Cogito ergo sum

Rene Descartes regnes som den moderne filosofis far. Han trippet rundt omkring i Europa på 1600-tallet og grublet over mangt og mye. Han grunnet på det, og fant at ingenting kan betviles utenom det at en faktisk tviler. Av dette utledet han den læresetningen som ses på som selve grunnprinsippet for all filosofi; Cogito ergo sum, jeg tenker altså er jeg.

I dagens samfunn virker det som om tenkningen ikke alltid er det man mest gjør bruk av. Descartes første regel er at man ikke skal holde for sant noe man ikke klart erkjenner er det. Her ser vi at dagens politikere slett ikke hadde fått godkjent i Descartes` skole. Folk flest, altså de som i bunn og grunn driter i politikere, spesielt under valgkampen, forsøker med vekslende resultat å holde fast ved denne læresetningen. De fleste ender uansett opp med å erkjenne som faktum at det at vi tenker, faktisk er et uomtvistelig bevis for vår eksistens.

De senere år ser det imidlertid ut som om gamle Renes grunnprinsipp utfordres av en ny, bygd på samme lest, idet vi ikke lengre bruker for mye tid på å tenke i vårt dagligliv som er preget av tilværelsens uutholdelige letthet. Det er ikke lett å leve i verdens rikeste og kanskje mest velfungerende land. Vi har etterhvert blitt så mette at vi har blitt kraftig irriterte. Når vi går trett over å klage over hvor ille det er, må vi finne på noe nytt. Derfor ser vi etter nye ting vi kan irritere oss over. Vi finner fort at det alltid er noe å bli krenket av. Grunnprinsippet for dagens filosofi ser ut til å endre seg til; jeg krenkes, altså er jeg.

Alt er nå offer for en vurdering om vi kan la oss krenke over det som til enhver tid sies eller gjøres. Den politiske korrekthet danner grunnlaget for all dannelse. Det anses totalt udannet å si noe som ikke vurderes politisk korrekt. Uansett hvor man står politisk, har man selvsagt sin egen oppfatning av hva som er politisk korrekt. Selv de som mener deres eksistens avhenger av å være politisk ukorrekt, tenner til når de kan irritere seg over noe de mener krenker deres rett til å krenke andre.
Dette leder oss selvsagt videre til å finne betegnelser som er egnet til å krenke alle, en vrien oppgave må det innrømmes, men man kvier seg ikke, om enn oppgaven synes umulig.

La oss ta for oss raser. For noen vil bare den blotte erkjennelse av at ordet rase finnes, være nok til å føre til alvorlig kortslutning i sentralnervesystemet, mens atter andre igjen blir rasende om man ikke benytter de mest støtende karakteristikker de kan finne på. Før i tiden omtalte vi svarte mennesker, de kom fra Afrika, som negre. En fryktelig gammeldags betegnelse, både geografisk og etnisk i det det nevnte kontinent inneholder de fleste avskygninger av menneskerasens fargerikhet. Under mottoet"ja til et fargerikt kjøleskap" finner vi nye benevnelser, egnet til å krenke alle.
Vi bruker heller en betegnelse som både vil integrere de nevnte og gi dem som er avhengige av karakteristikker noe. La oss kalle negre for Sortlendinger. De kan stolt si de er fra Sortland, og slik fremstå som velintegrerte, samtidig som noen finner glede over å kunne gi deres rasesærtrekk et navn. En slik betegnelse ville gledet min gamle instruktør på befalsskolen i -87. Han var tydelig i sin uttalelse da han frimodig ytret:"Jeg bryr meg ikke om dere er svarte, hvite, røde eller gule. For meg er dere alle avskum"! En sann menneskevenn.

I dypeste respekt for den samiske befolkning, unngår vi heretter å omtale Lappugla som nettopp det. En mer korrekt betegnelse vil være urbefolkningsugla. Jeg er overbevist om at den omtalte ugla støtter oss i dette, stigmatisert blant ugler som den jo har vært. Ordet lapp, legger vi dødt og bruker det kun som titulering på selveste sametingspresidenten. Han omtales heretter som Laptop.

