Gamle ord og uttrykk
"Spis opp maten din! Tenk på alle
de fattige små negerungene i Afrika". Jeg kan enda huske salig bestemors
velmente ord. Dette var fra tiden før neger ble et krenkende skjellsord. Det
viste til den tids oppfatning av hudfargen til det som da ble sett på som den
negroide rase, et begrep de fleste tenkende mennesker, takk og lov, har forlatt
i dag. Bestemor hadde ikke noe negativt syn på mennesker som var fra Afrika,
hverken svarte eller hvite. I hennes tid var det slett ikke uvanlig med
hungersnød i ulike land i Afrika, noe som for så vidt også tidvis er dagens situasjon.
Hennes moralisme hang rett og slett sammen med et ektefølt engasjement for
mennesker som ikke hadde det så godt som oss, paret med ønsket om å oppdra oss
til, forhåpentligvis, gagnlige borgere av Riket, som det så fint heter. I
ettertid har jeg gjort det til en vane å få i meg selv den siste sauserest når
jeg spiser biff. Alt for Afrika!
Det fantes en mengde ting vi barn fikk høre av begreper, eller ord og uttrykk
om ting man burde gjøre, mange av dem forøvrig glemt i dag. Vi ble også advart
mot mange ting vi for alt i verden ikke måtte gjøre. Oversatt var jo dette en
direkte oppfordring til selvsagt å gjøre nettopp det. Opp med hånden alle som
faktisk hørte på foreldrene og dermed unnlot å sleike på det frosne metallet på
lekestativet. Forestillingen om at barn ville putte erter i ørene når de ble
alene er ikke hentet fra lufta. Ta det fra en som har fått fjernet mye rart fra
både svelg, nese og ører på sykehuset i barndommen, tross ulike advarsler (les
oppfordringer) fra foreldre. Minner du barn på at de må oppføre seg ordentlig
og ikke putte erter i ørene når du drar bort, kan du være temmelig sikker på at
noe av det første barn da gjør, er å lete etter erter. Selv har jeg minnet mine
egne barn om å huske og putte erter i ørene, da slipper jeg den bekymringen.
Ungene gjør jo aldri det du ber dem om uansett.
Bestefar advarte ofte mot å sette seg på steiner om våren. Dette skulle
visstnok avstedkomme det som ble kalt "Telladuinst", og betydde vel i
grunnen rett og slett at man ble kald i ræva og risikerte forkjølelse og det
som verre var. "Jordduinst" var et annet fenomen jeg er mer usikker
på betydningen av. Jeg ser ikke bort fra at dette rett og slett var noe man sa
for å unngå den utslitte buksebak dette naturlig nok medførte. Det hendte man
fikk nye klær. Da med en advarsel mot bruk, idet de var ment å skulle vare.
Takke fan for at de varte når man ikke fikk bruke dem. Så ble det heller arvet
fra større barn. Litt flaut selvsagt med jenteklær, det het jo ikke hen i
de dager. Det var i det hele tatt veldig mange ting man skulle passe seg for å
gjøre og mange andre ting man absolutt måtte gjøre. Alle disse
tingene ble gjentatt med autoritet av voksne, som burde visst bedre enn å fare
med slike skrøner.
Jeg er temmelig overbevist om at det i liten grad skjer den minste endring i
livet til sultne barn i Afrika, om jeg ikke spiser opp maten min. Like
forbannet er nettopp det noe, ikke bare jeg, men hele min generasjon, og
generasjoner før og etter, har lært oss. Vi skal nemlig spise opp maten vår. Det
anses som høflig i vår kultur. Hvorfor da dette tullet med barna i Afrika? I
Etiopia, et av 54 afrikanske land, er det forresten slik at om du spiser opp
maten din, fylles tallerkenen på nytt, da dette betyr at du ønsker mer mat (har
dette fra en etiopisk kjenning). Denne skikken indikerer at ikke alle
afrikanske barn sulter, og takk for det.
Som liten gutt, så jeg stadig med bekymring på det faktum at jeg var i ferd med
å "vokse nedover, som kurompa". Dette var et faktum, fordi bestemor
sa det og man lyttet til bestemor. Hun var svært bekymret for at jeg ikke
spiste nok sildegrynssuppe, en mye brukt torturmetode brukt av bestemødre mot
barnebarn på den tiden, noe som førte til at jeg stadig identifiserte meg med
halene til kyrne som beitet over alt rundt i bygda på den tiden. Selv om jeg
aldri vil ruve spesielt høyt i terrenget med mine 170 cm, er jeg temmelig
sikker på at det ikke skyldes mangel på sildegrynssuppe. Det smakte forøvrig
like ille som det høres ut som, kanskje verre.
Det er heller ikke slik at du ødelegger øynene om du leser i dårlig lys. Du
risikerer muligens å bli sliten av det, men øynene ser like godt dagen etter.
Det er også garantert ufarlig å spise snø, hvis man tenker på faren for å få
mark i magen, som vi ble indoktrinert med. Vi ble ganske enkelt lurt av våre
foreldre og besteforeldre. Hvorfor kunne de ikke heller gitt oss gode råd
knyttet til ting som var reelle? Det er utrolig mye jeg heller skulle ha fått
gnidd inn som sannhet i barneårene, slik at jeg kunne sluppet unna alle de
ydmykelsene og blemmene jeg har utsatt meg selv for opp gjennom årene. I stedet
måtte man altså ta med seg verdiløse råd, og heller drite seg ut for å finne ut
hva som var innafor eller ikke. Jeg har funnet ut at jeg heller skal gi mine
barn gode råd basert på erfaring slik at de slipper å finne dette ut selv. I
ettertid vil jeg imidlertid ikke unnlate å påpeke en naturlig følge av å prate
åpent om alt med sine døtre. Plutselig kommer de hjem i tenårene og forteller
like åpent om ting en far helst ikke vil høre om hva døtre kan tenkes å gjøre og
faktisk gjør når de møter gutter. Slikt har altså en kostnad.
"Utsett ikke til i morgen, det du kan gjøre i dag". Jeg tolker dette
dithen at du for eksempel alltid bør huske på å drikke opp hele whiskyflasken
før du sykler eller går hjem fra fest. En gang gjorde jeg nettopp
dette før jeg hev meg på sykkelen hjemover. Det viste seg å være utrolig lurt
fordi jeg tippet og falt av minst 10 ganger på den sykkelturen. Hadde jeg da
hatt flasken i lommen, ville den garantert blitt knust. "Kommer du deg
ikke i seng før klokken 03.00, er det like godt å gå hjem og legge seg"! I
studietiden sto denne læresetningen seg veldig godt. " Du bør sørge for
minst 8 timers søvn i døgnet, får du ikke det, må du ta natta til hjelp"!
Hvorfor forklarer vi ikke slike innlysende ting til ungdommen?
Det gamle uttrykket "vold er ikke løsningen", forstår ikke ungdom.
Ungdom er logiske, og vil ha en begrunnelse, moralisering fungerer like dårlig
i dag som det alltid har gjort. Be heller den sekstenårige tøffingen om å se
for seg at en mygg setter seg på pungen hans. Spør så om vold er løsningen. Jeg
vil imidlertid unnlate å forklare den samme gutten hvorfor han ikke bør tisse
før han har vasket fingrene grundig etter å ha skjært opp chili. Jeg vil heller
stå utenfor badet og le meg skakk av smerteskrikene. Skadefryd er en sterkt
undervurdert form for humor. Derav behovet for å forklare barn og unge at man
helst skal le med andre og ikke av dem, selv om det kan være
utrolig givende å le av noen også, det siste i hvert fall når
det gjelder politikere tatt med buksa nede. Ja, jeg snakker om enkelte
politikeres fascinerende evne til å glemme noe så enkelt som hvor de bor,
samtidig som de evner å huske det mest utrolige ellers. Her må jeg legge til at
jeg synes synd på ektemannen til en svært kortsittende stortingspresident. Han
trodde han var godt gift før han oppdaget at kona samtidig var mangeårig
samboer med Trond Giske.
Det gamle ordtaket "våren kommer
sent, når skaren bærer en voksen mann sankthans" står seg godt den dag i
dag, som det gjorde da jeg var liten. Mine tremenninger hadde gartneri da vi
var små. For dem skrev jeg om et gammelt ordtak; "du skal ikke kaste
agurk, når du sitter i drivhus", de syntes ikke det var det minste morsomt
av en eller annen grunn. Vi lærte gjennom sang i barneskolen at det ikke spilte
noen rolle hvilken hudfarge du hadde, vi var jo like inni uansett. Min gamle
instruktør på befalsskolen sa det på en litt annen måte; "Jeg driter i om
dere er røde, gule, svarte eller hvite. For meg er dere alle avskum"! Jeg
gjør en tidligere statsministers ord til mine egne når jeg sier "jeg ville
ikke brukt de ordene". Uansett fikk han frem at vi var like uansett, så
jeg velger å tro at det kom fra et varmt og godt hjerte. Til syvende og sist er
det jo det varme hjertet som teller, uansett hvilke uttrykk vi nå velger å
bruke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar