Tålmodighet

Det krever stor tålmodighet og intens konsentrasjon for å tre et kondom på en mygg. Dette er selvsagt ikke noe jeg vet, i den forstand at jeg har forsøkt det, mer en kvalifisert gjetning. Likevel tipper jeg gjetningen ikke er helt på jordet. Det ville derimot vært på jordet å forsøke å tre det nevnte kondomet på en mygg, om du skulle slumpe til å finne en som var villig. Dessuten er jo ikke kondomer særlig viktige for mygg idet de bare suger... Nåja, nå pratet jeg meg vekk fra temaet.

Eksemplet ovenfor var for å illustrere et annet poeng. Det handler om knapper selvsagt. Du vet slike forbannede små dritt-ting man har på skjorter istedenfor et hederlig borrelås. Ingen ekte menn greier å kneppe slike skjorteknapper uten å ty til et brukbart antall solide nord-norske bannskapsord. Stakkars søringer som ikke kan det engang.

For å greie å kneppe igjen disse sakene kreves det stor tålmodighet. Ekstrem tålmodighet vil jeg si. Grunnen til dette er selvsagt at damer har tålmodighet mens menn ikke har det. Sånn er det bare. Unntaket her er selvsagt mannlige bilmekanikere som skrur på franske biler. De har ekstrem tålmodighet. Hadde dette vært noe damer kunne akseptert kunne vi bare levd med dette og alt ville vært greit, men ikke forborget. Også denne lille tingen brukes mot oss.

I en en ideell verden ville menn gått med skjorter med borrelås og damer hadde kneppet igjen alt utenom kjeften sin. Den lar seg som kjent ikke kneppe igjen. Men nei. Damer insisterer på at vi skal ha på oss skjorter med knapper. De hjelper oss selvsagt med å kneppe dem, men bare fordi de får anledning til å klage over hvor hjelpeløse vi er mens de gjør det. Alt er selvsagt endel av den store planen. Altså planen de har for å holde oss nede.

Vi kjenner jo godt til hintingen. Det å antyde noe uten å faktisk si det. Vi er uten evne til å forstå dette, men likevel hintes det i hytt og vær. Vi skjønner selvsagt ikke en dritt og dermed har de enda en grunn til å riste på hodet av oss. Hva er galt med å spørre rett ut om det er noe spør nå jeg, selvsagt uten å bli verdiget et svar.

Strikking er en dameting selvsagt. Hvilken mann greier å sitte i sofaen i timesvis og dulle med pittesmå pinner som skal tres på finurlig vis hit og dit, mens metervis med tauverk surrer rundt? Til og med på møter sitter damer og strikker bare fordi de har tålmodighet. Det er for å vise oss at de er tålmodige og vi ikke.

I mens har de selvsagt også skapt myten om det mannsdominerte samfunn. Vi har gått på den med begge beina bare fordi vi ikke er tålmodige nok til å se helheten. Nå er damene plutselig ute i arbeidslivet og insisterer på å dele hjemmearbeidet. Når så du sist en dame stå og skifte dekk forresten?

Jeg har tatt noen grep og unyttet dette til fulle. Når det skal males er det bare å slurve forferdelig, selvsagt uten å bli sint når det klages. Til slutt gir hun selvsagt opp og sender meg inn fordi jeg ikke har tålmodighet til å gjøre godt nok arbeide. Likedan med husvask. Jeg er så dårlig til å tørke støv at jeg slipper unna. Etter noen, med overlegg, dårlige forsøk på å stryke skjorter har jeg dispensasjon her også. Damer er med andre ord utrolig lettlurte selv om de utvilsomt er tålmodige.

Nå satser jeg bare på at fruen er for opptatt med å stryke skjorter, male, strikke og kanskje til og med tre kondom på en mygg til at hun leser dette siste. i motsatt fall er kanskje tålmodigheten brukt opp.