Manglende forståelse og VM i fotball

Det er ikke, og har heller aldri vært lett å være mann. Ihvertfall ikke når man har med kvinner å gjøre. Hadde verden bare bestått av menn, hadde vi ikke vært så misforståtte. Nå hadde vi nok savnet en ting eller to, men vi ville ihvertfall blitt forstått. Homofile ville hatt det best i en slik verden. De ville både fått dekket grunnleggende behov, samt blitt forstått. Men verden er ikke perfekt. Vi må nok fortsatt leve med dulgte antydninger, samt den garanterte svinkjeften fordi vi ikke forstår de enkleste hint.

De som klager over at vi aldri forstår disse hintene, mangler selv elementær forståelse av hva det betyr å være mann, uten at det forhindrer dem i å klage. Ta nå det nært forestående fotball VM. Jeg har forsøkt å hinte om betydningen av dette. Jeg skjønner nå at hint bare gjelder andre veien. Jeg har faktisk gått til det skritt å være tydelig på mine ønsker og rimelige forlangender. Idet jeg ikke har møtt hverken forståelse eller imøtekommenhet i forhold til mine høyst rimelige krav, har jeg slått kraftig i bordet, og rettet en tydelig pekefinger fram for å poengtere. Legene håper nå å redde ihvertfall deler av fingeren, uten at jeg dermed får TV stua for meg selv. Dette ville uansett ikke reddet VM for meg fordi jeg nå lider av kraftig susing i ørene også.

Kvinner klager alltid over oss. Ikke bare mangler vi forståelse for totalt uforståelige hint fra dem, vi evner visstnok ikke å gjøre flere ting samtidig heller. At kvinner greier dette benektes ikke. De kan støvsuge, passe ungene, planlegge konfirmasjoner og se etter brøddeigen, alt samtidig, mens de skjeller oss huden full bare for at en stakkar slapper av litt på sofaen (vi greier faktisk å gjøre dette UTEN å klage på at de bråker med støvsugeren). I diskusjoner med fruen om dette har jeg påpekt at det ikke stemmer. Jeg har vist at jeg lett greier å rape og fise, mens jeg kaster en peanøtt i lufta og fanger den med munnen. Alt samtidig! Vi snakker her ren kunst! Jeg har ikke blitt møtt med forståelse for å si det mildt. Det stilles tydeligvis forskjellige krav hva simultankapasitet angår for kvinner og menn.

Vi vet aldri helt når ting er greit eller ikke. Det ligger liksom i kortene at vi skal finne dette ut selv. Og bommer vi, blir det bråk. La oss si at du jobber på en arbeidsplass og er eneste mann, bant 10 ansatte. Du tenker kanskje å arrangere en jobbfest på hytta. Vedder på at fruen ville sagt at det var helt ok at du tok med deg 9 damer på hyttefest. Fruer ville uten problemer akseptert at mannen i huset drar på jobbfest med 9 damer, skulle ellers bare mangle. Om den stakkars jævelen istedenfor drar på hytta med kun EN fremmed dame en helg, blir det bråk. Null forståelse enda det faktisk er 8 færre damer. Sånn har det altså blitt.

Selv har jeg forsøkt å være frempå med det gode. Jeg har tilbudt meg å flytte kjøleskapet inn i TV stua og gjerne ta barskapet med i samme slengen. Her skal jeg holde meg i ro i en periode fremover. Dette skulle gi henne gode muligheter til å få vasket der hvor støvet gjerne samler seg, nettopp under kjøleskapet (legg merke til min store forståelse for hennes behov ved husvask). Hun vil også slippe at jeg maser om at hun skal bringe øl, siden kjøleskapet står ved siden av godstolen. Alt hun trenger å gjøre er kun å komme med en ny sixpack i ny og ne. Jeg ville til og med begrenset jubelropene ved scoringer, men nei. Hun vil aldri forstå.