Trange dongeribukser og kroppslige endringer

Jeg har aldri vært noe moteløve. Min stylistbror mener bestemt at jeg bruker mye energi for å se mest mulig jævlig ut. Sannheten er vel den at jeg driter i hvordan klærne ser ut bare de er noenlunde rene og ikke lukter for ille. Hull i sokker er ikke tilstrekkelig grunn til å kaste dem. Om du vrenger dem stikker ikke stortåa ut enda og sokken holder en stund til.

På et område må jeg likevel påpeke at det har kommet en endring i mitt forhold til klær, uten at mote har noe med dette å gjøre. Tidligere arvet jeg gjerne en bukse fra en kamerat med voksende pondus, ja liketil fra en kompis tynnere enn meg selv slik at buksa var trang selv for meg. Denne buksa brukte jeg selvsagt slik at fruens mas om at jeg trengte flere bukser kunne skrus av enda en stund.

Det er noe med dongeribukser i denne sammenheng. En dongeribukse kan krympe pittelitt etter vask og tørketrommel. Det den i svært liten grad kan, er å tøye seg. Når buksa har funnet sin form endres den ikke. Noe annet er det med kroppen min. De helt store endringene har enda ikke funnet sted. Man er ikke like muskuløs som man en gang var, men det har man vel egentlig aldri vært heller.

Det er ikke til å komme fra at mine bukser, som har passet fint i alle år, ikke lenger passer like bra. Når du vet at dongeribukser, jeg bruker kun det, ikke endrer passform etter at de har vært gjennom trommelen en gang, vet du også at det er andre grunner til at den ikke passer like godt. Det er vel like godt at jeg erkjenner at visse endringer finner sted. Scrotum (slå det opp din ignorant) er ikke som scrotum engang var. I tjueårene strutter pungen av to friske testikler i full produksjon. Etter passerte 30 år faller produksjonen gradvis og de omtalte testikler skrumper sakte men sikkert inn. På et tidspunkt vil altså tuppen av pungen henge lengre ned enn snurrebassen. Dette kalles den mannlige overgangsalder.

Nå er jo en overgangsalder i seg selv ikke noe å anklage dongeribukser for De stakkars buksene er jo, som nevnt, stivnet i sin form og gjør hverken fra eller til. Noe annet er det da med den omtalte scrotum. Volumet i seg selv er som før. Det er bare det at innholdet har blitt mindre. dette medfører da at nevnte vedheng til kroppen blir mer og mer av et vedheng. Kort og enkelt kan man si at det henger lenger ned enn det gjorde for noen år siden.

Det er her problemet med dongeribuksene kommer inn i bildet. Ingenting har skjedd med buksa. Den passer like godt nå som da den var ny. det er mer det at en selv ikke passer like godt som før. Er du blitt for tykk er dette ikke noe problem idet du straks får beskjed ved at glidelåsen ikke lenger lar seg lukke. Verre er det hvis du er like tynn som før og ikke har tatt hensyn til at tyngdekraften har tatt tak i stoltheten. Når damer oppdager at de er i ferd med å bli mer og mer navlebeskuende finnes det silikon til slikt. dette har enda ikke vederfart oss menn på samme måte.

Den buksa som så langt har sittet som et skudd viser seg nå fra en helt annen side. Der låret passet fint inn i buksa, har muskulaturen minsket akkurat nok til at en relativt tom pung kan slippe seg ned der du intetanende sitter på huk og ser en fotballkamp i Beisfjord (det var nemlig i en slik setting det skjedde). Når man da reiser seg har det fatale skjedd. Låret, som under selve sittingen var i avslappet stilling, blir nå spent. Det som finnes igjen av muskulatur spenner seg og øker i volum. Dette medfører at det nevnte tomrommet i buksa rundt låret fylles opp.

Problemet nå er jo at dette tomrommet er opptatt. Det er rett og slett en annen del av kroppen som har tatt bolig der, uten at du selv har noen kunnskap om dette. Du får vite dette plutselig og brutalt når du reiser deg og testiklene kommer i klem inni buksa. Nå snakker vi smerter fra et annet univers. Jesu lidelser blir for ingenting å regne. Husk at han gikk rundt i kjortel uten undertøy og således ikke hadde forutsetning for å fatte de smerter jeg her snakker om. Når du i tillegg skal gå gjennom dette uten at de rundt deg skal oppdage dine lidelser har du en jobb å gjøre.

Etter en slik episode kan selv den mest innbarkede mann se seg nødt til å be fruen om å kjøpe nye bukser, moteriktig eller ei. Det går altså en grense, og den er ved beltestedet så og si. Hadde Jesus vandret rundt oss den dag i dag og brukt dongeribukser. hadde han nok sørget for at alle herrestørrelser var en eller annen form for stretchbukser.

Samtidige bevegelser, sex og foreldremøter

Innen fotballspråket er begrepet samtidige bevegelser viktig. Siden de fleste av dem som leser dette driter i nevnte idrett skal jeg nøye meg med å slå fast at det er viktig innen denne idretten, og ikke gå dypere inn i materien. Sex derimot,har noe med bevegelse å gjøre, ihverfall bør det ha noe med det å gjøre med mindre man er død og da heter det gjerne nekrofili og ligger langt utenfor mitt erfaringsområde, takk og lov.

Jeg skal derfor la det vakre spillet (fotball altså) ligge og heller bevege meg inn på andre bevegelser. Jeg var på foreldremøte her om dagen. En slitsom greie som egentlig mest handler om å holde kjeft slik at man unngår å bli valgt til noe. Sjelden har jeg opplevd så mange mennesker være så stille. Det morsomme er jo at mange av dem, ikke minst meg selv, ikke akkurat er kjent for å holde kjeft.

Når så mange mennesker, ikke mindre enn tre fulle klasser, er samlet har vi å gjøre med endel seksuell erfaring. Det var dette som slo meg der jeg satt så stille som jeg ellers sjelden greier å være uansett sammenheng.Tenk at alle disse menneskene har hatt sex på omtrent samme tid som meg selv tenkte jeg. Og før de mest grisete av dere nå ser frem til fortsettelsen, slår jeg fast at vi nå er kommet så langt vi skal hva sex angår.

Det var mest resultatet av denne sexen jeg tenkte på. Alle satt vi der fordi resultatet av en av våre felles erfaringer innen det ovenfornevnte (ikke fotball altså) uvergelig ledet mot dette foreldremøtet. Siden vi nå engang satt der og var foreldre kom tanken inn på at kanskje min datter skulle se i nåde (Gud forby) til en av de andres sønner. Ja , siden vi lever i 2016 får jeg vel legge til døtre også, ja gjerne begge deler, det er jo så populært. Men siden jeg nå engang gjerne tar imot flere barnebarn og er gammeldags velger jeg ordet sønner, fortrinnsvis i entall.

Jeg har jo forsøkt etter beste evne og med godt hjerte forsøkt å lære jenta litt om hva som kreves for å bli et bra kjerringemne. Helt frem til hun begynte på skolen var hun veldig opptatt av å gjøre de riktige ting i så måte. Damer vasker, stryker, støvsuger, osv. Hun var superklar på alt dette og ropte stolt ut at hun var en bra kjerringemne. Det så lysende ut helt til skolen kom inn i bildet og ødela hele greia.

Likevel er det så at man føler for å opplyse henne om de viktige ting i livet. Valg av partner er dermed essensielt. Jeg har her latt alt av fordommer fare og sørget for en balansert liste av kvaliteter en ektemann bør ha, ja for de skal selvsagt ikke leve i synd som samboere, det skulle vel tatt seg ut.

Hun forstår nå hva som venter en eventuell håpefull som kommer hjem til oss og har en sånn man-bun bak i nakken. Derfor tror jeg at både hun og den eventuelle allerede nå er inneforstått med at dette ikke er farbar vei. Jeg regner ikke med å se slikt hverken nå eller i fremtiden. Likeledes er jeg overbevist om at hun til enhver tid avviser beilere med franske biler. De har gjerne det til felles med bilene sine at de ikke virker.

Manchester United-tilhengere ja. De fleste av dem slet endel i skolen allerede tidlig også. Det sies om dem at de tre vanskeligste årene på skolen var fjerdeklassen. Måtte du gå enda et år i fjerde var det fordi du holdt med Liverpool. Enda et par ting hun holder langt unna min dør. Det er greit om vedkommende spiller fotball, han må gjerne være neger også, men om han er en fotballspillende neger med tatoveringer... da blir det en kald fot i ræva ut døra. Du er bra dum hvis du er neger og går med tatoveringer idet de da selvsagt ikke synes og du dermed har utvist en elendig økonomisk sans, i tillegg til at du åpenbart nyter smerte. En smerte langt mildere den jeg vil påføre deg om du forsøker deg på min datter. Du er herved advart!

Har fyren en sånn veskehund er det relativt greit idet alle hunder hos oss står i hundegården. Veskeplendriterkjøteren blir da lempet inn til de største og sultneste av huskyene mens fyren vennlig ønskes velkommen. Nå skal det sies at slike småbikkjer er farlig for huskyer da de gjerne setter seg fast i halsen....

Uansett hva hun nå måtte komme med, med små unntak selvsagt, er de naturligvis velkommen i fordomsfrihetens navn. Ingen skal få påstå at jeg legger meg for mye opp i hva slags menneske  min datter velger å leve med. det er imidlertid slik at jeg sliter litt med mennesker som ikke kan rygge med henger. Hva i all verden skal vi med mennesker som ikke kan rygge med henger egentlig? Kan man overhodet stole på folk som ikke kan rygge med henger? Hvordan kan mennesker som ikke kan rygge med henger egentlig se seg selv i speilet? Har mennesker som ikke kan rygge med henger egentlig noen verdi i seg selv? Viktige spørsmål selvsagt, og poenget er at min datter skal slippe å finne dette ut da fyren selvsagt skal evne å rygge med henger.

Med andre ord; Er du en fyr med polarhunder, kortklippet hår, avsverger diverse fotballklubber og franske biler, bruker hvitt blekk om du er neger og trenger tatoveringer, ikke har veskehund, KAN bruke motorsag og tar badstu med svigerfar er du velkommen til den siste ultimate test. Jeg skal personlig se at du kan rygge godt nok med henger til at du kan rygge den rett til vedskjulet der du selv stabler veden min når jeg velger endelig å sette meg ned og nyte mitt idiotium.

Kommunikasjon i parforhold

Her om dagen lyttet jeg på radio. Et program hvor en sånn samlivsterapeut øste ut sin visdom til trengende par i problemer. Kan vel kanskje nevne, uten at det er noen bombe, at terapeuten var dame. Dette borger jo, som kjent, for en noe spesiell opplevelse for mannen i et forhold.

Det meste dreide seg, underlig nok, om følelser. Alt handlet faktisk om dette. Om det eksisterer et problem, eller utfordring som det gjerne heter, dreier dette seg om følelser. Følelser er viktige, enda viktigere er det å snakke om dem. Måten å snakke på er faktisk det viktigste i henhold til terapeuten. Hvis man snakker på feil måte kan dette føre til ytterligere følelser og da har du det gående.

Altså: Om du er dritlei av at fruen aldri tømmer den metallboksen vi gjemmer bak do, du vet den som alltid flyter over av dameting (Hvem pokker er det forresten som fyller den med damebind og bomullspads) må du aldri be henne gjøre det.
Det du skal si er omtrent som følger; "Kjære, jeg føler det er viktig at vi snakker litt sammen om noe som er litt vanskelig for meg å ta opp. Du skjønner, jeg er kjempeglad i deg og ville blitt så utrolig mye mer lykkelig dersom du av og til kan tømme den søppelboksen bak do". Her er det viktig å legge til at man må ha en strategi klar dersom fruen på dette tidspunkt velger å gå i forsvar ( Og gjett om hun det gjør)!

