En vis mann sa en gang, ja det var vel strengt tatt jeg selv som sa det, dermed kan muligens dette med en vis mann diskuteres. Det jeg sa, eller rettere sagt skrev, var at moter er noe som er så stygt at det stadig må endres. Det er slikt vi har stylister til. De finner på noe nytt stygt vi kan irritere oss over en stund før det har forårsaket nok visuell forurensning og vi må ty til stylistene igjen. For stylistene er dette kjempebutikk og de skal jo ha noe å leve av de med.
Jeg lurte nok en gang på dette med moter da jeg i bilen en morgen på vei til jobb observerte en ung dame med restene av en dongeribukse på seg. Min første innskytelse var å stoppe bilen og ta henne med til politiet idet klærne åpenbart var revet av henne. Jeg var bekymret for voldtekt, det er jo så populært om dagen. Det så virkelig ikke bra ut, og alle medmenneskelige reflekser slo inn. Min eldste datter var med og kunne berolige meg. Det dreide seg selvsagt om moter.
Det viser seg altså at det nå er in med klær som er revet i filler. Siden jeg har tenåringsdøtre får jeg selvsagt førstehånds informasjon om utviklingen. Det dreier seg om betydningen av å ha klær som ser ut som mine. Altså klær som er slitt ut gjennom års bruk, evt bruk hardt i fysisk arbeide. Det nye er at brukerne av disse klærne på ingen som helst måte har slitt dem ut selv. Begrepet fysisk arbeide er vel også noe som nok lå temmelig fjernt for den ovenfornevnte unge, åpenbart moteriktig antrukne, damen. Her gjetter jeg selvsagt vilt, helt uavhengig av de 5 cm lange, sortlakkerte neglene hun prydet seg med. Men hva vet vel jeg?
Jeg spurte mitt unge orakel i passasjersetet om dette dreier seg om en type mote hvor man faktisk har forberedt seg over tid på det nye uttrykket. Altså om man i det skjulte har jobbet i klærne og slik beredt dem for den bruk de så ut til å være ment for. Igjen var jeg langt ute på viddene. Klærne er selvsagt helt nye, og med de rette merkene temmelig kostbare også. Det neste logiske spørsmål ble da naturligvis hvorfor man bruker gode penger på nye, dyre klær for så å rive dem i filler? Min datter så på meg med det blikket hvori jeg kunne speile meg og se en dinosaur.
Jeg burde jo ha skjønt at moter og fornuft ikke er kompatible størrelser. Klærne er selvsagt ferdig ødelagt av produsenten før du bruker et halvt statsbudsjett på å kjøpe dem, for så å kunne bruke dem noen dager før de er ferdig utslitte og må kastes. Definisjonen på mote er altså mer omfattende enn jeg innledet dette med. Jeg ser nå at moter beskriver noe som er så stygt at det stadig må endres, og som i tillegg er totalt ubrukelig idet det ikke virker over en viss tid.
Jeg forsøkte, overfor min datter, å påpeke at jeg, hennes kjødelige far, faktisk kunne anses som en trendetter, idet jeg har gått med hullete, utslitte bukser i perioden før dette ble mote, ja faktisk hele mitt liv til nå.. Jeg forsøkte videre å vise til meg selv som rådgiver når hun skulle ha nye klær, siden jeg jo både er i stand til å forutse det kommende motebildet, og i tillegg produsere ferdig utslitte klær, som nå er det nye. Jeg fikk ikke inntrykk av at jeg hadde noen stor fremtid som rådgiver innen feltet likevel. Jeg forsøkte også å spare noen kroner ved og foreslå at hennes mor kunne legge opp noen av mine moteriktig utslitte bukser slik at hun kunne være et moteikon uten at jeg gikk konkurs. Igjen manglet jeg følelsen av å bli tatt på alvor.
Når jeg tenker meg om er det i det hele tatt lenge siden jeg har blitt tatt på alvor i motediskusjoner, dette i den grad jeg overhodet noen gang har blitt tatt på alvor i denne sammenheng. Jeg kan likevel ikke unnlate å tenke mitt når jeg ser på hva mennesker rundt meg er villige til å finne på for å kunne anses som moteriktig antrukne.
Med noen år på baken, har jeg også en erfaring som viser at moter har en tendens til å gjenta seg selv. Dette viser at ikke alle mennesker vil greie seg i et darwinistisk perspektiv. Altså, noen mennesker som da jeg var ung opplevde å slite både leddbånd og brekke bein som følge av de høyhælte treskoene datidens mote foreskrev, vil igjen utsette seg for invalidisering som følge av at dette uvergelig vil komme på moten igjen. Disse menneskene vil neppe utgjøre grunnstammen av fremtidens mennesker. Man kan altså av dette utlede at moteriktig antrukne mennesker er et evolusjonsmessig feiltrinn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar