Salige er de som tørster....

"Salige er de som sørger, for de skal trøstes". Slik lyder det i Bergprekenen 5.4, og vi skjønner allerede her at Jesus hadde omtanke for fremtidige Liverpooltilhengere og kjøpere av franske biler. Han brydde seg åpenbart om de mest enfoldige blant oss. Han kunne kanskje like gjerne sagt "salige er treskallene, for de skal ikke drukne", det ville vel betydd omtrent det samme. 

"Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!" Jepp.- Dette finner du også i Bibelen, nærmere bestemt Salomos ordspråk 31.16. Det finnes med andre ord trøst å få. Den som er bedrøvet i sjelen er gjerne sørgende, noe mange er/har vært, og dermed berettiget vin. Mengden er ikke nærmere angitt, så jeg regner med at dette er noe man selv avgjør.

Når er man sin undergang nær? dette beskrives ikke tydelig og det åpner derfor for tolkning. En følelse av at det går skeis kan oppleves som undergang god nok og dermed kvalifisere til en konjak eller to. Dersom du går gjennom en jernbaneundergang ser jeg heller ingen grunn til å spytte i glasset.

Paulus slo også et slag for de edle dråper som kommer fra vinrankene."Drikk ikke lenger bare vann, men nyt litt vin for din mave og dine jevnlige sykdommer", slo han fast i Timoteus 5.23 i et brev til en venn som led av sykdom.

Det finnes med andre ord mange gode grunner til å nyte et glass eller to.

Om man lurer på hva all denne drikkingen kan føre til, kan man slå opp i salmene 104.15:"Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte." Vi ser altså at også utseendet forbedres med tilstrekkelige mengder vin, dog påpekes det at man nok bør spise noe også. Med andre ord bør man ikke drikke på tom mage. Ellers er det jo mye godt vett i det gamle ordtaket; "Du skal ikke drikke mer enn du er i stand til å løfte". Gjør man det vil man fort kunne oppleve at knærne bøyer svakt bakover. Da har du drukket for mye.

Bibelen oppfordrer, som vi ser, til nær sagt uhemmet drikking. Da er det underlig at det fra mennesker i Norge, fra tiden før denne boka fikk innpass i vår kultur, kommer advarende pekefingre. Følgende finner du i Håvamål: "Mjødbegeret skal du tømme,men hold måte med drikk, tal det som trengs eller kalle det uskikk vil ingen gjøre om du så går tidlig til sengs." De drev altså ikke bare med voldtekter og fyll, gamlegutta.

Min oppvekst i ei lita bygd, som lå under for tunge religiøse dogmer, lærte meg mangt om all galskapen alkohol og dans kunne føre til. Man burde knapt nok drikke vann, mens predikanter advarte mot stående samleie da dette kunne føre til dans. Underlig er det da at selveste Bibelen beskriver slik festkultur mens våre bedrukne forfedre prediker måtehold. Nå skal det nok sies at gutta for 1000 år siden nok kunne ta seg en fest eller to, gjerne på rad, også. Likevel var der ingen heder i å være alkoholisert, noe som heller ikke Bibelen forfekter.

God helg når den tid kommer, nyt god mat og gjerne drikke, men lytt til visdommen i våre forfedres diktning "Mye øl og sterkt å drikke gavner ingen norrøn mann, under rusen er han ikke herre over sin forstand". Moralen er at vi bør nyte med vett og forstand, og i dette er det vel vanskelig å være uenig?