemlig forbudt, ikke bare å krige mot England, men også å overleve dette.
De amerikanske settlerne var noen notoriske kjeltringer. De skjønte for det første ikke at det var forbudt å krige mot engelskmennene. På toppen av det hele dristet de seg faktisk til å vinne hele den fordømte krigen. Dette var selvsagt fullstendig uhørt. Det verste var likevel ikke det at de vant krigen. Det var det faktum at de faktisk skjøt og drepte engelske offiserer om det falt seg slik at de traff dem i strid, og det var jo gjerne der de traff dem.
Dette var selvsagt fullstendig uakseptabelt og førte til klager fra engelsk side hvor det framgikk at man med beklagelse erfarte at engelske offiserer risikerte å bli drept bare fordi man deltok i en krig. Slikt er jo selvsagt rystende. Hva hadde man menige soldater ellers til? Hvordan skulle man få offiserer med ære og det hele til å delta i en krig hvor de kunne bli skadet eller endog drept? Det er jo ikke det minste gøy. Dermed beskyldte England rebellene for å være æresløse siden de var så ekle og skyte på offiserer. Amerikanerne pekte likevel bare nese, pakket engelskmennene ned i en skoeske, knøt for og sendte dem tilbake og ba om påfyll.
Siden vi nå har laget skikkelige regler for krig i dag er jo slikt ikke lengre et problem. Nå kan vi selvsagt drepe folk i lange rekker om det bare foregår på forskriftsmessig vis. Det er nemlig lov å sprenge folk i lufta når det er krig, ja man kan faktisk sprenge offiserer i lufta nå om dagen om man føler for det. Det er måten man gjør det på som gjelder. Du kan slippe en bombe, granat, rakett eller lignende på folk og sprenge dem i fillebiter. Du må bare være forsiktig så du ikke slumper til å sprenge dem i lufta med klasebomber. Det gjør selvsagt mye vondere å bli sprengt i fillebiter med klasevåpen enn feks ærlige raketter.
Likeledes må du ikke utsette folk, hverken menige eller offiserer for tortur. Dette gjelder alt som er gøy, både waterboarding, pisking, rapmusikk, og ellers hva slags svineri man kunne tenkes å ville utsette medmennesker for. Men det står overhodet ingenting om at fanger ikke bør utsettes for å bli transportert med franske biler. Nåja. Ingen lover er vel perfekte, selv om dette er drøy opptreden mot allerede traumatiserte mennesker.
Men verst av alt er det om du bruker jaktammunisjon. Huff og huff! Dette er selve oldemoren til alt som er erkeforbudt. Jaktammunisjon har det nemlig med å ekspandere når den treffer, noe som gjør at skaden blir verre. Skikkelig, ordentlig krigsammunisjon derimot oppfører seg ordentlig. Den går rent og pent gjennom legemet og etterlater seg bare en stakkar som blør seg ihjel. Dessuten ser slike sår ikke så ille ut, noe som gjør det lettere for sanitetssoldatene å hente dem uten å pådra seg Posttraumatisk Stressyndrom.
Om noen år vil vi sikkert lykkes med å få ratifisert enda bedre lover. Lover som sikkert forbyr soldater å skyte veldig hardt, siden dette jo kan være direkte skadelig. Man bør ikke slippe en fjert da dette kan virke krenkende. På litt sikt vil nok også det grønne skiftet tvinge frem nye høyteknologivåpen som ikke forurenser. Det blir nok pil og bue, med veldig bløte puter til pilspiss i fremtiden. Og så blir det forbudt å rope stygge ting til fienden da dette kan regnes som mobbing og slik være traumatiserende.
fredag 20. mai 2016
Tålmodighet
Eksemplet ovenfor var for å illustrere et annet poeng. Det handler om knapper selvsagt. Du vet slike forbannede små dritt-ting man har på skjorter istedenfor et hederlig borrelås. Ingen ekte menn greier å kneppe slike skjorteknapper uten å ty til et brukbart antall solide nord-norske bannskapsord. Stakkars søringer som ikke kan det engang.
For å greie å kneppe igjen disse sakene kreves det stor tålmodighet. Ekstrem tålmodighet vil jeg si. Grunnen til dette er selvsagt at damer har tålmodighet mens menn ikke har det. Sånn er det bare. Unntaket her er selvsagt mannlige bilmekanikere som skrur på franske biler. De har ekstrem tålmodighet. Hadde dette vært noe damer kunne akseptert kunne vi bare levd med dette og alt ville vært greit, men ikke forborget. Også denne lille tingen brukes mot oss.
I en en ideell verden ville menn gått med skjorter med borrelås og damer hadde kneppet igjen alt utenom kjeften sin. Den lar seg som kjent ikke kneppe igjen. Men nei. Damer insisterer på at vi skal ha på oss skjorter med knapper. De hjelper oss selvsagt med å kneppe dem, men bare fordi de får anledning til å klage over hvor hjelpeløse vi er mens de gjør det. Alt er selvsagt endel av den store planen. Altså planen de har for å holde oss nede.
Vi kjenner jo godt til hintingen. Det å antyde noe uten å faktisk si det. Vi er uten evne til å forstå dette, men likevel hintes det i hytt og vær. Vi skjønner selvsagt ikke en dritt og dermed har de enda en grunn til å riste på hodet av oss. Hva er galt med å spørre rett ut om det er noe spør nå jeg, selvsagt uten å bli verdiget et svar.
Strikking er en dameting selvsagt. Hvilken mann greier å sitte i sofaen i timesvis og dulle med pittesmå pinner som skal tres på finurlig vis hit og dit, mens metervis med tauverk surrer rundt? Til og med på møter sitter damer og strikker bare fordi de har tålmodighet. Det er for å vise oss at de er tålmodige og vi ikke.
I mens har de selvsagt også skapt myten om det mannsdominerte samfunn. Vi har gått på den med begge beina bare fordi vi ikke er tålmodige nok til å se helheten. Nå er damene plutselig ute i arbeidslivet og insisterer på å dele hjemmearbeidet. Når så du sist en dame stå og skifte dekk forresten?
Jeg har tatt noen grep og unyttet dette til fulle. Når det skal males er det bare å slurve forferdelig, selvsagt uten å bli sint når det klages. Til slutt gir hun selvsagt opp og sender meg inn fordi jeg ikke har tålmodighet til å gjøre godt nok arbeide. Likedan med husvask. Jeg er så dårlig til å tørke støv at jeg slipper unna. Etter noen, med overlegg, dårlige forsøk på å stryke skjorter har jeg dispensasjon her også. Damer er med andre ord utrolig lettlurte selv om de utvilsomt er tålmodige.
Nå satser jeg bare på at fruen er for opptatt med å stryke skjorter, male, strikke og kanskje til og med tre kondom på en mygg til at hun leser dette siste. i motsatt fall er kanskje tålmodigheten brukt opp.
lørdag 14. mai 2016
Giftsprøytemangel
Og at det er kritisk fatt er det ingen grunn til å betvile. Tjenestemenn i delstatsfengsler varsler katastrofetilstander dersom denne varemangelen ikke straks bøtes på. Og det er alvorlige saker som mangler. Ikke sånt tull som mat og vann og slikt. Nei, nå er lageret tomt for gift til å henrette fanger med.
Man greier rett og slett ikke å drepe tilstrekkelig mange mennesker. Er det mulig? I verdens rikeste, største, beste, mest demokratiske, mest frihetselskende (stryk det som ikke passer) land, evner man nå ikke å avlive nok mennesker. Dette er alvorlig. Hva skal det neste bli? Hvis politikerne ikke våkner risikerer man kanskje vannmangel slik at den tradisjonelle waterboardingen rammes.
Heldigvis er det andre som har det vanskelig. Den islamske stat sliter også om dagen. De dreper for mange og dermed blir mange sinte på dem. Det er ikke lett å være islamist nå om dagen. Stadig utsettes de for hets og bakvaskelser av ondsinnede mennesker. Det kan ikke være lett å være islamistisk bøddel når ditt ærlige arbeide stadig snakkes ned på denne måten. Det må jo gå på yrkesstoltheten løs.
Siden mange ikke ser nødvendigheten av å avlive alle disse menneskene fryses kontoer verden over og til og med FN gjør hva de kan for å ødelegge et godt dagsverk for en presset organisasjon. Nei lett er det ikke. Det er ille nok at alle kjerringer går med burka slik at en trengt IS-mann lett kan risikere å harve over svigermor når han skal ha seg et nummer med kona, om man ikke på toppen skal kritiseres for en enkel masseslakt i ny og ne.
Løsningen er selvsagt like enkel som nærliggende. USA er jo stadig på flyturer i nabolaget. Her ligger alt til rette for et varmt samarbeide siden logistikken ser ut til å spille på lag. IS presses på alle kanter og sliter med å unngå å bli bli bombet i filler. Siden de også har tradisjon for å sprenge seg selv i lufta går det gjerne med mange når USA og Russland vl være med på bombeleken.
La nå disse flyene ta med noen IS-gutter til USA. Slik deltar USA i strømmen av land som tar imot flyktninger. Det vil ikke være vanskelig å sette dem i arbeide da vi snakker om mennesker som lett lar seg integrere, høyt utdannet innen sitt fagfelt som de er. Sett dem i arbeide i delstatsfengsler og vi snakker om en virkelig Kindereggeffekt. IS-gutta sprenger seg selv og en haug med dødsdømte i lufta, Færre sprenges i lufta i Syria og deromkring og USA får endelig drept nok mennesker. Det beste er selvsagt at alle vinner.
Nå blir ingen sure på IS. De gjør jo en kjempejobb i USA med å drepe seg selv og andre. USA trenger ikke bombe flere i Syria og deromkring og da slipper vi den stadig økede turiststrømmen vi opplever nå om dagen. Og endelig får USA løst opp i traumet det skaper at de ikke får drept tilstrekkelig mange til å unngå katastrofale tilstander i landet.
Og beste av alt. Da kan ingen lenger påstå at det er varemangel i verdens rikeste, største, beste, mest demokratiske, mest frihetselskende, mest vennligsinnede, med kulest hentesveis på perisentkandidatene, og nå også et land med kontroll på sortimentet hva varer angår.
onsdag 11. mai 2016
Å kjøre bil i egne tanker
Det var da og det gjelder ikke mer. Nå har trafikkøkonomisk institutt jobbet med saken og dette momentet er avlyst. De presenterer nå hva som representerer mest fare ved bilkjøringen. Nei. Det er ikke promillekjøring. Promillekjøring kan jo ikke være særlig farlig all den stund statistikken viser at i inntil 7 prosent av alle dødsulykker er sjåføren påvirket av alkohol. Det betyr jo at det er 93 prosent sannsynlighet for å kjøre seg i hjel om man er edru.
Det farligste er å sitte i egne tanker! Jepp. Det er farlig det. Har jo alltid ment det ikke er bra å tenke for mye. Du bør ikke sitte i egne tanker når du kjører bil, det er rett og slett livsfarlig. Det sies ikke noe om det er greit å sitte i andres tanker eller om det er lurt å tenke i det hele tatt. Prøv forresten å tenke på null og niks og se selv hvor lett det er ( det er juks å tenke på hvor stor sjansen er for å se Liverpool i Champions liga igjen, den er jo null og niks).
Familien var en gang på ferietur i Bulgaria. Her ble selvsagt ungene syke og vi gikk til nærmeste legekontor (de vokste vilt der og alle var spesialister). Vi valgte doktor Boris Borisov, utdannet i Russland og faktisk spesialist i alt. Når han hørte at vi var forsikret fikk vi service av en annen verden.
Da vi skulle betale tilbød han seg å kjøre meg til sentrum og en minibank. Her kommer kjøringen inn. Jeg ble vettskremt. Mannen var jo gal og det var de andre også. Jeg forsøkte meg med å vise til trafikkskiltene og ymtet om at de hadde en viss modererende effekt på kjøringen i Norge og at vi hadde relativt lite ulykker av den grunn. Jeg spurte om det var mange ulykker her og da kom det: «Yes. Before, big problem. Today, new car, good brake. No problem»!
mandag 9. mai 2016
Det ondes problem
Nå har større intellektuelle kapasiteter enn oss diskutert problemstillingen uten å ha kommet til gode svar men jeg har brukt tid på dette i mange år og tenker stadig på det. Hvis Gud er god hvorfor skjer onde ting. Eksemplene er utallige. Hvorfor skjer de onde tingene? Hvorfor er det krig i verden? Hvorfor dør mennesker på flukt over Middelhavet? Hvorfor produseres det franske biler? Hva er det som gjør at vi må ha fisk til middag?
