Mindfullness

Da har man blitt sendt på kurs i mindfullness av alle ting. Og som det søkende menneske man jo er, deltar man jo med liv og lyst.
Det handler om å være søkende, rette tanker og følelser innover i seg selv.

I en stresset hverdag har man for mange krav og for mange tanker. Man trenger å gi seg selv en timeout. Rett og slett gå inn i seg selv, registrere tanker og følelser som noe som bare er der. Ikke dømme, ikke vurdere. Bare registrere at følelsene er der og akseptere dem.

Dette skjer gjerne i lotusstilling. Altså med beina i kors og føttene, helst uten sokker og sko, oppå lårene. Hendene ut på siden av kroppen og helst med et henført ansiktsuttrykk som henspeiler på en slags indre fred. Et sånt henført ansiktsuttrykk en miljøfrik får når han spiser økologiske grønnsaker og vet han har reddet verden.

Man skal altså ta middelaldrende mennesker, trykke dem på ræv på gulvet, ei ræv som helst ønsker myk stopp under. Deretter skal man knekkes på plass i en stilling ikke engang en kiropraktor fra helvete evner å bryte deg løs fra uten å påføre deg minst fire kompliserte brudd.

I denne smertefulle stillingen skal du så forsøke å få til et henført uttrykk i ansiktet mens du leter etter en indre fred. Og alt dette mens kurslederen lavmælt mumler om hvor fri du føler deg og hvor godt sinnet ditt har det nå. Hun snakker videre om betydningen av å ta seg tid til denne timeouten og gi seg selv gaven av virkelig å komme i kontakt med seg selv.

Men tro meg. Det er førts når hoftekula glipper ut av hofteskåla at du forstår at du har vært i kontakt med deg selv hele tiden. Det er først nå du er i ferd med å miste kontakten med deg selv, bokstavelig talt.

Det gir heller ingen følelse av fred å høre voksne mennesker grynte og hvine av smerte idet det går opp for dem at de er låst fast i en stilling kjent av fanatiske islamister som guantanamolåsen.

Det siste dette gir meg følelsen av er indre fred. Mer en fryktelig redsel for å miste den eventuelle verdigheten jeg måtte ha i behold. Denne stillingen åpner dessuten for det trykket man kjenner på når man er alt annet enn den miljøfriken som spiser økologiske grønnsaker. Det trykket bare vi rendyrkede rovdyr med hang til bacon kjenner på, og som uvergelig sørger for mer ukontrollert utslipp av CO2 i atmosfæren.

Da er det sannelig godt å vite at alt dette handler om å gi seg selv en timeout. Altså en real pause. Jeg forlot hele showet og gikk på hotellrommet og tok en real timeout.

Hva føler du?

Når spørsmålet -hva føler du nå? bringes på banen får jeg frysninger helt ned på venstre rumpeballe. Dette gjør jeg i likhet med alle menn. Menn stiller ikke slike spørsmål. Bare tanken byr oss imot. Likedan er det når fruen ser på deg og begynner med -jeg føler at... Da får jeg virkelig angst.
Begynner en dame setningen med -jeg føler..., vet du at du snart skal bli kritisert nord og ned. Det er heller ingen mulighet for å forsvare seg. -Jeg føler... trumfer nemlig alt.

Om du som mann forsøker deg på dette trikset går det galt. Om vi spør kjerringene -hva føler du... har du lagt opp til det selv. Nå har du gitt dem fritt frem for virkelig å gi deg så hatten passer. Dette er selvsagt en av grunnene til at vi menn aldri stiller dette spørsmålet. Vi menn blir ofte kritisert for å ikke interessere oss for hva damene føler. Det er selvsagt helt sant. Vi vil ikke høre det, vi vet nemlig svaret. Så lenge det dreier seg om følelser tar vi feil, og spør vi om det får vi høre det.

Så vi skygger unna. Vi vil ikke ta del i føleriet. Det er en form for selvforsvar og helt naturlig. Føleri er en avansert form for å lyve. Det dreier seg om retten til å gi noen dårlig samvittighet under dekke av å avsløre sine innerste, selvsagt ikkediskuterbare, følelser. Det er greit at damer rammer hverandre med dette, men vær så snill å la oss slippe. Det er litt som å gå til tannlegen. -du vil ikke føle noen ting.... sier tannlegen mens boret stikkes inn i gapet på deg. Etterpå er det bare smerte, akkurat som en samtale om følelser.

Følelser medfører bare smerte for menn og vi avskyr det av et godt hjerte. Dermed blir vi beskyldt for å være ufølsomme, å ikke føle noe. Det er naturligvis helt sant. Vi føler ikke, vi gjør! En mann kan spørre en annen mann -hva gjør du? Da begynner en naturlig prosess hvorav vi finner ut om vi har noe mer å snakke om. Spør jeg en annen mann hva han gjør og svaret er -jeg smører meg inn med fuktighetskrem for hudens skyld er svaret uinteressant. Jeg vil allikevel aldri høre det fordi jeg løper skrikende vekk derfra.

I slike stunder kan jeg få en yrende liten følelse likevel. Det er en følelse av hysterisk angst, dette løser jeg selvsagt ved å gjøre noe. Jeg løper altså skrikende avsted i rent selvforsvar. Dette ble aktualisert her om dagen da jeg ved et tilfelle fikk høre noe om siste mote i oslobyen. Det er nemlig slik, iht min informant, at vi menn mister testosteron etter fylte 30 år. Dette kjenner jeg selv ikke noe til idet hårveksten på kroppen virkelig skjøt fart etter at denne alderen ble passert. Når kommer forresten rævhullsbarbermaskinen i salg?

Men altså, min informant er opptatt av dette. Han vil ikke ha mindre testosteron, han vil ha mer. Dermed har han begynt med en ny kur som finnes på markedet, selvsagt til svimlende priser. Det dreier seg om et sekret man utvinner fra testiklene på geitebukker. Jepp. Geitebukkballesvette i konsentrert form smøres på brystet og dermed får du tilført testosteron så det holder. Kanskje han har tenkt å finne opp denne fordømte rævhullsbarbermaskinen?

Jeg tuller ikke. Dette finnes og det finnes mennesker som betaler for, og til og med bruker det. Grunnen til at jeg fikk vite dette var at vedkommende (jeg lar ham være anonym til han selv velger å komme offentlig ut av det skapet) ikke snakket om hva han følte. Da hadde jeg selvsagt løpt skrikende avgårde lenge før han fikk sagt geitebukkballesvette. Siden han startet med å fortelle hva han gjorde, altså hva han smurte seg med, rakk jeg dessverre å høre det før jeg kom  langt nok avgårde. Jeg fikk også med meg at vi burde drepe færre dyr og spise mindre kjøtt. Underlig hva man får med seg når sansene er skjerpet i ren angst.

Hvis det er sånn at vi menn over en viss alder mangler testosteron bringes et naturlig spørsmål på bane. Det dreier seg ikke om hva vi føler i sakens anledning selvsagt. For oss er spørsmålet hva vi skal gjøre med det. Siden det forholder seg slik for min del, tror jeg nok jeg vet svaret. Jeg gjør ingenting. Siden behovet for en ovenfornevnt barbermaskin for de fleste menn i min alder er tilstede, ser vi ihvertfall ikke behovet for mer hår i ræva.

For de som synes det er gøy å klippe seg speilvendt bak, med risiko for de uhell dette kan avstedkomme, kan  det selvsagt være fristende å tilegne seg tilløp til horn i panna, et særdeles utilfredsstillende sexliv (Et gjennomsnittlig samleie for geiter er ca 0,003 sekunder, altså bare littegrann kortere enn for oss, men likevel...), mengder med solid ragg, ikke bare nedentil, og selvsagt en kroppslukt som er vanskelig å beskrive. Hvis dette tiltaler deg er du sannsynligvis blant nedslagsfeltet for de som vrir geitebukkballesvette av pungen til en stakkars bukk (hvem ville hatt en slik jobb forresten)?

Og er du en av disse tilhører du med stor sannsynlighet gruppen av mennesker som mener vi bør drepe færre dyr og spise mindre kjøtt. Samtidig mener du også at vi istedenfor å drepe geitebukken heller jevnlig skal vri svetten av pungen på den. Og da føler jeg faktisk noe. Jeg føler at det er en god ide at du ikke informerer geitebukkene om ditt standpunkt. Det er nemlig veldig trolig at de vil velge å gjøre noe med deg.

Den helsikes Abraham

Den høyaktede Abraham er stamfaren til både kristne, jøder og muslimer. I jødisk skikk er han den som alltid fulgte alle Guds bud, mens Muhammed regnet han som selveste juvelen blant profetene. Fyren aktes av de tre monoteistiske religioner og aner sannsynligvis ikke hva det var slags bråk en tanketom handling i fylla på fest en gang skulle føre til.

Mye hadde vært annerledes om kondomer hadde vært i vanlig handel på Abrahams tid. Underlig å tenke på at et enkelt kondom, eller mangelen på dette skulle utløse det helvete som har eksistert mellom jøder og palestinere i Midt-Østen. Nei gutter, bruk kondom sier nå jeg.

Det hele startet en vakker dag for ca 5000 år siden. Da fant Abraham ut at det var på tide å pakke snippesken. Han følte kanskje ikke han fikk realisert seg selv i tilstrekkelig grad i datidens metropol Ur i Kaldea, en plass i dagens Irak. Han tok med seg familien, og på apostlenes hester red de avgårde, ikke inn i solnedgangen, men til Kanaan, hvor han mente livet ville bli bedre. Vi kan gjerne se han som en typisk lykkejeger. 

Det var imidlertid da han kom til Kanaan, som ligger i den sørlige delen av dagens Syria(antar man), at helvetet startet. Siden han nå engang var så jævla hellig og fulgte alle bud, fant Vårherre ut at han ville teste ut om fyren virkelig var så trofast. Så han ba Abraham om å kutte topplokket av guttungen sin for å bevise at han var tro mot Gud. Abraham syntes ikke noe særlig om dette da han hadde gjeteroppgaver å betro sønnen, og kjerringa Sara dessuten var oppe i 90-årene før han ble født, men du driver ikke å akkorderer med sjefen sånn uten videre selv om det nok var litt av en jobb å befrukte ei dame i så voksen alder. Så han gikk trøstig opp på høyden og lempet guttskarven på en stein og skulle til å skjære hodet av ham (Dette er jaggu blitt populært igjen i dette området). 

Da Gud så at han faktisk hadde tenkt å gjøre som han sa ble han skikkelig rørt og happy sånn om hverandre, så han sa at Abraham skulle slippe å kappe hauet av gutten likevel. Da ble Abraham og sønnen Isak rimeligvis temmelig fornøyde begge to og gikk videre i livet ned fra Tempelhøyden, som jødene senere kalte den. Guttskarven Isak ble jo deres ættefar da han etterhvert giftet seg med Rebekka og fødte unger på løpende band.

Men hvor lenge var Adam i Paris eller deromkring? Hadde det vært så enkelt som dette hadde folk ikke drevet og slåss der nede enda i dag og jeg hadde ikke sittet her en sen kveld og forfattet dette historiske skrift. Nei, saken er at Abraham var en skikkelig ravn etter kvinnfolk. Ikke bare det, han feide jaggu over tjenere også. Slik ville det seg at tjenestejenta Hagar (som helt klart var tjenestevillig) hadde fått en lausunge, han het Ishmail. Til alt overmål var denne gutten født før Isak. Abraham hadde altså unger med kjerringa og privat, en ordning som ikke er uvanlig den dag i dag.

Mens jødene hevder at det var den ektefødte Isak som skulle miste hodet, mener muslimene at det dreide seg om den førstefødte (lausungen) Ishmail som burde bli et hode kortere. Dermed mistet de hodet hele gjengen og begynte å krangle. Selvsagt er den berømmelige høyden dette skjedde på hellig for begge parter i dag (Tempelhøyden) og gjett om de vet å lage helvete av det.

Hadde bare Abraham greid å holde tunga i rette munnen og holdt snurrebassen plassert der den hørte hjemme hadde vi altså ikke hatt den kranglingen enda. Skal du bevare verdensfreden er det med andre ord lurt å starte med å holde buksa igjenknappet til du er kommet hjem fra julebordet. Før du vet ordet av det har du grunnlagt en ny krangel som skal vare til evig tid. Og hvis du ikke synes verdensfred er grunn god nok til ikke å feie over noen til tross for at du er gift, er det mulig kjerringa ikke gir deg særlig fred.

 Og skulle du nå være dum nok til å drite i dette velmente råd, bør du ikke gjøre som Abraham, men heller bruke kondom. Om ikke annet så for å ikke plage oss andre med den 5000-årige krigen dette har til vane å føre til.