Myter

Som vi alle husker var Plinius den eldre en ivrig naturvitenskapsmann. Hans interesse for naturen og vitenskapen har gitt oss mangt et bidrag til tanker og ideer. Som kjent hevdet han allerede i år 77 etter Kristus at elefanter er redde for mus. Dette i hans kjente verk Naturalis Historia. Et standardverk vi selvsagt alle har fordypet oss i.


Selveste standardverket

Ikke bare fordypet han seg i teorier om dyrs liv og levnet, han satte også standarder for etnografi og geografi. En skikkelig smarting altså. Han befattet seg også med zoologi, antropologi, botanikk og landbruk og var ellers en allsidig fyr.

Det kan vel imidlertid settes spørsmålstegn ved hans metoder og etterrettelighet ut fra dagens metodiske krav til forskning. Det skal til hans forsvar sies at det var vanskelig å støtte seg til publisert forskning all den stund han var av de første på området. Derfor gir vi ham gjerne litt slakk her.

Likevel er det nok slik at vi lever med endel myter takket være ham og andre tidlige forskere. Dette med elefanten og musen er et godt eksempel. Nåtidens forskere har ikke greid å finne noen grunn til å bekrefte hans teorier her og finner ingen spesifikk angst for mus hos elefanter. Likevel holder vi liv i myten, både denne og andre.

Myter er seiglivede og tåler det meste uten at glansen falmer. Vi tviholder for eksempel på myten om at mannen har noe han skal ha sagt. Ja,liketil ideen om at han faktisk bestemmer noe. Det eneste vi kan bestemme er til en viss grad når vi vil gå på do. Takk for denne bestemmelsesretten ihvertfall.

Mennesker har alltid vært avhengige av myter og forestillinger, som ofte ikke kan forankres i vitenskap og forskning. Forestillingen om at Frankrike engang skal kunne produsere en bil som virker har vist seg å være sterk, tross all motgang. Dette gjør at de mindre oppegående blant oss fortsatt kjøper biler fra det nevnte land og slik baserer tryggheten i en investering til kanskje 500.000 kroner på en ide som er like god som den om elefanten og musen.

Forestillinger vi har kan gjerne ta form av religion idet vår tro på dem gjerne blir den rene og eneste sannhet. Liverpooltilhengere er gode eksempler på dette. Blant ellers utdannede og oppegående mennesker lever enda forestillingen om at denne klubben skal ta ligagull igjen. I vårt eget land lever lignende forestillinger i beste velgående både blant tilhengere av VIF og Brann.

Av dette kan vi greit slutte at ikke alle er like velutstyrt hva forstand angår. I vår mangel på forstand starter vi hver sesong med troen på at nettopp vårt lag skal vinne. Det faktum at jeg selv er Wolverhamptontilhenger er selvsagt en helt annen sak og at vi vil vinne til slutt er hevet over enhver tvil.

Som kristen liker jeg heller ikke å ta en vitenskapelig tilnærming til min religion. Det virker ikke spesielt vitenskapelig troverdig å basere sin tro på at en gud egentlig er det rene kinderegget idet han faktisk er tre i en. Han var også så trivelig at han lot sine egen sønn korsfeste. Den samme sønnen var ikke engang ektefødt idet moren var jomfru og ugift. Stakkars Josef som måtte fostre opp en fyr med en annen far som igjen hevdet at han ikke hadde vært i buksa på Maria. Han må ha vært utrolig snill eller verdens mest naive mann.

Nei, jeg foretrekker å bygge min religion på myter og forestillinger og trives i grunnen godt med det. Skulle jeg tatt alt sjefen skriver i den store klokeboken sin på alvor måtte jeg jo også få tatt livet av min homofile bror og steinet naboen som har hatt sex utenom ekteskapet. Ja, jeg nevner ikke engang hvor mye bry jeg ville fått med dyrevernsalliansen hver gang jeg ofret en okse i hagen. Dessuten måtte jeg umiddelbart slutte å spise reker og bacon, noe som jo ikke er til å tenke på.

Når jeg tenker meg om er det i grunnen mange myter og forestillinger vi godt kan beholde. Fransk bil er likevel uaktuelt!