Når Gud er god er det vanskelig å ta inn over seg at man fortsatt tillater salg av franske biler i et, ihvertfall inntil for en tid siden, kristent og sivilisert land. Mang en gang har jeg tenkt over disse tingene og i går fant jeg ut at jeg som oftest tenkte over dem i badstua og da alltid med en kald øl.
Jeg funderte på dette i går og følte, der kroppen kroet seg i varmen kun avbrutt av en og annen tur ut for å lense sjarken på en stolpe i hundegården hvor hundene studerte høyden på strålen i rendyrket ærefrykt, at jeg faktisk var på sporet av et slags svar. Svaret er selvsagt ikke enkelt og fås ikke med to streker under. Du får faktisk leve i svaret.
Svaret ligger i at problemstillingen er så infløkt at du til stadighet drives inn i badstua, kveld etter kveld, for å gruble på den. Du finner i grunnen aldri noe svar men du får til gjengjeld kose deg i time etter time i badstuas varme, fuktige og helsebringende atmosfære. Badstua er vel det nærmeste man kan komme svaret hvis alle ting skal kokes ned til en løsning. Så enkelt, så genialt, så varmt og godt og selvsagt med en kald øl til.
De onde ting som skjer skjer for at vi skal finne grunner til å ta badstu og slik bli bedre mennesker som er mindre tilbøyelige til å gjøre onde ting. Badstua virker nemlig slik. Man blir snillere. Jeg tror kanskje ikke selv badstua ville renset meg om jeg, Gud forby, ble truet til å kjøre fransk bil, men den ville helt klart hjulpet
torsdag 5. mai 2016
Fremmedkulturelle
Vi vet jo at de kommer fra vanskelige kår, hvor fremtidsutsiktene ikke er særlig lovende, men kanskje synes vi likevel det blir litt mange av dem. Noen mener de er rene lykkejegere og protesterer mot det vi oppfatter som misbruk av våre velferdsgoder.
Jeg registrerer at selv gode venner av meg viser tendenser til å ha sterke fordommer mot de fremmedkulturelle og jeg må jo si at det er gode grunner til å ta diskusjonen. Det kan for eksempel virke skremmende når to, tre av disse kommer mot deg på gata en mørk kveld. Hvem vet hva de tenker på. De kommer jo fra en helt annen kultur enn her.
Språket er en annen utfordring. Det kan være vanskelig å kommunisere med dem. Jeg synes heller ikke de selv tar særlig ansvar for å integrere seg i vårt samfunn. Mange av dem bor på hybler betalt av NAV. Noen av dem får til og med dekket skolegang uten at jeg synes de viser den rette takknemlighet for det. Det er noe med at de regner det som selvsagt at de skal få alt dette lagt opp i hendene.
Noen av dem har sertifikat og vi ser at trafikkulturen er spesiell. De har gjerne ikke sett en ordentlig rundkjøring før de kommer hit og utsetter andre for fare. Hvor lenge skal vi akseptere dette? Må det en alvorlig ulykke til før politikerne tar ansvar?
De avler unger i fleng og jeg vet om mange av dem som benytter seg av kontantstøtte slik at de selv ikke er i jobb og ungene ikke går i barnehage og lærer vårt språk. Det er selvsagt en utfordring når et velfungerende velstandssamfunn må ta i mot såvidt mange fremmedkulturelle fra steder hvor samfunnet fungerer betydelig dårligere enn vårt. Det er ikke tvil om at kulturforskjeller og språklige utfordringer vanskeliggjør integreringen.
Det er heller ikke til å komme fra at de kan virke skremmende på våre jenter når to eller flere flokker seg rund dem og snakker uten at man helt forstår hva de mener. Vi er redde for jentene og vil helst holde dem unna. Hvem vet hva de kan finne på?
Likevel har vi et ansvar. Vi må legge til rette og sørge for gode integreringsløsninger. Vi må for all del unngå denne gettoiseringen vi ser de selv legger opp til ved konsekvent å bosette seg i samme gater. Dette utgjør en forslumming ingen er tjent med.
For oss er det viktig å ikke la våre fordommer ødelegge for integrering. Vi bør kanskje heller se denne kulturen som en berikelse. Javisst er den sær og spesiell, men det må da kunne finnes noe godt der.
Jeg vil med dette oppfordre alle medborgere av Narvik til å ta godt i mot Harstadværingene. På litt sikt skal dere se de til og med betaler skatt og kan bidra.
onsdag 4. mai 2016
Kvinner med induksjonstopp
Det nye kjøkkenet skal selvsagt leveres med induksjonstopp. Dette sa meg i grunnen ikke særlig mye inntil jeg ble forklart hvordan dette virket. Kjempelurt. Bare ved en enkel berøring er det varmt, og nedkjølingen går så fort at du ikke kan brenne deg på platen. Fantastisk.
Dette fikk meg til å fundere litt. Det hevdes fra forskerhold at vi innen få år vil kunne ha mobiltelefon integrert i kroppen. Dette skal visstnok skje ved hjelp av mikrochip som settes under huden med mikrofonenhet i øret osv. Dette forteller meg at vitenskapen er kommet utrolig langt og jeg har etterhvert fått stor tillit til vitenskapen. Den har utvilsomt gitt oss et enklere liv. Vår nye WV Golf for eksempel har DSG girkasse. Helt utrolig bra. Vitenskapen har gitt oss biler som virker i evigheter uten feil. Ja nå har ikke denne vitenskapen fått særlig fotfeste hos franske bilprodusenter, men det er en annen sak.
Men tilbake til denne induksjonstoppen igjen. Kunne man se for seg at vitenskapen kunne ta dette et skritt videre? Kan vi driste oss til å tro at det finnes mannlige vitenskapsfolk som er frigjorte nok til å tenke selv. Om de på toppen er gifte vil de kunne funnet opp noe kjempelurt. Jada. Jeg ser den. Det er selvsagt en selvmotsigelse med selvstendig tenkende, gifte menn, men la oss nå leke med tanken om at vi menn faktisk får tenke og selv bestemme hva vi vil.
Det er jo slik med damer at de er programmert til å ønske å føde barn i relativt ung alder. Derfor er de med på notene så det holder i forelskelsesfasen. Når man er vel gift og har produsert de ungene man kan tenke seg endrer dette seg. Igjen iht vitenskapen. Det er rett og slett slik at kvinner blir mindre opptatt av sex med årene. Slik er det, som kjent, ikke med menn.
Dette betyr at mannen får litt av en jobb før han slipper til. Det må gjerne både støvsuges og vaskes før freddan blir en realitet. Vi snakker her om hjemlig prostitusjon. Gifte menn bruker faktisk mye av uka til å tenke på hva de må gjøre fredags ettermiddag for å realisere selve freddan. Dette gjør at man ofte ikke tenker på jobb og slik sett er dette et stort samfunnsproblem idet det senker vår effektivitet og kan føre til enorme økonomiske tap for samfunnet (tenk på det damer, neste gang dere har vondt i hodet).
Vel, jeg ser at dette tok litt av og går igjen tilbake til induksjonstoppen. Kan det tenkes at denne induksjonsteknologien kan brukes på kvinner? Tenk dere. Fruen begynner å bli litt kjølig og det er ikke like dampende hett lengre. Vips så kommer du hjem fra apoteket eller Biltema med en fiks ferdig induksjonstoppmicrochip. Du setter den raskt innunder huden ved hjelp av medfølgende kanyle og dermed er problemet løst.
Knappen sitter allerede på toppen, ja altså kvinnens topp, nærmere bestemt bysten. Det er faktisk to knapper. Når du går til sengs er det bare å berøre dem og dermed er varmen på for å si det slik. Det er bare å glemme tidkrevende vorspiel og roser og fandens oldemor. Her varmes det opp ved berøring. Og det fantastiske kommer etterpå. Når du ikke lenger har noe i ovnen, er det over og nedkjølingen umiddelbar. Ingen grunn til å ligge lenge og snakke om følelser og slikt. Det er bare å hive seg i snorkingen.
Kan høres for godt ut til å være sant. Det skal selvsagt være umulig. Ja faktisk tror jeg det ikke engang er teoretisk mulig å få til noe så revolusjonerende som selvstendig tenkende, gifte vitenskapsmenn.