Det å sitte i sola kan være utrolig behagelig. Å sitte med en god bok og kjenne varmen bre seg i kroppen, mens man nipper til en iskald drikk er ren luksus. Blir det for varmt, kan man bare gå inn og kjøle seg ned litt før man igjen setter seg i naturens egen badstu og bare slapper totalt av. Dette er noe jeg har lært å sette pris på og gjerne gjør når været tillater det.. De siste dagene har været tillatt nettopp dette og ingen plasser er bedre egnet til soling enn hjemme når været en sjelden gang gir oss sydenstemning og innsektene av en eller annen grunn holder seg unna.
Man skulle tro at vi kunne unne andre å nyte livet i sola en sjelden gang, slik er det imidlertid ikke. "Legg deg på magen og sol den andre siden", lyder det fra overkommandoen. Fruen mener det er viktig å sole begge sider må vite. Hva er egentlig vitsen? Hvorfor i all verden skal jeg sole meg på den andre siden? Jeg er jo stort sett på denne siden og gir vel blanke i hvordan ryggen ser ut. Jeg ser den jo aldri likevel. Argumentasjonen går på at det ser penere ut når man er jevnt brun overalt. Hva er nå vitsen med det egentlig? Skulle dette vært et gyldig argument forutsatte det vel at man faktisk går naken rundt og viser seg frem slik at alle kan se hvor jevnt brun man er.
Nå er nå engang klimaet her vi lever av en slik natur at om det er sol en sjelden gang, benytter vi sjansen til å grille oss litt. Deretter er det stort sett regn og kaldt og ingen skal fortelle meg at det er greit å gå rundt i badebukse på storsenteret i byen for å vise hvor brun man er på begge sider. Når det er sol, soler man seg, ellers har man klærne på og ingen andre enn fruen får gleden av å se hvor jevnt brun jeg måtte være. Det er også slik at når man stiller sitt legeme til skue i ekteskapet er det gjerne andre ting enn brunfargen man er opptatt av. Det som da kan skje har lite og ingenting med hudfargen å gjøre heldigvis.
Jeg nyter altså sola av en grunn. Jeg liker at det er varmt, ferdig med det! Slik er det med mange menn, noe som gjør oss vesensforskjellig fra damer. Vi liker rett og slett å kose oss i varmen og er mindre opptatt av å bli brune. Damer er derimot veldig opptatte av fargen. Selv våre mannlige svarte venner soler seg, Jeg tror ikke noen med vettet i behold vil tro at en svart mann fra Gambia som setter seg i godstolen i sola med en kald øl og en god bok, har noen som helst ide om at det er viktig å sole seg jevnt. Han setter seg altså i sola med det samme utgangspunkt som meg, han vil kose seg i varmen og gir blaffen i for og baksiden. Om fruen hans kom ut og mumlet noe om viktigheten av å bli jevnt brun, ville han trodd hun hadde fått solstikk.
Likevel har altså våre norske fruer en tendens til å tro at det for oss er viktig å bli brun. Jeg nærer ingen illusjoner hva mitt utseende angår. Jeg ser nå engang ut som Vårherre ville det da jeg ble skapt. Selv er jeg relativt fornøyd og tenker ikke på noen som helst måte endre utseendet. Sitter jeg i sola og slik blir brun på den siden jeg mest oppholder meg, altså fremsiden, blir jeg nå engang brun der. Det er ikke tilsiktet, det bare blir sånn. Jeg liker ikke å ligge på magen og lese, altså lar jeg være. Dette medfører at jeg ikke blir brun på ryggen. Hadde Vårherre villet at jeg skulle vært jevnt brun, hadde han latt meg bli født i et land hvor man er jevnt brune, eventuelt skapt meg slik at jeg likte å ligge på magen.
Vi ser med andre ord at det er skremmende kort vei fra soling på begge sider, med den hensikt å endre farge, til plastisk kirurgi, som jo handler om at man er misfornøyde med det Herren skapte og mener det er rett å endre det. Når vi i dag er så opptatte av å minske kroppsfokuset, forekommer det meg også merkelig at dette ikke gjelder det faktum at vi engang er født med den hudfargen vi har. Jeg kan til og med finne på noe så merkelig som å sitte i sola med klær på. Da er det også galt, fordi jeg da ikke blir brun.
Nå begynner vi å komme til kjernen i det hele. Soling er for meg noe som har med kos å gjøre. Jeg koser meg rett og slett i sola. Grunnen til at jeg tar av meg klær i sola er at det fort blir for varmt med klær på. Dessuten er det deilig å kjenne sval vind kjøle mitt nakne legeme i godstolen på verandaen. Motivasjonen er utelukkende denne kosen. Det at jeg blir brun er en naturlig konsekvens av en handling, og slik ikke noe jeg ser noen grunn til å påvirke i og med at jeg nå en gang er relativt fornøyd med hvordan jeg er skapt.
Selv kritiserer jeg ingen som soler både mage og rygg. Kjør på for min del! Det kunne ikke falle meg inn å fortelle noen at de skal sole deg sånn eller slik. Sol deg akkurat sånn du vil sier nå jeg. Men de av oss som altså er så tolerante at vi aksepterer at andre soler seg som de vil, skal ikke tilkjennes den samme rett. Det er urettferdig det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar