Verneplikt og terapi

Da jeg var yngre hadde vi verneplikt i Norge. I dag er forsvaret bare noe de aller færreste får innpass i. Da var det slik at Norge kunne mobilisere opp mot 400.000 mann i en gitt krigssituasjon. Om det var reelt er jeg usikker på, men det var ihvertfall en fin papirtiger om ikke annet. Tanken var selvsagt at man skulle være i stand til å forsvare landet mot en angriper. Da jeg gikk befalsskole i 87/88 het fienden russerne frem til jul. Etter jul kom det ordre fra høyeste hold om at fienden heretter skulle betegnes bare fienden. Den kalde krigen var over.
Så fikk vi tøvær og gode naboer. Alle var snille og konturene av det brukne geværs politikk kom til syne. Nå var alle så snille at vi ikke lengre trengte verneplikt. Verneplikten ble i praksis avskaffet.

Nå var det slik at verneplikten hadde en annen, vel så viktig funksjon, som det å forsvare landet. Tusenvis av snørrvalper, som aldri hadde lært seg å stå opp om morgenen, fikk en brå oppvåkning bokstavelig talt. Der foreldrene hadde sviktet overtok de av oss som var befal. Ingen slinger i valsen her. Opp kl 06.00 og rominspeksjon. Pent redde senger, orden i skap og blankpussede støvler. Et år hvor man faktisk måtte gjøre noe, gå i takt på mer enn ett område. Slett ikke den verste læring for det senere liv.

Noen vil sikkert være uenig med meg i dette, men jeg velger å tro at verneplikten var god læring å ta med seg. Om ikke annet lærte det mange ungdommer at det å gjøre en tjeneste for landet har en funksjon. Om det er avskaffelsen av verneplikten som har skylden vil jeg ikke påstå, men i dag virker det nesten som om alle trenger et års terapi. Her er det selvsagt likestilling mellom kjønnene. Jepp. Vi sliter så voldsomt i livet at vi trenger terapi. Markedet er stort og mangelen på terapeuter følbar.

Vi har de mest utrolige fobier, og alternative løsninger dukker opp over alt. Angst av ulike slag er virkelig in. Da jeg var yngre var angst gjerne knyttet opp til det faktum at jeg bodde på Nesna. Her hadde en underlig bevegelse av ekstremister overtatt styringen av lærerhøgskolen hvor mine foreldre studerte. Vi snakker om AKP-ML. En gjeng med gærninger som virkelig visste å spre skrekk i et sårbart barnesinn. Ikke bare stod medlemmer derfra bak Pompel og Pilt, de prediket virkelig svovel til oss barna som ble utsatt for praksisstudentene fra helvete.

Det som mest sitter igjen er vel løftet en av dem ga om at min far skulle drepes når revolusjonen kom. Pappa var nemlig storborgelig, idet han eide noen mål skog. Til alt hell skulle imidlertid onkel Che og onkel Mao stille opp for meg, snakker om snille karer gitt. AKP-gjengen trente i skogen til en revolusjon som gudsjelov aldri kom, Det gikk bra likevel, selv uten terapi.

I dag har vi nye ting vi er livredde for. Ved hjelp av facebook og lignende har vi plutselig oppdaget at verden er kjempefarlig. Selv om sjansen for å bli sablet ned av en terrorist er mindre enn den er for å bli overfalt av en brødrister med PMS er vi livredde. Ved hjelp av sosiale medier dyrker vi angsten så vi virkelig kan være på tå hev.

Likevel er det verre ting enn noen gærninger fra IS eller hjemlige nynaziaster har jeg forstått. IS har enda ikke fått oss til å løpe ned dørene hos diverse terapeuter. Det som virkelig skremmer oss er om vi ikke ser helt ut som vi burde. Bildet av det perfekte (les finnes ikke) ansikt fører til at damer i sin beste alder legger ut den ene selfien etter den andre hvor målet ser ut til å være å ha øyne større enn en ku, mens verandaleppene får ei gås til å rødme av skam. Ellers utmerket utseende damer legger altså ut bilder på nett som gjør at jeg selv føler behov for terapi, de ser nemlig mer skremmende ut enn en ISgærning med bombevest.

Yngre utgaver av arten er så misfornøyde med kroppene sine at plastisk kirurgi er blitt en vekstindustri. Siden ingen selvsagt greier å oppnå illusjonen om det perfekte utseende må de gå til terapi. Når de omsider har fått orden på hodet oppdager de selvsagt at de ser utrolig dumme ut og må ha mer plastisk kirurgi for å bli kvitt det merkverdige trynet de betalte i dyre dommer for. Enten må vi utdanne flere terapeuter og plastiske kirurger, eller så er det på tide å gjeninnføre verneplikten.