Erkjenn dine feil

Alle gjør feil. Vi gjør gjerne mange feil også. Ingen kan gå gjennom livet uten å gjøre feil selv om politikere er flinkere enn andre til å late som om de aldri gjør feil. De har isteden utformet et eget språk som virker slik at alle skjønner at de har bæsjet på leggen selv om ordene indikerer at de ikke har det.

Igjen. Det er viktig å erkjenne sine feil. Personlig har jeg overhodet ingen problemer med dette. Jeg vil gå så langt som å hevde at jeg er og har vært en foregangsmann på området. Dette til tross for at jeg i praksis aldri gjør feil. Ja, jeg vil ikke bli beskyldt for å være bedre enn andre og derfor erkjenner jeg klart og tydelig at jeg har gjort feil. rett skal være rett. jeg gjorde en feil og må stå for den.

Typisk feil.

For at det ikke i fremtiden skal være tvil tar jeg her og nå ansvar for feilen og lover å skjerpe meg. Jeg husker det som det var i går. Jeg var litt skråsikker på at Frankrike ville greie å lage fungerende biler til tross for Peugeot 404. dette var på -70-tallet, så min unge alder kan selvsagt forklare min klart feilaktige antakelse. Men ikke desto mindre. Jeg gjorde en feil på -70-tallet. ikke noen grunn til å holde det tilbake.

Om mulig enda større feil.


Det var i grunnen godt å få det ut. Selv om jeg for alle andre fremstår som selve bildet på den perfekte mann er jeg bare et menneske med feil og mangler, riktignok bare en liten feil og jeg ser vel ingen mangler i det hele tatt, men det er viktig å erkjenne sine feil. Her er jeg altså et eksempel til etterfølgelse nok en gang.

Den feilen jeg gjorde var selvsagt noe jeg som ung ikke kan stå alene for. Den franske stat må naturligvis ta sin del av ansvaret for dette. Skulle da bare mangle at ikke Frankrike gjør opp for den skamplett som nå kastes på mitt ellers feilfrie image. Dette har dessverre ikke skjedd, noe som har irritert meg over tid.

I tillegg drev de på med noen svært utrivelige sprengninger av atomvåpen på Mururoaatollene på -90-tallet, noe som fikk mitt beger til å flyte over. Dette igjen førte til at nok var nok og jeg fant det for godt å intervenere ovenfor Frankrike. Jeg innførte for mange år siden min personlige boikott av fransk vin og konjak (selvsagt med en og annen dispensasjon, det er vanskelig å erstatte konjak i og med at den bare produseres i Frankrike).

Perfeksjon

i dag ser vi at den engang så stolte nasjon kneler under vekten av mine økonomiske sanksjoner. Fransk økonomi er på gyngende grunn og massedemonstrasjoner er dagligdags. Jeg regner med at jeg en av dagene mottar telefon fra den franske president med bønn om å begynne å handle fransk vin igjen for å hjelpe dem vekk fra økonomisk ruin.

Her vil jeg vise storhet (nok en gang), og tilgi. Jeg vil tilgi nasjonen deres behandling av sine kolonier, sin krigføring mot de samme og atomprøvesprengningene på Mururoaatollene. Ja jeg vil faktisk gå så langt at jeg tilgir Frankrike at de i prinsippet er ansvarlige for min feil engang på -70-tallet, noe som nok er det mest alvorlige i denne sammenheng.

I dag er det søndag. dette innebærer at om presidenten får fingeren ut og beklager vil jeg besørge både fransk vin til maten og en god konjak til kaffen til helga. Så lett kan Frankrike få økonomien på skinner igjen. Jeg vil ikke feilaktig bli beskyldt for ikke å være ydmyk nok til å tilgi. En sånn feil kan jeg ikke leve med. I tillegg til at jeg erkjenner min feil er nok min største dyd ydmykheten.