Da må man straks tømme olje på opprørt vann (soyaolje, eller var det rapsolje, selvsagt i tilfelle noen fra Miljøpartiet de grønne leser dette). "Kjæreste deg, dette kom veldig feil ut. La oss starte på nytt". Nå kan du fortsette å bable om følelsene du har for denne søpla og henne som aldri tømmer den. Det er veldig viktig at denne bablingen inneholder setninger som "Jeg gjør det så gjerne selv kjæresten min, men jeg ville bli så varm inne i meg av lykke om du bare gjorde det av og til".

Det er fint at fagfolk forteller oss hvordan vi skal få livet til å fungere ved hjelp av å snakke om følelser. Fortsettelsen handlet nettopp om hvor lite vi visste om de følelsene vi aldri snakket om. Her var igjen denne søpla viktig. Hvis jeg, altså en vanlig mann, begår den kardinalsynden å be fruen om å hive ut den nevnte boksen uten å forsikre henne om hvor glad jeg er i henne og hvor lykkelig jeg ville blitt om hun bare kunne tømme den av og til, kan følgende scenario utspille seg: Fruen, helt ubevisst selvsagt, ville kunne legge dette inn i harddisken og lagre det som en liten detalj. Mange slike detaljer vil etterhvert føre til error i systemet og her foreligger ingen back up. Med andre ord; Nå har du trøbbel gutt!

Du må altså starte enhver samtale med - "Vi må snakke sammen!" Det underlige er hvis den samme terapeuten var en mann og ikke stemte Rødt, brukte ankelsokker, spilte golf, hadde man-bun eller andre tvilsomme saker, ville vi hatt et annet utgangspunkt. En slik mann vet nemlig at det mest skremmende for enhver vanlig mann er setningen; "Kjære, vi må snakke sammen". Denne setningen har ført til et stort antall selvantennelser i USA. Vi kjenner fra Russland historier om menn som har begått rituelt selvmord i kjøpesentre sammen med mannlige medlemmer av familien etter denne setningen. Selv har jeg opplevd å bråvåkne på natta strigråtende mens jeg ligger i forsterstilling og biter av meg ankelen før jeg våkner og skjønner at det bare var en drøm.

Etter 24 år kan jeg aldri tenke meg at fruen ville sagt noe sånt selv om jeg av og til i skremmende situasjoner (som når man sitter på en fransk bil feks) kan greie å mane frem frykten for å høre henne ytre disse fatale ord, som sannsynligvis er begynnelsen på slutten for ethvert forhold.

Dette handler selvsagt om det vanvittige ønsket enkelte damer har om at vi menn skal forstå dem og deres følelser. Hvor ideen kommer fra er ikke lett å skjønne, men det finnes damer som tror på dette. De er gjerne samlivsterapeuter. Å tro at menn skal forstå damer er som såkalt "moderne" hundeoppdragelse. Her skal man dresse kjøteren opp med rare klær og servere is på bikkjas bursdag. Du skal aldri si ordet nei fordi dette kan føre til traumer som så krever hundepsykolog for å fikse. Bikkja blir aldri et menneske. Bare glem det. Hjelper ikke hvor mye is den får, det mest menneskelige med den er at den får spysjuka på natta etter all isen og godbitene og driter og spyr i sengen din om du er dum nok til å ha den der etter isfesten.

Jesus sa at det er vanskeligere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik mann å komme inn i himmelen. Tro meg! Før vi menn forstår damer og omvendt, kommer Kjell Inge Røkke til å få reservert egen suite av St Peter, denne vil han dele med 100 kameler som morer seg med å hoppe baklengs salto gjennom masse nåløyer.

Hvis jeg skulle vært samlivsterapeut ville jeg holdt forelesning for alle gifteklare damer. Temaet ville vært "Hvordan få en mann lykkelig"? Det er så enkelt at det ikke er til å tro. Ikke snakk om følelser, la ham se fotballkamp i fred, gjerne med en kald øl. Gi ham et nyp i ny og ne og du vil oppleve at han tømmer søpla og kanskje til og med kjøper blomster av og til. Dette vil han til og med gjøre med et smil, lykkelig i sin viten over at du aldri noen sinne vil si "Kjære, vi må snakke sammen"!

Hvorfor gjør mennesker dumme ting?

Vi mennesker er utrolig dumme. Det er nesten ikke til å begripe hva vi er i stand til å finne på av merkverdigheter. Jeg skal her ikke komme inn på de av mine medmennesker som kjører rundt med franske biler, noe de mer intellektuelt utrustede blant oss har store problemer med å forstå, vår IQ til tross. Men dette er en problemstilling av mer filosofisk art av typen; hvorfor skjer onde ting hvis Gud er god og så videre. Som sagt; dette lar vi ligge.

Hva er det som driver oss til utrolig uintelligente handlinger? Hva er det som gjør at det fortsatt finnes mennesker som tror Liverpool vil vinne serien igjen? Alle har selvsagt vært borti problemstillingen sterk kulde og metallrekkverk på trappa. Alle har selvsagt blitt hengende fast der etter tunga mens man ynket seg og banket i veggen for å få bestemor til å komme løpende med varmt vann for å få oss løs. Noen av oss ville selvsagt ikke erkjenne hvor dumme vi var. Vi slet oss løs selv og gikk heller uten å spise pga sår tunge en uke mens den samme bestemora minte oss på de stakkars negerbarna i Afrika når vi ikke rørte maten.

Akkurat det er en annen ting. Hvilken forskjell gjorde det egentlig for de stakkars negerbarna i Afrika om jeg spiste sildegrynssuppa eller ikke? For bestemor gjorde det åpenbart allverdens forskjell. Hun var overbevist om at alt gikk bra i Afrika hvis bare jeg spiste den fordømte suppa. Dette har ført til at jeg i dag sleiker selv den siste sauserest av tallerkenen når jeg har trykket inn en halv kilo entrecote med fløtegratinerte poteter og grillet maiskolbe.Alt for de stakkars negerbarna i Afrika.

Men tilbake til sleikinga på frossent metall. Hva pokker er det som egentlig får mennesker til å finne på noe så utrolig dumt? Jeg kjenner personlig en fyr som gjorde dette gjentatte ganger. Bare min naturlige tilbakeholdenhet forhindrer meg fra å oute dette mennesket. Jeg bare nevner at han kjører en bil av merket Peugeot den dag i dag.

Strømgjerder en en annen oppfinnelse vi har for å finne ut hvem som er de naturlig dummeste av oss. La meg ta et eksempel på hvor dumme mennesker, feks i min hjembygd, kunne være. En gutt i bygda, ja jeg nevner ingen navn, fikk støt da vi skulle krype under strømtråden på vei til Svea for å fiske. Dette var naturligvis ikke noe særlig behagelig, noe han ga uttrykk for. Vi fikk trøstet ham med at hvis han tisset på tråden ville alt bli bedre.

Man kan si mye rart om et menneske som, etter å ha fått et støt, frivillig tisser på den samme tråden i tro på et annet resultat (på sett og vis ble det et annet resultat, det ble mye verre). Men hva skal man egentlig tro om et menneske som etter å ha rullet rundt med snurrebassen i fatle en stund lar seg lure til å gjenta suksessen? Det er ting som tyder på at han hadde en fremtid som ingeniør hos Renault, igjen uten at jeg skal komme mer inn på dette med franske biler.

Skolegang ser ikke ut til å være noen suksessfaktor hva intelligens angår. Til det kjenner jeg for mange som syntes de tre vanskeligste årene i grunnskolen var fjerde klasse. Noen av disse tjener i dag det tredobbelte av oss som tok høyere utdanning. Ok, noen andre av dem sitter på institusjon eller i fengsel også, men likevel. Hvis lønn skulle være en suksessfaktor er utdanning ikke noe å satse på.

Vi har politikere som mener at du må gå i deg selv når du opplever at du har gjort masse dumt og får svi for det. De mener det ikke er samfunnets skyld at du har vært så dum at du har blitt født feks i en krigssone i Somalia og som følge av dette befinner deg på et asylmottak i Kirkenes. Her er jeg selvsagt helt på linje. Dette er et personlig ansvar, akkurat som barn som velger feil foreldre og havner på barnehjem som følge av dette. Her er det viktig at disse menneskene selv tar ansvar for sine handlinger og lærer av dem.

I USA tar politikere virkelig ansvar på dette området. Donald Trump er et eksempel til etterfølgelse. Han uttalte følgende om drapsmenn: "Give them the death penalty. That`ll teach them"! Endelig en politiker som kaller en spade for en spade. En våpentilhenger fra samme land som ble spurt hvorfor han bar våpen svarte overbevisende at han bar våpen til selvforsvar. Da han ble spurt hvem han måtte forsvare seg mot var han klokkeklar da han svarte at det var mot de som hadde våpen.

Kongressmann Anthony Weiner i USA hadde en lei tilbøyelighet til å sende bilder av penisen sin til fremmede damer. Disse damene var selvsagt frekke nok til å lage et nummer av dette i media, noe som førte til skandale for noen år siden. Han slapp selvsagt unna med å love bot og bedring. Da han ble huket på nytt med slike selfier til en fremmed dame ble han ikke gjenvalgt selv om kona tilgav ham nok en gang. Etter at han for tredje gang har offentliggjort lemmet han åpenbart er veldig stolt av har kona valgt å forlate ham- Forstå det den som kan. Kvinnfolk kan jo være utrolig vanskelig å forstå.

Rikdom og suksess ser altså ikke ut til å være noen forsikring mot å gjøre dumme ting. Mennesker dummer seg stadig ut uten at vi forstår hvorfor. Hitler hadde sin teori. Han mente alt skyldtes jødene. Stalin på sin side hevdet hardnakket at kulakkene (selveiende bønder din ignorant) stod bak alle dumme i ting i verden, mens Mao forsøkte å forhindre dumme ting fra å skje ved å avlive alle med utdanning, en suksess Røde Khmer forsøkte å gjenta senere, ei heller de lykkes. Den nye teorien i dag er at det er muslimenes skyld. Vi venter i spenning mens dette evalueres.

Uansett ser det ut til fortsatt å være et stort mysterium hvorfor mennesker gjør så utrolig mange dumme ting. Jeg finner ingen klare svar, men konstaterer at svært mange dumme mennesker kjører rundt i franske biler.

Dobbeltmoral, verdens beste moral

Moral forstås for oss i vårt samfunn (og andres) som beskrivende for det sett normer, verdier og holdninger som forteller oss hvordan vi skal oppfatte ting og handle i forhold til. På enklere norsk (hvor man kaller en spade for en spade) kaller vi det en del av vanlig norsk folkeskikk (hva nå det til enhver tid måtte være). Vårt samfunn, som andres, har alltid noen voktere av den sanne moral. Hos oss er de gjerne kristne.

Ikke sånn å forstå at det å være kristen er noe svært spesielt. Jeg er selv kristen, selv om jeg nok i større grad forholder meg til sjefen selv, enn bakkemannskapet hans. Disse er her representert av de som er bedre kristne enn andre (mener de selv) og følgelig kan fortelle oss andre mer om hvordan Gud (les dem selv) forteller oss om hvordan livet skal leves.

Disse superkristne (de må jo være det siden de vet bedre enn oss andre) har som regel klare svar på enkle ting. Hvis du opponerer får du gjerne et par bibelsteder tredd ned over ørene slik at du skal holde kjeft. La oss feks ta dette med homofile. Et evig stridstema vi aldri går trett av og som dokumenterer hvor sexfikserte vi er. I Bibelen beskrives det tydelig hvilken styggedom dette er. Derfor skjønner vi jo hvorfor vi aldri skal kunne akseptere at homser lever ut sin legning. Her er det ingen tvil de gangene det beskrives, og straffen er lett å forstå.

Like mange ganger i Bibelen er det også beskrevet hvilken vederstyggelighet det er å spise skalldyr. Det går faktisk rett vest om vi ikke forholder oss til dette forbudet. Av dette kan vi selvsagt anta at alle som av religiøse grunner sliter med homofilt samliv aldri spiser reker. Det skulle vel tatt seg ut om gode kristne skulle sitte sammen og ha reker med loff og sitron. Her snakker vi selve djevelens verk.

Det kan jo være en viss trøst at Bibelen på ingen måte har problemer med at lesbiske har et samliv. det står faktisk ingenting om hva som måtte vederfares to kvinner som har sex med hverandre i boka. Av dette må det da være greit å slutte at dette er en helt grei handling. Ikke ulikt den legale handling det er å selge sin datter. reglene for et slikt salg er greie, de finnes i 2. Mos 21.7.
5. Mos 21.18 gir meg også en lettfattelig oppskrift på hvorledes jeg skal steine sønnen min hvis han ikke hører etter hva jeg sier. Det er alltid greit å vite hvilke regler man skal forholde seg til.

For damer (det er utrolig vanskelig å være dame rent bibelsk sett) bør dere for alt i verden unngå å bli voldtatt i byer.5. Mos 22.23 beskriver dødsstraff ved steining for damer som er uforsiktige nok til å bli voldtatt i byer. Det er uvisst hvordan man skal straffe damer som blir voldtatt i utkantsstrøk. Man er heller ikke særlig tydelig med å definere byer og den, får man anta, noe glidende overgang det er til utkantsstrøk. Er det for eksempel greit om du lar deg voldta i Beisfjord, evt på Øra?

2. Mos. 22.21 har vi kanskje mer bruk for. Her foreskrives dødsstraff for den som plager innvandrere, og er kanskje ikke den mest foretrukne blant enkelte av våre folkevalgte. For egen del er jeg jo mot dødsstraff, men kanskje trenger de som bryter dette enkle bud å bli tilsnakket av en prest eller noe slikt?

Jeg tar det som en selvfølge at de ovenfornevnte superkristne er klare over disse påbud og forbud. Noe annet kan vi vel ikke vente av mennesker med en så bra moral. Jeg er selv helt overbevist om at alle som helt riktig forfekter forbudet mot homofili sørger for at konene deres (det er merkelig nok flest menn som er opptatt av dette) på riktig måte ofrer to fugler den åttende dag etter endt menstruasjon som foreskrives i 3. Mos. 15.28. Her har prestene en viktig oppgave siden det er de som skal gjennomføre denne ofringen for at kvinner skal sone for sin urenhet. Er dette forresten utførlig beskrevet i prestens stillingsbeskrivelse?

Jeg er tydelig på at jeg har disse forventningene til de gode kristne som er motstandere av homofili fordi jeg selvsagt har høye forventninger til dem som så tydelig står for skriftens ord. Det skulle bare mangle om disse ikke skulle kunne være der for å kaste den første sten så og si, idet de åpenbart tar skriften bokstavelig. Noe annet ville jo vært dobbeltmoral. Disse menneskene er jo prisverdig opptatt av moral og da er vel deres eventuelle dobbeltmoral nettopp et uttrykk for en dobbelt så god moral.

For oss andre mindre gode, men ikke desto mindre kristne, er det vel bare å bøye seg i hatten (som skiløperen sa) over den fantastiske kunnskap superkristne har om hvilke forbud og påbud man skal følge i denne jungelen av slike, som Bibelen faktisk er. Det fremstår jo som mer og mer åpenbart at man kun trenger å følge noen av disse......