Krig og fred og sånt.

Under den amerikanske uavhengighetskrigen skjedde det mye rart. Ja, jeg tenker ikke her på at en håndfull utvandrede svensker faktisk deltok i strid, nei det var faktisk enda rarere ting som skjedde. De engelske gentlemen som førte krigen mot rebellene mistet endel illusjoner.

Det dreide seg selvsagt om ære. Siden engelskmennene over lengre tid hadde stresset med å etablere verdens største imperium noensinne, hadde de selvsagt utviklet egne regler for hvordan kriger burde gjennomføres slik at de vant. Fra Afrika kjenner vi til strenge dommer for de overlevende etter kriger mot England. Det var nemlig forbudt, ikke bare å krige mot England, men også å overleve dette.

De amerikanske settlerne var noen notoriske kjeltringer. De skjønte for det første ikke at det var forbudt å krige mot engelskmennene. På toppen av det hele dristet de seg faktisk til å vinne hele den fordømte krigen. Dette var selvsagt fullstendig uhørt. Det verste var likevel ikke det at de vant krigen. Det var det faktum at de faktisk skjøt og drepte engelske offiserer om det falt seg slik at de traff dem i strid, og det var jo gjerne der de traff dem.

Dette var selvsagt fullstendig uakseptabelt og førte til klager fra engelsk side hvor det framgikk at man med beklagelse erfarte at engelske offiserer risikerte å bli drept bare fordi man deltok i en krig. Slikt er jo selvsagt rystende. Hva hadde man menige soldater ellers til? Hvordan skulle man få offiserer med ære og det hele til å delta i en krig hvor de kunne bli skadet eller endog drept? Det er jo ikke det minste gøy. Dermed beskyldte England rebellene for å være æresløse siden de var så ekle og skyte på offiserer. Amerikanerne pekte likevel bare nese, pakket engelskmennene ned i en skoeske, knøt for og sendte dem tilbake og ba om påfyll.

Siden vi nå har laget skikkelige regler for krig i dag er jo slikt ikke lengre et problem. Nå kan vi selvsagt drepe folk i lange rekker om det bare foregår på forskriftsmessig vis. Det er nemlig lov å sprenge folk i lufta når det er krig, ja man kan faktisk sprenge offiserer i lufta nå om dagen om man føler for det. Det er måten man gjør det på som gjelder. Du kan slippe en bombe, granat, rakett eller lignende på folk og sprenge dem i fillebiter. Du må bare være forsiktig så du ikke slumper til å sprenge dem i lufta med klasebomber. Det gjør selvsagt mye vondere å bli sprengt i fillebiter med klasevåpen enn feks ærlige raketter.

Likeledes må du ikke utsette folk, hverken menige eller offiserer for tortur. Dette gjelder alt som er gøy, både waterboarding, pisking,  rapmusikk, og ellers hva slags svineri man kunne tenkes å ville utsette medmennesker for. Men det står overhodet ingenting om at fanger ikke bør utsettes for å bli transportert med franske biler. Nåja. Ingen lover er vel perfekte, selv om dette er drøy opptreden mot allerede traumatiserte mennesker.

Men verst av alt er det om du bruker jaktammunisjon. Huff og huff! Dette er selve oldemoren til alt som er erkeforbudt. Jaktammunisjon har det nemlig med å ekspandere når den treffer, noe som gjør at skaden blir verre. Skikkelig, ordentlig krigsammunisjon derimot oppfører seg ordentlig. Den går rent og pent gjennom legemet og etterlater seg bare en stakkar som blør seg ihjel. Dessuten ser slike sår ikke så ille ut, noe som gjør det lettere for sanitetssoldatene å hente dem uten å pådra seg Posttraumatisk Stressyndrom.

Om noen år vil vi sikkert lykkes med å få ratifisert enda bedre lover. Lover som sikkert forbyr soldater å skyte veldig hardt, siden dette jo kan være direkte skadelig. Man bør ikke slippe en fjert da dette kan virke krenkende. På litt sikt vil nok også det grønne skiftet tvinge frem nye høyteknologivåpen som ikke forurenser. Det blir nok pil og bue, med veldig bløte puter til pilspiss i fremtiden. Og så blir det forbudt å rope stygge ting til fienden da dette kan regnes som mobbing og slik være traumatiserende.