torsdag 29. september 2016

Trange dongeribukser og kroppslige endringer

Jeg har aldri vært noe moteløve. Min stylistbror mener bestemt at jeg bruker mye energi for å se mest mulig jævlig ut. Sannheten er vel den at jeg driter i hvordan klærne ser ut bare de er noenlunde rene og ikke lukter for ille. Hull i sokker er ikke tilstrekkelig grunn til å kaste dem. Om du vrenger dem stikker ikke stortåa ut enda og sokken holder en stund til.

På et område må jeg likevel påpeke at det har kommet en endring i mitt forhold til klær, uten at mote har noe med dette å gjøre. Tidligere arvet jeg gjerne en bukse fra en kamerat med voksende pondus, ja liketil fra en kompis tynnere enn meg selv slik at buksa var trang selv for meg. Denne buksa brukte jeg selvsagt slik at fruens mas om at jeg trengte flere bukser kunne skrus av enda en stund.

Det er noe med dongeribukser i denne sammenheng. En dongeribukse kan krympe pittelitt etter vask og tørketrommel. Det den i svært liten grad kan, er å tøye seg. Når buksa har funnet sin form endres den ikke. Noe annet er det med kroppen min. De helt store endringene har enda ikke funnet sted. Man er ikke like muskuløs som man en gang var, men det har man vel egentlig aldri vært heller.

Det er ikke til å komme fra at mine bukser, som har passet fint i alle år, ikke lenger passer like bra. Når du vet at dongeribukser, jeg bruker kun det, ikke endrer passform etter at de har vært gjennom trommelen en gang, vet du også at det er andre grunner til at den ikke passer like godt. Det er vel like godt at jeg erkjenner at visse endringer finner sted. Scrotum (slå det opp din ignorant) er ikke som scrotum engang var. I tjueårene strutter pungen av to friske testikler i full produksjon. Etter passerte 30 år faller produksjonen gradvis og de omtalte testikler skrumper sakte men sikkert inn. På et tidspunkt vil altså tuppen av pungen henge lengre ned enn snurrebassen. Dette kalles den mannlige overgangsalder.

Nå er jo en overgangsalder i seg selv ikke noe å anklage dongeribukser for De stakkars buksene er jo, som nevnt, stivnet i sin form og gjør hverken fra eller til. Noe annet er det da med den omtalte scrotum. Volumet i seg selv er som før. Det er bare det at innholdet har blitt mindre. dette medfører da at nevnte vedheng til kroppen blir mer og mer av et vedheng. Kort og enkelt kan man si at det henger lenger ned enn det gjorde for noen år siden.

Det er her problemet med dongeribuksene kommer inn i bildet. Ingenting har skjedd med buksa. Den passer like godt nå som da den var ny. det er mer det at en selv ikke passer like godt som før. Er du blitt for tykk er dette ikke noe problem idet du straks får beskjed ved at glidelåsen ikke lenger lar seg lukke. Verre er det hvis du er like tynn som før og ikke har tatt hensyn til at tyngdekraften har tatt tak i stoltheten. Når damer oppdager at de er i ferd med å bli mer og mer navlebeskuende finnes det silikon til slikt. dette har enda ikke vederfart oss menn på samme måte.

Den buksa som så langt har sittet som et skudd viser seg nå fra en helt annen side. Der låret passet fint inn i buksa, har muskulaturen minsket akkurat nok til at en relativt tom pung kan slippe seg ned der du intetanende sitter på huk og ser en fotballkamp i Beisfjord (det var nemlig i en slik setting det skjedde). Når man da reiser seg har det fatale skjedd. Låret, som under selve sittingen var i avslappet stilling, blir nå spent. Det som finnes igjen av muskulatur spenner seg og øker i volum. Dette medfører at det nevnte tomrommet i buksa rundt låret fylles opp.

Problemet nå er jo at dette tomrommet er opptatt. Det er rett og slett en annen del av kroppen som har tatt bolig der, uten at du selv har noen kunnskap om dette. Du får vite dette plutselig og brutalt når du reiser deg og testiklene kommer i klem inni buksa. Nå snakker vi smerter fra et annet univers. Jesu lidelser blir for ingenting å regne. Husk at han gikk rundt i kjortel uten undertøy og således ikke hadde forutsetning for å fatte de smerter jeg her snakker om. Når du i tillegg skal gå gjennom dette uten at de rundt deg skal oppdage dine lidelser har du en jobb å gjøre.

Etter en slik episode kan selv den mest innbarkede mann se seg nødt til å be fruen om å kjøpe nye bukser, moteriktig eller ei. Det går altså en grense, og den er ved beltestedet så og si. Hadde Jesus vandret rundt oss den dag i dag og brukt dongeribukser. hadde han nok sørget for at alle herrestørrelser var en eller annen form for stretchbukser.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar