Gamle ord og uttrykk

 

Gamle ord og uttrykk

 

"Spis opp maten din! Tenk på alle de fattige små negerungene i Afrika". Jeg kan enda huske salig bestemors velmente ord. Dette var fra tiden før neger ble et krenkende skjellsord. Det viste til den tids oppfatning av hudfargen til det som da ble sett på som den negroide rase, et begrep de fleste tenkende mennesker, takk og lov, har forlatt i dag. Bestemor hadde ikke noe negativt syn på mennesker som var fra Afrika, hverken svarte eller hvite. I hennes tid var det slett ikke uvanlig med hungersnød i ulike land i Afrika, noe som for så vidt også tidvis er dagens situasjon. Hennes moralisme hang rett og slett sammen med et ektefølt engasjement for mennesker som ikke hadde det så godt som oss, paret med ønsket om å oppdra oss til, forhåpentligvis, gagnlige borgere av Riket, som det så fint heter. I ettertid har jeg gjort det til en vane å få i meg selv den siste sauserest når jeg spiser biff. Alt for Afrika!

Det fantes en mengde ting vi barn fikk høre av begreper, eller ord og uttrykk om ting man burde gjøre, mange av dem forøvrig glemt i dag. Vi ble også advart mot mange ting vi for alt i verden ikke måtte gjøre. Oversatt var jo dette en direkte oppfordring til selvsagt å gjøre nettopp det. Opp med hånden alle som faktisk hørte på foreldrene og dermed unnlot å sleike på det frosne metallet på lekestativet. Forestillingen om at barn ville putte erter i ørene når de ble alene er ikke hentet fra lufta. Ta det fra en som har fått fjernet mye rart fra både svelg, nese og ører på sykehuset i barndommen, tross ulike advarsler (les oppfordringer) fra foreldre. Minner du barn på at de må oppføre seg ordentlig og ikke putte erter i ørene når du drar bort, kan du være temmelig sikker på at noe av det første barn da gjør, er å lete etter erter. Selv har jeg minnet mine egne barn om å huske og putte erter i ørene, da slipper jeg den bekymringen. Ungene gjør jo aldri det du ber dem om uansett.

Bestefar advarte ofte mot å sette seg på steiner om våren. Dette skulle visstnok avstedkomme det som ble kalt "Telladuinst", og betydde vel i grunnen rett og slett at man ble kald i ræva og risikerte forkjølelse og det som verre var. "Jordduinst" var et annet fenomen jeg er mer usikker på betydningen av. Jeg ser ikke bort fra at dette rett og slett var noe man sa for å unngå den utslitte buksebak dette naturlig nok medførte. Det hendte man fikk nye klær. Da med en advarsel mot bruk, idet de var ment å skulle vare. Takke fan for at de varte når man ikke fikk bruke dem. Så ble det heller arvet fra større barn. Litt flaut selvsagt med jenteklær, det het jo ikke hen i de dager. Det var i det hele tatt veldig mange ting man skulle passe seg for å gjøre og mange andre ting man absolutt måtte gjøre. Alle disse tingene ble gjentatt med autoritet av voksne, som burde visst bedre enn å fare med slike skrøner.

Jeg er temmelig overbevist om at det i liten grad skjer den minste endring i livet til sultne barn i Afrika, om jeg ikke spiser opp maten min. Like forbannet er nettopp det noe, ikke bare jeg, men hele min generasjon, og generasjoner før og etter, har lært oss. Vi skal nemlig spise opp maten vår. Det anses som høflig i vår kultur. Hvorfor da dette tullet med barna i Afrika? I Etiopia, et av 54 afrikanske land, er det forresten slik at om du spiser opp maten din, fylles tallerkenen på nytt, da dette betyr at du ønsker mer mat (har dette fra en etiopisk kjenning). Denne skikken indikerer at ikke alle afrikanske barn sulter, og takk for det.

Som liten gutt, så jeg stadig med bekymring på det faktum at jeg var i ferd med å "vokse nedover, som kurompa". Dette var et faktum, fordi bestemor sa det og man lyttet til bestemor. Hun var svært bekymret for at jeg ikke spiste nok sildegrynssuppe, en mye brukt torturmetode brukt av bestemødre mot barnebarn på den tiden, noe som førte til at jeg stadig identifiserte meg med halene til kyrne som beitet over alt rundt i bygda på den tiden. Selv om jeg aldri vil ruve spesielt høyt i terrenget med mine 170 cm, er jeg temmelig sikker på at det ikke skyldes mangel på sildegrynssuppe. Det smakte forøvrig like ille som det høres ut som, kanskje verre.

Det er heller ikke slik at du ødelegger øynene om du leser i dårlig lys. Du risikerer muligens å bli sliten av det, men øynene ser like godt dagen etter. Det er også garantert ufarlig å spise snø, hvis man tenker på faren for å få mark i magen, som vi ble indoktrinert med. Vi ble ganske enkelt lurt av våre foreldre og besteforeldre. Hvorfor kunne de ikke heller gitt oss gode råd knyttet til ting som var reelle? Det er utrolig mye jeg heller skulle ha fått gnidd inn som sannhet i barneårene, slik at jeg kunne sluppet unna alle de ydmykelsene og blemmene jeg har utsatt meg selv for opp gjennom årene. I stedet måtte man altså ta med seg verdiløse råd, og heller drite seg ut for å finne ut hva som var innafor eller ikke. Jeg har funnet ut at jeg heller skal gi mine barn gode råd basert på erfaring slik at de slipper å finne dette ut selv. I ettertid vil jeg imidlertid ikke unnlate å påpeke en naturlig følge av å prate åpent om alt med sine døtre. Plutselig kommer de hjem i tenårene og forteller like åpent om ting en far helst ikke vil høre om hva døtre kan tenkes å gjøre og faktisk gjør når de møter gutter. Slikt har altså en kostnad.

"Utsett ikke til i morgen, det du kan gjøre i dag". Jeg tolker dette dithen at du for eksempel alltid bør huske på å drikke opp hele whiskyflasken før du sykler eller går hjem fra fest.  En gang gjorde jeg nettopp dette før jeg hev meg på sykkelen hjemover. Det viste seg å være utrolig lurt fordi jeg tippet og falt av minst 10 ganger på den sykkelturen. Hadde jeg da hatt flasken i lommen, ville den garantert blitt knust. "Kommer du deg ikke i seng før klokken 03.00, er det like godt å gå hjem og legge seg"! I studietiden sto denne læresetningen seg veldig godt. " Du bør sørge for minst 8 timers søvn i døgnet, får du ikke det, må du ta natta til hjelp"! Hvorfor forklarer vi ikke slike innlysende ting til ungdommen?

Det gamle uttrykket "vold er ikke løsningen", forstår ikke ungdom. Ungdom er logiske, og vil ha en begrunnelse, moralisering fungerer like dårlig i dag som det alltid har gjort. Be heller den sekstenårige tøffingen om å se for seg at en mygg setter seg på pungen hans. Spør så om vold er løsningen. Jeg vil imidlertid unnlate å forklare den samme gutten hvorfor han ikke bør tisse før han har vasket fingrene grundig etter å ha skjært opp chili. Jeg vil heller stå utenfor badet og le meg skakk av smerteskrikene. Skadefryd er en sterkt undervurdert form for humor. Derav behovet for å forklare barn og unge at man helst skal le med andre og ikke av dem, selv om det kan være utrolig givende å le av noen også, det siste i hvert fall når det gjelder politikere tatt med buksa nede. Ja, jeg snakker om enkelte politikeres fascinerende evne til å glemme noe så enkelt som hvor de bor, samtidig som de evner å huske det mest utrolige ellers. Her må jeg legge til at jeg synes synd på ektemannen til en svært kortsittende stortingspresident. Han trodde han var godt gift før han oppdaget at kona samtidig var mangeårig samboer med Trond Giske.

 

Det gamle ordtaket "våren kommer sent, når skaren bærer en voksen mann sankthans" står seg godt den dag i dag, som det gjorde da jeg var liten. Mine tremenninger hadde gartneri da vi var små. For dem skrev jeg om et gammelt ordtak; "du skal ikke kaste agurk, når du sitter i drivhus", de syntes ikke det var det minste morsomt av en eller annen grunn. Vi lærte gjennom sang i barneskolen at det ikke spilte noen rolle hvilken hudfarge du hadde, vi var jo like inni uansett. Min gamle instruktør på befalsskolen sa det på en litt annen måte; "Jeg driter i om dere er røde, gule, svarte eller hvite. For meg er dere alle avskum"! Jeg gjør en tidligere statsministers ord til mine egne når jeg sier "jeg ville ikke brukt de ordene". Uansett fikk han frem at vi var like uansett, så jeg velger å tro at det kom fra et varmt og godt hjerte. Til syvende og sist er det jo det varme hjertet som teller, uansett hvilke uttrykk vi nå velger å bruke.

 

Gamle ord og uttrykk 2

 

Gamle ord og uttrykk 2

 

Begrepet "Den gordiske knute" har vi fra Zevs tempel i oldtidsbyen Gordion. Sagnet forteller at den som kunne løse knuten ville herske over Asia. For oss i dag beskrives knuten som et uløselig problem. Alexander den store så løsningen i sverdets makt og hogg den av. Kanskje kan vi se på ham som den første populist. De kjennetegnes gjerne med enkle, tilsynelatende åpenbare, løsninger på infløkte problem. Det faktum at løsningen sjelden er som Alexander og knuten, synes ikke å påvirke politikere med en hang til slikt.

Et annet, beslektet, begrep kjenner vi fra "Columbi egg". Dette skal etter sigende komme fra Columbus da han konfronterte kritikere som mente at de også kunne ha oppdaget Amerika. Her iler jeg til med å påpeke at nordmenn var der lenge før den gode italieneren, de oppdaget at det faktisk bodde noen der allerede. Saken var den at han ba dem sette et egg på høykant, noe ingen klarte. Columbus kakket da egget lett mot bordet slik at det knakk litt på enden og ble stående. Da kritikerne viste til at dette jo var enkelt, kunne Columbus hovere med å spørre hvorfor de da ikke fant Amerika selv. Som vi jo alle vet, hadde Columbus denne historien fra en italiensk arkitekt ved navn Filioppo Bruneleschi, og har dermed feilaktig lånt sitt navn til begrepet. I ettertid greit nok siden Bruneleschis navn er alt for vrient til å huske, langt mindre brukes til slikt.

Navnet skjemmer, som kjent, ingen. Likevel kan det å knytte navn til begreper være av avgjørende betydning. Et eksempel på dette er selvsagt Adolf Hitler og hans muntre venner. Det har seg slik at den godeste Adolf egentlig kom fra en østerriksk familie ved navn Schicklgruber (neida, jeg tuller ikke)! Hans far Alois var uekte sønn av Maria Anna Schicklgruber. Hvem hun produserte Alois med er langt mer usikkert. Det stod visstnok mellom en velstående kjøpmann ved navn Hiedler eller hans arbeidsløse lømmel av en bror. Hitler selv var veldig opptatt av å utelukke en jødisk kjøpmann ved navn Frankenberger som kandidat, uvisst av hvilken grunn. Gamle Alois falt til slutt ned på navnet Hitler, en omskrivning av Hiedler. Adolfs bestemor var uansett "hissig på grøten", får en si. Det er vel nærliggende å tro at en bevegelse som hyllet sin leder med hilsenen Heil Schiklgruber neppe ville oppnådd den samme "herostratiske berømmelse" som ble Hitler til del, noe jeg straks kommer tilbake til.

Ord og begreper er kjempemorsomme, spesielt når de brukes uten at man egentlig kan dem. Slik ble det å "bøye seg i hatten", skiløperen Heidi Wengs ufrivillige humoristiske bidrag i så måte. Hennes forsøk på å "bøye seg i støvet" leder oss, uten sammenligning for øvrig, over til det å bli "herostratisk berømt", altså en berømmelse man får for en slett handling og som man ikke ønsker å få æren for. Denne beskrives best med krangelen mellom Finansminister Siv Jensens og Trine Schei Grande i deres desperate forsøk på ikke å sitte igjen med "svarteper" etter det famøse vedtaket om poseavgift. Det å sitte igjen med «svarteper» beskriver en tilstand hvor man tildeles ansvaret for noe man slett ikke vil være bekjent av. 

Det å "legge et egg" er et begrep som gjerne kan knyttes til dagens populistiske politikere. Det viser til en handling som i beste fall kan beskrives som en tabbe og forklarer gjerne hva som skjer når populister får sjansen til å smelle til med sine enkle løsninger og hvordan krasjen med virkeligheten kan smerte. Begrepet forklares best for historieløse med mye av det USAs nye president oppnådde i sin periode. Jeg ser ikke bort fra at han mottar et kjempetilbud fra norske Prior nå i ettertid. "Drite på draget" og å "bæsje på leggen" er andre, mer folkelige begreper som brukes i samme åndedrag. Å forsøke og få Trumps tilhengere til å forstå dette vil nok være å kaste "perler for svin". Til mine elever, la meg straks legge til at hver av dem besitter en IQ, moral og demokratisk sinnelag som utklasser Trump, hender det at jeg ber dem ta en pause med ordene "jeg kommer straks tilbake og kaster flere perler". Jeg tror ikke fornærmelser egentlig teller når de som mottar dem ikke forstår at de blir fornærmet.

Dette med forståelsen kan ødelegge ellers flotte ordtak. Da jeg i en tale for noen år siden skulle berømme forrige taler med å vise til det umulige i og "hoppe etter Wirkola", falt det "dødt til jorden" idet forsamlingen talen var myntet på var 17-18 år gamle. Jeg vil anta at de nok funderte veldig på hvilken film av Wirkola jeg refererte til. Idoler skifter gjerne med generasjoner selv om navnet er det samme. "Dødt til jorden" minner forresten ikke så lite om et annet uttrykk en, noe tilårskommet, kollega benyttet da han forsvarte sin troskap mot sin kone med ordene "død fugl faller ikke ut av redet". Om dette viste til troskap eller evne vil jeg ikke ha noen formening om.

Salig bestemor hevdet ofte at "det er for sent å snyte seg når nesa er borte", et tvillinguttrykk av "det er for sent å stenge stalldøra når hesten har rømt". Dette beskriver en situasjon hvor man forsøker å rette opp en katastrofe som allerede har hendt, i ettertid, med virkemidler som burde vært tatt i bruk for å forhindre den samme katastrofen i å oppstå. Det viser seg at folk har en tendens til å bli svært opptatte av å kjøpe brannvarslere etter at brannen er slukket. Min nå, godt voksne sønn, kom gjerne med buksa full av bæsj og påberopte seg hjelp til å gå på do da han var noe yngre enn nå. Politikere som har ansvar for beredskap har også gjerne et behov for å finne en do etter at de har "bæsjet på leggen". Den samme sønnen lærte for øvrig å ikke drite i buksa på en noe spesiell måte. På en jakttur senhøstes (han satt i bæremeis med hørselvern) dreit han heller i buksa enn å be om å få benytte utedoen på hytta, det var noe kaldt på ramma må vite. Jeg kakket da hull i isen på vannet og vasket skitræva i råka. Mye hyl og spetakkel, men han lærte fort. Et utslag av at "som man reder ligger man". Han får for øvrig ikke stelle for meg når jeg blir gammel og senil. Her foretrekker jeg å være "føre var, enn etter snar".

Å "havne i den onde sirkel" er en lite misunnelsesverdig situasjon. Den beskriver det å være fanget inn i noe ubehagelig du ikke kan komme ut av, ikke ulikt når fruer skal "snakke sammen" med ektemenn. Gjerne om følelser og annet de påstår vi ikke har. Dette er selvsagt bare tull idet menn fint kan føle for eksempel både sult og kåtskap. Vi kan også føle redsel i slike samtalesituasjoner, det er uansett en ond sirkel. Det å bryte ut av en ond sirkel er ikke lett. Fremfor den onde sirkel er det nok uansett bedre å havne i den "gode trekant". Dette siste lar jeg henge i luften i frykt for at noen skulle tro jeg visste noe om hva dette kunne dreie seg om. Vi kan si det slik at den ektemann som vet noe om dette, lett oppnår overfornevnte "herostratiske berømmelse" hos sin kone. Kvinner kan være vanskelige sånn.