Kortnebbgås er ikke bra. Gåsa med det beskjedne snyteskaft skal ikke lide som mobbeoffer av sine mer velutstyrte medgjess. Alle gjess kaller vi rett og slett gjess, dermed unngår vi et uheldig fokus på nebbet. Mer langnebbete utgaver av arten har heller ikke noen grunn til å være nebbete, mens de med kort nebb slipper å henge med nebbet. Og når vi er inne på dette med lengde. Våre kortvokste venner har ofte blitt omtalt som dverger, en svært uheldig benevnelse, og selvsagt fryktelig krenkende. Vi vil heretter bruke betegnelsen -"personer med en alvorlig vertikal problemstilling". For ekstra lange utgaver av arten menneske, vil dette også fungere. Dermed vil de korte og de lange i snitt være som de fleste av oss andre.

I vissheten om at det også finnes mennesker som lar seg krenke på selv tegneseriefigurers vegne, tar vi med IS-gutta i samme rennet, de er jo tegneseriefigurer gode som noen. Dermed vil en norsk tegneseriefigur, som reiser til Syria for å kjempe for kalifatet betegnes konvertittentei. Nazigutta liker jo å hilse med et trivelig Heil. Siden de åpenbart ikke er mer enn 99% heile i toppen, kaller vi dem heller for Ikkeheile i det heile tatt.

Vi skal ikke omtale medlemmer av Humanetisk samfunn som vantro eller ikketroende. De er da troende til hva som helst som alle andre. De tror sterkt på ingenting, dermed kan de umulig kunne krenkes av salmer eller Jesus i skolen. Hvordan kan man la seg krenke av ingenting?
Dermed kaller vi dem ingenting. Det må de kunne leve med.

Alle fundamentalister, om de nå kaller seg kristne, muslimske, jødiske eller fandens oldemor, kaller vi rett og slett for gærninger. De er faktisk de eneste vi med rette, og i enhver sammenheng bør krenke så ofte og så mye vi kan. Når de blir lei av å la seg krenke vil de rett og slett gi opp surkingen og sprengingen av seg selv, og heller begynne med noe mer fornuftig.

Jeg tør selvsagt ikke komme inn på feminister, i vissheten om at det er en liten forskjell på terrorister og feminister med PMS. Man kan faktisk forhandle med terrorister. Men jeg unnlater å gå videre på dette sporet av frykt for konsekvensene.

Om rødstrømpene får av seg strømpene, liker vi dem straks bedre. Gærne IS-gutter kan heller begynne å spise bacon idet all statistikk viser at folk som spiser bacon i mindre grad er tilbøyelige til å sprenge seg selv i lufta. Nazigutta består stort sett av gutter med vanskelig forhold til egen seksualitet. De roer seg nok bare vi får dem til å komme ut av skapet.

Om vi krenker mer og surker mindre skal dere se verden blir et langt bedre sted å leve. Om jeg nå har glemt noen som burde krenkes, beklager jeg selvsagt dette

Tannlegeskrekk

Jeg satt i en tannlegestol her om dagen. Det er alltid en skjelsettende opplevelse for en med en oppvekst hvor nettopp tannleger, sammen med barnetvserien Pompel og Pilt, har dannet bakteppet for en sammenhengende serie av fryktelige mareritt, som har fortsatt helt inn i godt voksen alder. Jeg tenkte med meg selv; om jeg satt med valget mellom en ny fylling eller å nappe hårene av pungen ett for ett med pinsett, hadde nok pornopung virket fristende.

Det starter allerede når meldingen tikker inn på mobilen om morgenen. Der blir du påminnet om at det er på tide å forberede seg til å få dommen effektuert. Man blir bedt om å gjøre sin sjel klar for evigheten og innvilges et siste måltid (puss tennene godt etterpå), før man selv må starte vandringen mot Golgata med korset på ryggen. Det skrives riktignok på en litt annen måte, har du husket timen og smilefjes, men betydningen er ikke til å ta feil av. Golgata er for anledningen i Narvik, men føles slående lik. Korset du bærer er vissheten om at du i tillegg må betale for din egen henrettelse.

Vel inne hos bøddelen skjer det samme hver gang. Jeg skjærer rett inn og til høyre. Damen bak disken hilser i forbifarten hyggelig før hun kjenner meg igjen og får et verdig, medfølende uttrykk i ansiktet. Jeg går inn på det lille avlukket hvor frokosten ejakuleres bakveien i flytende form rett i skåla. Angstmage er faktisk betydelig verre enn magen kan være selv etter flere konjak en fredagskveld. Uten tanke på hvem som kommer etter meg, eller sitter på dødens forkammer/venteværelset lar jeg døra stå åpen etter meg. Enhver odør er bedre enn det du opplever hos tannlegen.

Man blir alltid sittende der lenge. Det føles ihvertfall slik. det er som om det er lagt inn tid til riktig å oppleve at livet passerer i revy i sakte film. Man får virkelig gnidd inn alle pinligheter man har forårsaket opp gjennom årene på en slik måte at man faktisk begynner å ta inn over seg det syndige liv man har levd og at den skjærsilden som venter, ikke bare er fortjent, men skal vare lenge. Tidligere kjærester, og folk man har vært på kant med står, liksom opphøyet i et tåkete skjær, og messer i kor - Korsfest, korsfest...

Det er sannelig ikke mye lykkefølelse en stakkar med tannlegeskrekk kjenner på der man sitter. Gi meg en ærlig strekkbenk, knip av meg fingrene med tang, waterboarding, hele pakka, bring it on! Bare spar meg for denne formen for tortur. Vårherre straffet oss for vår syndige livsførsel ved å ofre sin sønn på korset. Siden våre kollektive synder slik ble tilgitt undres jeg fortsatt over hvorfor Han lar oss få tenner. Vi fødes tannløse og går gjerne i graven på samme måte. Hva i all verden er i veien med et bra gebiss? Mitt tause spørsmål slynges ut i evigheten, men ingen svarer.

Før du vet ordet av det, står han der. La oss kalle han Trygve. Han hilser riktig hyggelig. Det er nesten slik at du ikke legger merke til den sorte hetten og den digre tveeggete øksa han holder i hånden. Han har på seg en blå drakt, den ser steril og fin ut. Øyeblikkelig får du assosiasjoner til millenniumserien Menn som hater kvinner, og scenen i kjelleren. Du kjenner et øyeblikk på et intenst ønske om å få oppleve din egen obduksjon. Så lett slipper man imidlertid ikke. Det bærer inn på kontoret. Trygve selv forsvinner. Han går sikkert inn på pauserommet og ler så hoggtennene vokser, mens han biter seg i leppen og nyter å suge inn sitt eget blod.

Inne på tannlegekontoret skal det tas røntgenbilder. "Det er ikke farlig, du kjenner det ikke" bedyrer tannlegeassistenten. Selv går han ut og trykker på knappen, mens du sitter der og får forplantningsorganene omstokket av de livsfarlige røntgenstrålene. En stakkars pasient utsettes med andre ord for enda mer fare, mens tannlegene selv gjemmer seg bak døra. Yrkesetikk fra helvete spør du meg.

Trygve kommer inn og ber deg legge deg tilbake og slappe av. Takke fan for avslapping. Stolen er ikke akkurat designet for å slappe av, men hvilket valg har du der du ligger på ryggen, prisgitt en mann med tilgang på mengder av sylskarpe gjenstander i umiddelbar nærhet? Det er som å bli buret inne i et amerikansk fengsel og havne på cella sammen med en muskuløs fyr på 2 meter og 140 kg. Når han presenterer seg med et lystent "My name is Ben, Bend Over", er det bare å bøye seg frem, bite i puta og ta det som en mann. Du har lite valg, din skjebne hviler nå i hendene på en sadist, som har viet sitt liv til å påføre andre mennesker smerte.

Hvordan skal man kunne stole på et menneske som lyver deg rett opp i ansiktet der han smilende forteller at dette skal gå fint, du vil ikke kjenne noen ting, mens han gjør klar en sprøyte? Jeg har vært utsatt for coloskopi. Der er de i det minste litt ærligere når de sier: "Dette kan oppleves litt ubehagelig", LITT????
Trygve er en sadist. Han liker seg der han står og er herre over din tilværelse her og nå.

Han tar på seg et munnbind, for å skjule gliset, bøyer seg frem og pirker i kjeften på deg. Du er stålsatt, hver muskel er spent til bristepunktet. All din konsentrasjon er viet til å få det gjort. Lenge har du mobilisert for å greie påkjenningen. Du har bedt, fastet og tømt deg alle veier for å makte å utstå torturen. Du er klar. Du står på en måte utenfor din egen kropp. Viljen har beseiret materien. La jævelen bore ivei, jeg er klar.

Sa jeg at fyren er en sadist? Han retter seg opp, kikker vitende på klokka og greier nesten å skjule triumfen når han sier at dette vil ta lengre tid enn han har til rådighet. Nå har jeg fått ny time om en måned, det er noe med en bro. Det vil uansett ikke bli noen bro mellom mitt og Trygves forhold. Nå venter en måned med løs mage i vissheten om at jeg skal gå gjennom det samme på nytt.

Norske verdier

Jeg er norsk, og som sådan opptatt av norske verdier. Ingenting er som norske verdier. Siden jeg er kristen er jeg også svært opptatt av at norske verdier bør henge sammen med kristendom, her har vi tross alt over 1000 års historie å ivareta, dette kommer jeg tilbake til. Når sant skal sies, er jeg egentlig ikke særlig opptatt av dette. Jeg er vel sånn brukbart oppdratt og kan praktisere alminnelig folkeskikk på en god dag, ihvertfall når jeg går inn for det. Det er bare det at temaet norske verdier har tatt litt av i årets valgkamp.

Jeg synes jo verdier, spesielt norske, høres kjempefint ut. Jeg er imidlertid svært usikker på hva det egentlig er. Kan det ha noe med mat å gjøre? Da jeg var liten var grøt på lørdag udiskutabelt. Dette var noe man bare ikke køddet med. Likedan var det faste rutiner på fredagskvelden. Det ble etablert en ny norsk fredagskveldverdi som het pizza da jeg var liten. Fra det store utland kom pizza inn i det norske hjem og ble en norsk verdi god som noen. De senere år har vår italiensk/norske matverdi blitt utfordret fra et annet utland. Nå er fredagstaco en rotekte norsk fredagskveldsverdi på matfronten, denne gang er det Mexico som er premissleverandør.

Idrett er en annen norsk verdi. Vi har jo den ekte, rotnorske skisporten. Dere vet, den med rene utøvere med sunn moral, selveste inbegrepet på norske verdier. Vi har selvsagt ikke noe til overs for doping, hvem har vel det? Derfor har vi sett litt gjennom fingrene med diverse fridrettutøvere, vektløftere og slike som ble tatt. Disse idrettene kan jo neppe representere norske verdier. Etter noen uheldige episoder har en del av befolkningen valgt å nyansere sitt syn på skisporten som leverandør av norske verdier, mens andre har sementert sitt syn på skisporten som uskyldig uthengt, og dermed en god representant for norske verdier likevel. Uten at jeg tar stilling til hva som er riktig her, er det vel mulig å anta at ihvertfall noen vil mene at skisporten ikke lengre representerer gode norske verdier.

For noen år siden var Drillos verdige utøvere av en idrett som viste frem noe av det beste av norske verdier, fullt på høyde med det beste i utlandet. Et samhandlende lag viste for allverden at den norske samarbeidsmodellen og organiseringen fra et lite, men verdibasert land, kunne spise kirsebær med de store. Ja, vi tar damelandslaget med i samme rennet. De vant både VM og EM, selv om de nok gikk under radaren idet gutta nå engang stjal oppmerksomheten til tross for at de egentlig aldri vant noe som helst annet en en svært god plassering på rankingen. Dermed krasjet plutselig vår norske likestillingsverdi samtidig. Det skulle tatt seg ut om damefotball ble estimert like mye som gutta. I dag er det ikke så mange som nevner den norske fotballmodellen som noe vi forbinder med gode, norske verdier.

Også behandlingen av homofile har blitt omtalt som en norsk verdi. Siden vi i 1972 valgte å avkriminalisere dype løp i bakrommet, for å låne fotballterminologi, har våre homofile venner etterhvert blitt et fargerikt innslag med sine parader. Dette har vært et fantastisk skue, ihvertfall inntil årets Prideparade i Kristiansand. Politiet fikk plutselig ikke stille i uniform i paraden, mens ordførerne sørpå nektet å heise regnbueflagget. Til og med den greie lederen av Krf var litt opptatt og ville ikke helt ta stilling her. Uansett falt verdien av denne norske verdien en smule etter dette.

Men tilbake til kristendommen da. Her har vi ihvertfall mange gode, norske verdier å føre videre. Vi vet jo fra Bibelen at lesbiske ikke utgjør et problem. Det står ingenting om at to kvinner ikke kan elske, for ikke å si elske med hverandre. Da må vi regne med at dette er innafor. Det stiller seg annerledes med gutta. Tukler de med hverandres edlere deler skal de drepes, kort og enkelt. Bibelen er tydelig her. Ikke mindre enn syv plasser i Bibelen klargjøres dette. Nøyaktig like mange ganger sier boka hva som skjer om vi spiser reker og andre skalldyr. En vederstyggelighet, må vite! Hvis vi alle enes om å ta avstand fra å spise reker, kan jeg leve med at det er en norsk verdi å synes homofile ekteskap er en synd.

Innvandrere utfordrer våre norske verdier mener enkelte politikere, mens andre mener de beriker og utvikler de samme verdier. Bibelen er ihvertfall forbilledlig i sitt syn på innvandring. I 2. Mosebok 22.21 forskrives det dødsstraff for den som plager innvandrere. Selv er jeg imot dødsstraff, men kanskje kan enkelte av våre folkevalgte muligens ha godt av å bli tilsnakket av en biskop, eller ihvertfall en sokneprest? Om vi leser 5. Mosebok 22.23 blir kanskje flere overbevist om at ikke alle norske verdier bør tas fra Skriften. Her beskrives som kjent dødsstraff for damer som er så uforsiktige at de lar seg voldta i byer.

Om jeg skulle slite litt økonomisk, er det jo greit at 2. Mosebok 21.7 forklarer meg reglene for hvordan jeg selger mine døtre. Jeg kjenner ikke markedsprisen for tenåringer nordfra, men her er det åpenbart muligheter skal vi tro Bibelen. Om nå min eldste, som er en gutt, velger å ikke høre etter hva jeg sier, er det også grei skuring. I 2. Mosebok 21.18 får jeg en lettfattelig klargjøring av hvordan jeg best steiner ham til døde (Øyvind. Du er herved advart)!

Kanskje er det best å ikke trekke religion inn i diskusjonen. Når alt kommer til alt er vår kristne religion egentlig bare et sett med regler fra Midtøsten. Jesus kunne gått i ett med flokken av gærne ISkrigere utseendemessig. For meg betyr den uansett mye. Jeg velger imidlertid å ikke prøve og pålegge andre min tros regler, og lever bra med det. Hver får kose seg med sin religion i fred og fordragelighet for min del. Vær likevel så inderlig snill å ikke prakk den på andre. Det er med religion som med et kjønnsorgan. Alle har det og alle har rett til å kose seg med det for seg selv i sitt lønnkammer. Men trekk det ikke frem i offentlighet, og ihvertfall ikke vis det til barn. Det burde være enkle regler.

Kanskje er det greit at vi slår oss til ro med at vi har det ganske fint her i landet? Fremtidsutsiktene er faktisk bedre for oss en de fleste andre land i verden, skal vi tro utenlandske eksperter fra land vi liker å sammenligne oss med. Kanskje skal vi ikke være så fryktelig snare med å definere noe som norsk eller ikke. De fleste av oss trenger ikke definere disse verdiene, vi er stort sett enige likevel Når vi koker det ned er det vel egentlig langt mer som fører oss sammen enn som skiller oss.