Å tørke seg bak med venstre hånd

"Du vet ikke hvor høyrehendt du egentlig er før du forsøker å tørke deg i ræva med venstre hånd". Dette er ikke et sitat fra en eller annen vismann som i tidligere tider har produsert onelinere andre først vil lese etter deres død. Dette var det første jeg i min fortvilelse tenkte da jeg satt på do med høyrearmen i gips. Kanskje jeg også huskes som en vis mann når jeg dør. Det er ihvertfall lite snakk om det nå mens jeg lever.

Det er egentlig helt utrolig hvor høyrehendt jeg egentlig er. Med høyre arm i gips har jeg rett og slett kommet til en konklusjon som tilsier at jeg er utrolig nært å ikke fungere i det hele tatt i hverdagen når det plutselig er venstre arm som skal styre showet. Det var såpass plagsomt at jeg på egenhånd vurderte det dithen at det måtte gå an å fjerne gipsen tidlig og heller være forsiktig. Det fungerte fint og avføringen ble plutselig normal igjen. En kjempeordning fant jeg ut før jeg uforvarende kom til å ta litt i med handa. Kortversonen er at ny gips er på plass og ortopeden fikk foreløpig siste ord. Hun var ikke det minste medfølende da hun brakk det på plass igjen. Jeg er overbevist om at hun nøt det hele, sadisten.

Det hjelper i grunn ikke at gipsen er oppfunnet av NASA og er siste skrik på gipsfronten. Den er så lett at den visstnok ikke kjennes, sa de på sykehuset. Mulig det, men den er fortsatt så stiv at det å tørke seg bak ikke er tilrådelig. Fargerik er den også blitt. Velg mellom blå, rød og lilla sa de. De så bare rart på meg da jeg lurte på om den ikke kom i rosa. Forsøker du å tørke deg bak med gipshånda blir den dessverre enda mer fargerik. Ikke hadde ortopeden særlig humor heller. Hun så bare rart på meg da jeg svarte Dr. Oetger på spørsmålet om hvilken fastlege jeg brukte.

Forsøk å dusje med selveste styrehånda i gips. Det er ikke lett skal jeg si. Stadig kommer gipsen i kontakt med vannet idet du automatisk griper etter sjampoen med høyrehånda. Løsningen er å holde gipshånda fast i øvre kant av dusjkabinettet. Da greier man å huske at den ikke skal brukes. Siden jeg snuser, kan jeg ikke lengre sitte i godstolen med en kald øl og ta en pris snus. Dette fordi jeg selvsagt ikke bruker slike hamsterbleier, men ordentlig snus. Det er inn på badet fordi du bare vet hvor mye griseri bruk av venstrehånda i en slik sammenheng genererer.

Det er heller ikke lett å gå på jobb etter å ha fiklet litt på egenhånd med gipsen sånn at man må ha på en ny, slik jeg kom til å gjøre. Allverdens spitord og dårlig humor på min bekostning blir meg til del. Jeg har en lang liste over folk som skal utsettes for min rettferdige vrede i tidens fylde.

Dessuten lukter det noe aldeles forjævlig av en sånn gips etterhvert. Det blir jo fort varmt inne i den og svetten får man ikke vasket av, naturlig nok. Dette medfører at man går rundt med en kroppsdel som lukter som en sjøldau hval et år etter at den ble skyllet på land. Man får rett og slett avsmak for ens egen legemsdel. Problemet er at du ikke kommer unna heller.

Greit nok, så er jeg er kanskje ikke noen god pasient. Å ikke gjøre noe ligger ikke så godt for sånne som meg. Er vel egentlig glad jeg vokste opp i en tid da ADHD ikke var oppfunnet. Da hadde jeg nok vært tungt medisinert i dag. Likevel føler jeg at jeg er brukbar til noe, og til og med verdt å lytte til. Om ikke annet kan man bruke meg som et dårlig eksempel.