tirsdag 31. januar 2017

Ishockey

Jeg har forsøkt å se på ishockey. Denne sporten hvor man ratter rundt i 200 km/t med kniver under beina på glatt is. Jeg skal være ærlig og innrømme at jeg ikke forsto så mye utover at det dreier seg om å få pucken inn i motstanderens mål oftere enn motstanderen får til det samme i ditt lags mål. Så langt alt vel.Det er mange begreper inne i bildet. Disse forstår jeg ingenting av, icing feks. Men uavhengig av ulike begreper som kontrollerer spillets gang er det til syvende og sist det laget som scorer mest som vinner.

Jeg har forsøkt å følge med, men må bare erkjenne at mine øyne på ingen som helst måte greier å henge med på den fordømte pucken. Den beveger seg så fort at før jeg har blunket er den på andre siden av banen. Plutselig er det mål, noe du får vite når det ene laget jubler mens de andre er sure. Etterpå får du se det hele i sakte film om du er heldig.

Underveis skjer det masse du ikke forstår, mye fordi du ikke greier å se hvor pucken er. Jeg regner med at spillerne har en viss oversikt over den siden de greier å treffe den med kølla. Mens alt skjer i full fart, og du strever med å følge med, skjer det noe rart. Plutselig ryker to spillere opp og slåss. Hvorfor er det ikke så greit å vite siden det hele skjer så fort. Uansett er slåsskampen et faktum.

Gutta hiver av seg både hjelm og hansker og ryker i hop mens de stadig ramler omkull, det er ikke så greit å bryte og bokse med skøyter selvsagt. Det er her jeg lurer på noe. Nå er jeg en godt voksen mann og forlengst ferdig med ungdomstidens slåssing. Skulle noen slå meg ville jeg selvsagt meldt dette til politiet og vedkommende ville måtte svare for seg i retten, Slik er det ikke i ishockey.

Her kan de sette i gang direkte voldsbruk nesten uten konsekvenser. Det eneste som skjer er at de får et par minutter i fryseboksen, det er sikkert derfor de er så godt kledd. Det er som regel temmelig kaldt i en fryseboks. De hamrer løs på hverandre mens en dommer forsøker å skille dem, som regel uten å lykkes helt. Så skjer noe enda merkeligere. Vi må jo formode at de to som sloss har en eller annen grunn til dette, selv om vi andre ikke skjønner hvorfor. Men for dem må det jo være noe som rettferdiggjør voldshandlingene.

Det merkelige er at de andre spillerne på de respektive lag plutselig blir uvenner. Så langt har de ikke vært en del av det, som jeg kan se, men det faktum at to stykker sloss, fører gjerne til at hele gjengen hiver fra seg hansker og hjelmer. Masseslagsmålet er et faktum. Dagen etter nevnes dette ikke med et ord i media. Kun resultatet av kampen nevnes før man turer videre til andre viktige nyheter.

Hadde 10 stykker røket opp og slåss midt på Karl Johan hadde politiet vært på pletten i løpet av kort tid. Slåsskjempene ville havnet i varetekt og det ville blitt opprettet sak mot de deltakende. Disse ville risikert bøter for forstyrrelse av offentlig ro og orden for ikke å snakke om fengsel for voldsbruk. Erstatning for skader de måtte ha påført kommer på toppen. Gjett om dette hadde vært førstesideoppslag i media?

I ishockey er dette ikke en problemstilling. Her kan man hive seg ut i de rene voldsorgier, gjerne med barn på tribunen, og dette uten andre konsekvenser enn en tominutters utvisning. det verste er imidlertid noe helt annet. La oss nå si at jeg, mot formodning, sto på to skøyter og ble angrepet av en sint fyr kledd som jeg. Altså med hjelm, visir, skøyter, kølle og hansker. Hvis jeg nå først skulle blitt angrepet var jo det siste jeg ville gjort å hive av meg hjelm og visir og slik risikert skader.

Den andre fyren kunne heller fått gi meg en real knyttneve, uten hanske, rett i hjelmen. Deretter kunne han tuslet på legevakten med brukket hånd, jeg hadde da hjelm på. Skulle han unnlate å skade hånda på hjelmen min ville jeg selvsagt forsvart meg. Ikke med å ødelegge min egen hånd, hvorfor skulle jeg det? Jeg har da en kølle å slå med. Jeg hadde selvsagt knallet den i pappen på ham, evt gitt ham et kne i pungen, før jeg snudde meg og stakk av.

Ingen rett i verden ville straffet meg for å slå en voldelig fyr som angriper meg på gata, mens tusener ser på. Om jeg kakket ham i hodet var det selvsagt i selvforsvar. Et ballespark ville fint gått inn under det man kaller rimelig maktbruk i selvforsvar. Så ikke på en ishockeybane. Hadde jeg gjort det eneste riktige, nemlig forsvart meg med de midler jeg hadde tilgjengelig, hadde jeg blitt sendt ut av banen i betydelig mer enn to minutter. Jeg hadde sannsynligvis blitt nektet å spille mer ishockey. På toppen av det hele ville jeg blitt hengt ut i media som en gærning som slår folk med kølle. Jeg hadde sikkert mistet retten til å spille ishockey på livstid. Selvsagt hadde jeg havnet under tiltale og havnet i fengsel for alt jeg vet.

Men det er helt greit å slå hverandre helseløs i gjengslagsmål når man spiller hockey. Publikum jubler til og med. Jeg har til og med en kjenning som er politi. Han erkjenner åpent at han ser på dette uten å gripe inn. Nei, jeg forstår ikke helt denne idretten. Kanskje skal jeg gå på kamp en gang istedenfor å se det på TV? Alle sier det er veldig gøy.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar