tirsdag 1. desember 2015

Hva føler du?

Når spørsmålet -hva føler du nå? bringes på banen får jeg frysninger helt ned på venstre rumpeballe. Dette gjør jeg i likhet med alle menn. Menn stiller ikke slike spørsmål. Bare tanken byr oss imot. Likedan er det når fruen ser på deg og begynner med -jeg føler at... Da får jeg virkelig angst.
Begynner en dame setningen med -jeg føler..., vet du at du snart skal bli kritisert nord og ned. Det er heller ingen mulighet for å forsvare seg. -Jeg føler... trumfer nemlig alt.

Om du som mann forsøker deg på dette trikset går det galt. Om vi spør kjerringene -hva føler du... har du lagt opp til det selv. Nå har du gitt dem fritt frem for virkelig å gi deg så hatten passer. Dette er selvsagt en av grunnene til at vi menn aldri stiller dette spørsmålet. Vi menn blir ofte kritisert for å ikke interessere oss for hva damene føler. Det er selvsagt helt sant. Vi vil ikke høre det, vi vet nemlig svaret. Så lenge det dreier seg om følelser tar vi feil, og spør vi om det får vi høre det.

Så vi skygger unna. Vi vil ikke ta del i føleriet. Det er en form for selvforsvar og helt naturlig. Føleri er en avansert form for å lyve. Det dreier seg om retten til å gi noen dårlig samvittighet under dekke av å avsløre sine innerste, selvsagt ikkediskuterbare, følelser. Det er greit at damer rammer hverandre med dette, men vær så snill å la oss slippe. Det er litt som å gå til tannlegen. -du vil ikke føle noen ting.... sier tannlegen mens boret stikkes inn i gapet på deg. Etterpå er det bare smerte, akkurat som en samtale om følelser.

Følelser medfører bare smerte for menn og vi avskyr det av et godt hjerte. Dermed blir vi beskyldt for å være ufølsomme, å ikke føle noe. Det er naturligvis helt sant. Vi føler ikke, vi gjør! En mann kan spørre en annen mann -hva gjør du? Da begynner en naturlig prosess hvorav vi finner ut om vi har noe mer å snakke om. Spør jeg en annen mann hva han gjør og svaret er -jeg smører meg inn med fuktighetskrem for hudens skyld er svaret uinteressant. Jeg vil allikevel aldri høre det fordi jeg løper skrikende vekk derfra.

I slike stunder kan jeg få en yrende liten følelse likevel. Det er en følelse av hysterisk angst, dette løser jeg selvsagt ved å gjøre noe. Jeg løper altså skrikende avsted i rent selvforsvar. Dette ble aktualisert her om dagen da jeg ved et tilfelle fikk høre noe om siste mote i oslobyen. Det er nemlig slik, iht min informant, at vi menn mister testosteron etter fylte 30 år. Dette kjenner jeg selv ikke noe til idet hårveksten på kroppen virkelig skjøt fart etter at denne alderen ble passert. Når kommer forresten rævhullsbarbermaskinen i salg?

Men altså, min informant er opptatt av dette. Han vil ikke ha mindre testosteron, han vil ha mer. Dermed har han begynt med en ny kur som finnes på markedet, selvsagt til svimlende priser. Det dreier seg om et sekret man utvinner fra testiklene på geitebukker. Jepp. Geitebukkballesvette i konsentrert form smøres på brystet og dermed får du tilført testosteron så det holder. Kanskje han har tenkt å finne opp denne fordømte rævhullsbarbermaskinen?

Jeg tuller ikke. Dette finnes og det finnes mennesker som betaler for, og til og med bruker det. Grunnen til at jeg fikk vite dette var at vedkommende (jeg lar ham være anonym til han selv velger å komme offentlig ut av det skapet) ikke snakket om hva han følte. Da hadde jeg selvsagt løpt skrikende avgårde lenge før han fikk sagt geitebukkballesvette. Siden han startet med å fortelle hva han gjorde, altså hva han smurte seg med, rakk jeg dessverre å høre det før jeg kom  langt nok avgårde. Jeg fikk også med meg at vi burde drepe færre dyr og spise mindre kjøtt. Underlig hva man får med seg når sansene er skjerpet i ren angst.

Hvis det er sånn at vi menn over en viss alder mangler testosteron bringes et naturlig spørsmål på bane. Det dreier seg ikke om hva vi føler i sakens anledning selvsagt. For oss er spørsmålet hva vi skal gjøre med det. Siden det forholder seg slik for min del, tror jeg nok jeg vet svaret. Jeg gjør ingenting. Siden behovet for en ovenfornevnt barbermaskin for de fleste menn i min alder er tilstede, ser vi ihvertfall ikke behovet for mer hår i ræva.

For de som synes det er gøy å klippe seg speilvendt bak, med risiko for de uhell dette kan avstedkomme, kan  det selvsagt være fristende å tilegne seg tilløp til horn i panna, et særdeles utilfredsstillende sexliv (Et gjennomsnittlig samleie for geiter er ca 0,003 sekunder, altså bare littegrann kortere enn for oss, men likevel...), mengder med solid ragg, ikke bare nedentil, og selvsagt en kroppslukt som er vanskelig å beskrive. Hvis dette tiltaler deg er du sannsynligvis blant nedslagsfeltet for de som vrir geitebukkballesvette av pungen til en stakkars bukk (hvem ville hatt en slik jobb forresten)?

Og er du en av disse tilhører du med stor sannsynlighet gruppen av mennesker som mener vi bør drepe færre dyr og spise mindre kjøtt. Samtidig mener du også at vi istedenfor å drepe geitebukken heller jevnlig skal vri svetten av pungen på den. Og da føler jeg faktisk noe. Jeg føler at det er en god ide at du ikke informerer geitebukkene om ditt standpunkt. Det er nemlig veldig trolig at de vil velge å gjøre noe med deg.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar