Moral forstås for oss i vårt samfunn (og andres) som beskrivende for det sett normer, verdier og holdninger som forteller oss hvordan vi skal oppfatte ting og handle i forhold til. På enklere norsk (hvor man kaller en spade for en spade) kaller vi det en del av vanlig norsk folkeskikk (hva nå det til enhver tid måtte være). Vårt samfunn, som andres, har alltid noen voktere av den sanne moral. Hos oss er de gjerne kristne.
Ikke sånn å forstå at det å være kristen er noe svært spesielt. Jeg er selv kristen, selv om jeg nok i større grad forholder meg til sjefen selv, enn bakkemannskapet hans. Disse er her representert av de som er bedre kristne enn andre (mener de selv) og følgelig kan fortelle oss andre mer om hvordan Gud (les dem selv) forteller oss om hvordan livet skal leves.
Disse superkristne (de må jo være det siden de vet bedre enn oss andre) har som regel klare svar på enkle ting. Hvis du opponerer får du gjerne et par bibelsteder tredd ned over ørene slik at du skal holde kjeft. La oss feks ta dette med homofile. Et evig stridstema vi aldri går trett av og som dokumenterer hvor sexfikserte vi er. I Bibelen beskrives det tydelig hvilken styggedom dette er. Derfor skjønner vi jo hvorfor vi aldri skal kunne akseptere at homser lever ut sin legning. Her er det ingen tvil de gangene det beskrives, og straffen er lett å forstå.
Like mange ganger i Bibelen er det også beskrevet hvilken vederstyggelighet det er å spise skalldyr. Det går faktisk rett vest om vi ikke forholder oss til dette forbudet. Av dette kan vi selvsagt anta at alle som av religiøse grunner sliter med homofilt samliv aldri spiser reker. Det skulle vel tatt seg ut om gode kristne skulle sitte sammen og ha reker med loff og sitron. Her snakker vi selve djevelens verk.
Det kan jo være en viss trøst at Bibelen på ingen måte har problemer med at lesbiske har et samliv. det står faktisk ingenting om hva som måtte vederfares to kvinner som har sex med hverandre i boka. Av dette må det da være greit å slutte at dette er en helt grei handling. Ikke ulikt den legale handling det er å selge sin datter. reglene for et slikt salg er greie, de finnes i 2. Mos 21.7.
5. Mos 21.18 gir meg også en lettfattelig oppskrift på hvorledes jeg skal steine sønnen min hvis han ikke hører etter hva jeg sier. Det er alltid greit å vite hvilke regler man skal forholde seg til.
For damer (det er utrolig vanskelig å være dame rent bibelsk sett) bør dere for alt i verden unngå å bli voldtatt i byer.5. Mos 22.23 beskriver dødsstraff ved steining for damer som er uforsiktige nok til å bli voldtatt i byer. Det er uvisst hvordan man skal straffe damer som blir voldtatt i utkantsstrøk. Man er heller ikke særlig tydelig med å definere byer og den, får man anta, noe glidende overgang det er til utkantsstrøk. Er det for eksempel greit om du lar deg voldta i Beisfjord, evt på Øra?
2. Mos. 22.21 har vi kanskje mer bruk for. Her foreskrives dødsstraff for den som plager innvandrere, og er kanskje ikke den mest foretrukne blant enkelte av våre folkevalgte. For egen del er jeg jo mot dødsstraff, men kanskje trenger de som bryter dette enkle bud å bli tilsnakket av en prest eller noe slikt?
Jeg tar det som en selvfølge at de ovenfornevnte superkristne er klare over disse påbud og forbud. Noe annet kan vi vel ikke vente av mennesker med en så bra moral. Jeg er selv helt overbevist om at alle som helt riktig forfekter forbudet mot homofili sørger for at konene deres (det er merkelig nok flest menn som er opptatt av dette) på riktig måte ofrer to fugler den åttende dag etter endt menstruasjon som foreskrives i 3. Mos. 15.28. Her har prestene en viktig oppgave siden det er de som skal gjennomføre denne ofringen for at kvinner skal sone for sin urenhet. Er dette forresten utførlig beskrevet i prestens stillingsbeskrivelse?
Jeg er tydelig på at jeg har disse forventningene til de gode kristne som er motstandere av homofili fordi jeg selvsagt har høye forventninger til dem som så tydelig står for skriftens ord. Det skulle bare mangle om disse ikke skulle kunne være der for å kaste den første sten så og si, idet de åpenbart tar skriften bokstavelig. Noe annet ville jo vært dobbeltmoral. Disse menneskene er jo prisverdig opptatt av moral og da er vel deres eventuelle dobbeltmoral nettopp et uttrykk for en dobbelt så god moral.
For oss andre mindre gode, men ikke desto mindre kristne, er det vel bare å bøye seg i hatten (som skiløperen sa) over den fantastiske kunnskap superkristne har om hvilke forbud og påbud man skal følge i denne jungelen av slike, som Bibelen faktisk er. Det fremstår jo som mer og mer åpenbart at man kun trenger å følge noen av disse......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar