Økonomisk raking

Er det mulig å tenke seg at man kan tjene noe på å rake i hundegården? Jeg stilte meg selv dette spørsmålet der jeg stod og så løvet falle ned. Jeg fant, som Kåre Willoch, at spørsmålet var feil stilt. Er det mulig å overleve å ikke rake i hundegården ville vært mer riktig. Et tilleggsspørsmål ville være om det er mulig å tjene penger på å rake i hundegården, og vil hundene løpe fortere om jeg raker i hundegården?

Man kan tenke seg at jeg valgte å unnlate å gjennomføre den nevnte rakingen. Dette ville innebære ordrenekt idet min kone klart og tydelig beordret raking gjennom forsiktig å si: "Hadde det ikke vært fint med nyraket hundegård"? Å unnlate å rake ville ikke vært en farbar vei, kjenner jeg fruen rett, så jeg måtte selvsagt ta raka fatt.

Mens jeg gikk der og raket, tenkte jeg på andre slavearbeidere opp gjennom historien og hvor lite de hadde igjen for slitet, annet enn å leve litt lengre. Jeg fant at jeg faktisk har litt bedre muligheter. 

Om jeg nå raker riktig fint og så sørger for å tømme det rakede løvet på dertil egnet plass uten å få denne anvist ville jeg nok kunne oppnå noe.

Her må jeg forutsette at jeg tømmer på riktig plass og siden dette er et tankeeksperiment later vi som om jeg faktisk gjør det. I virkelighetens verden ville dette selvsagt vært utopi. Riktig plass er kun riktig etter anvisning. Om du tilfeldigvis tømmer der før anvisning er plassen feil og du må flytte dritten.

Men tilbake til min fantasiverden, hvor jeg faktisk er i stand til å tømme på riktig plass. Om jeg nå gjorde dette ville det kunne føre til en fornøyd kone. Fornøyde koner har det til felles at de sjelden gjør livet surere for ektemenn. De kan faktisk gjøre livet lysere også. Så, i denne tankeverdenen ville livet mitt, rent teoretisk, blitt riktig trivelig om jeg raket hundegården.

Om livet mitt ble triveligere ville jeg kanskje også vært riktig lys til sinns idet jeg gikk ut i hundegården etterpå. Idet jeg er høvding i hundegården, ville dette virket slik på hundene at de også ble i bedre humør. Om de ble i bedre humør ville de nok også spist bedre enn vanlig, og siden vi trener såvidt hardt om dagen er tilstrekkelig mat en forutsetning for å løpe fort. Om de da spiste bedre ville de nok kunne løpt fortere også. Her ser vi allerede at raking gjør at hundene løper fortere.

Men hva med samfunnsøkonomien da? Tjener samfunnet på at jeg raker hundegården? 

Om hundene nå, som følge av min utopisk korrekte raking, løper fortere, kan det tenkes at de løper fort nok til at jeg vinner feks Finnmarksløpet. Dette ville i sin tur generere premiepenger, noe som ville gjøre min kone i stand til å handle enda flere varer på salg og slik spare mere penger. Dette ville bidra til økt forbruk, noe som er en forutsetning for økonomisk vekst i et samfunn. Og om Norge opplever denne veksten, vil dette kunne ha en spredningseffekt til andre land.

Ved å rake hundegården har jeg nå altså sørget for å vinne Finnmarksløpet samtidig som jeg har sørget for å snu Europas økonomiske krise, og i tillegg går kona hjemme og smiler fra øre til øre. I lys av den økonomiske utfordringen flyktningestrømmen til Europa utgjør er det nok best at jeg vasker huset til helga også.