Gjesteblogger Nora Løkeng

I dag slipper jeg noe så sjeldent som en gjesteblogger til. Min datter (heretter arveløs) har funnet det for godt å ironisere over sin far. Jeg leier henne herved ut til husvask og barnepass, idet hun er ukepengeløs heretter.

Rosablogger…?

Hva er en rosablogger? En som legger ut triste depressive ting, dårlige bilder og bare skriver tull, legger ut bilder av sminke, mat som du bestilte på en fancy restaurant og solnedgangen i Spania som var “helt sinnsyk fin”. Eller kanskje bilder av barnet ditt som du fikk da du var 14 år, og så kaller du deg Mamma til Michelle, og ender opp med å bli kjempe berømt? Se på Sophie Elise, mesteparten av hennes bilder og blogginnlegg består av lettkledde bilder på stranden, solnedganger og hele pakka. Hun er det man vil kalle en ordentlig rosablogger, og hun er kjempe berømt. Klart hun har tatt botox litt her og der, men det er vel det rosabloggere må, ikke sant? For at de skal bli en “ekte” rosablogger.

La oss gå tilbake ett år i tid. Vi satt rundt middagsbordet da pappa plutselig brøt ut med det siste jeg  hadde sett for meg, “Nora, jeg skal starte en blogg, en rosablogg, jeg skal bli rosablogger”. Det måtte prosesseres noen ganger rundt i hjernen min før jeg tenkte, “syke mann, du er snart 50 år gammel, også skal du starte en rosablogg”? Jeg så for meg pappa legge ut bilder av sminke, matbilder på fancy restauranter og av solnedgangen som var så vakker når han var på reise til Spania (selv om han aldri har vært i Spania). Jeg trodde han prøvde å bli like stor som Sophie Elise, eller Mamman til Michelle. Han skulle ta botox i leppene og bli skikkelig “pen”, ikke sant? Men selvfølgelig var det feil. Han skulle jo ikke bli som dem, han skulle lage en ny trend innenfor rosablogging.

Hjemme nå er det mye snakk om bloggingen hans. Husker sist vi satt i bilen i lag og trente hundene.Vi snakket om noe med en venninne av meg, plutselig sier han: “Nora, ta mobilen min og skriv ned dette på notater”. Han skulle skrive et nytt blogginnlegg, og så begynner han å bli gammel jo, så han husker ikke sånt etter noen timer når han skal begynne å skrive.

Siden han er “rosablogger”, men ikke legger ut bilder av sminke, god mat (unntatt pinnekjøttet) eller solnedgangen i Spania, må han jo ha en viss interesse for ting som er rosa. Jeg husker jeg hørte han milevis unna da han marsjerte stolt inn på rommet mitt og forklarte at han hadde bestilt seg ny slede. “Hvorfor er det en så big deal”, spurte jeg. Den var jo selvfølgelig rosa. Knæsj rosa som lyser i mørket. Og siden han har begynt å bli en eldre mann med dårlig rygg, er det et sete bak på sleden som han kan hvile ryggen på når han kjører langt.

Selvfølgelig skulle bloggen også få se den nye, fine, knæsj rosa sleden hans som lyser i mørket. “Ut å ta bilde”, sa han og forsvant.

Det er ikke sånn at han satser på mange lesere, for å si det sånn. Hvis du er interessert i rosablogging, går du ikke dit og leser. Men han har jo et par lesere, spesielt mine venner. Mine venner ja, hvorfor det egentlig? Han legger jo ut det motsatte av hva en “ekte” rosablogger skal. “Faren din er drit morsom Nora”! Den hører jeg ofte. Han er morsom, hvis du snakker med han eller møter han. Men på bloggen vet jeg altså ikke. Vet du hvorfor? Aldri lest den. Jeg leser mye rart som kommer opp her og der. Det hender faktisk en gang i blant at jeg leser om Sophie Elise eller Mamman til Michelle. De legger jo ikke egentlig ut så mye interessant for meg. Men når Anna Rasmussen,også kalt Mamman til Michelle, får sitt tredje barn i en alder av 21 år, er det jo litt interessant å se. Men tilbake til en annen rosablogg, han er ihvertfall veldig stolt av den. Han koser seg i sofaen når han har postet et nytt blogginnlegg og han vet det er artig. For han er god å skrive, det skal han ha. Og så kommenterer vennene hans på facebook der han har delt innlegget.

Her om dagen sa han, Nora, du skal få arve rosabloggen min når jeg ikke gidder mer. Jeg kan arve mye av han, men “rosabloggen” er vel ikke det som frister mest.

Hvis vi ser tilbake til toppen, er vel ikke pappa det man ville kalt en “ekte” rosablogger. Heller det man ville kalt en raring som liker rosa ting, men noen må jo ta den rollen i samfunnet også. Man kan ikke sammenligne de tre bloggerne her da. Ingen av dem er lik. Så kanskje flere 50-åringer bør hive seg på trenden?